Cloroform: All-Scars

For ett år siden fikk mange av oss bakoversveis av debut CD-en til den Stavanger-baserte komponisten og keyboardisten John Erik Kaada - "Cloroform". Nå har trioen hans like godt skifta navn til Cloroform, blitt enda mer giftig og har tatt nok et steg videre på en svært spennende og original vei.



Som sist består trioen, foruten sjefen på keyboards og som samplingansvarlig, av Børge Fjordheim på trommer og Øyvind Storesund på både akustisk og elektrisk bass. Trioen har tydeligvis jobba mye sammen og har i enda større grad enn i fjor funnet fram til sitt eget musikalske språk.

Det språket henter impulser fra det meste som finnes innenfor moderne musikk-kultur, det være seg heavy metal, frijazz, funk, industri-rock (er det noe som heter det? Jada, Einstürzende Neubauten, f.eks. -Red), fusion osv. I tillegg blir sampling brukt som en integrert del av uttrykket på et vis som jeg sjelden har opplevd tidligere. Når så det humoristiske aspektet også har fått en sentral plass, så har Cloroform greid å skape noe helt eget. Det er ikke mange andre som har satt av godt og vel 10 minutter til en uakompagnert tenniskamp på slutten av fonogrammene sine, for å si det sånn!

Sjefen er så utvilsomt John Erik Kaada. Dette er en mann med en fantasi og en evne til å omsette den til musikk som det er svært få som er i besittelse av og som vi kommer til å få enormt mye glede av i åra som kommer. Fjordheim og Storesund er tydelige sjelsfrender, og har ingen problemer med å følge Kaada og hans ideer og innfall - ikke bare følge forresten, men også videreutvikle og utfordre.

Cloroform kommer altså fra Stavanger og er nok et bevis på at det spirer og gror så og si overalt i vårt langstrakte land. Den oppvoksende slekt med en basis i det improviserte og jazzikalske uttrykket her i landet står for noe voldomt spennende ved inngangen til det nye århundret. Cloroform ligger veldig langt fremme i den løypa.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Cloroform: Cracked Wide Open

(08.04.05) Så slår Cloroform til igjen! John Erik Kaada & Co har holdt på i 12 år og virker som de er like sultne som de alltid har vært. Med sin miks av funk-rock, soul, industrial og punk - og mye mer - viderefører de sitt helt spesielle uttrykk og at Cloroform har vært og er svært ettertrakta i hippe alternativmiljøer rundt om i Europa, overrasker på ingen måte.


Galskap fra Cloroform

(02.10.03) (Bergen/PULS): De har nettopp sluppet et av årets beste norske album. Men best av alt, Cloroform viste seg å være enda galere live enn på plate.


The Rogers Sisters: Spennende nykommere

(02.05.03) (Bergen/PULS): Ryktet fortalte om et energisk og drivende band med to strålende søstre i spissen. Det viste seg å stemme, men det var allikevel bassisten som stjal showet.


Diverse Artister: Sement #2

(21.03.01) Samlealbum er som regel en ujevn affære. Likevel kan den skjule små bortgjemte perler. Sement #2 er en promoskive for en minifestival som går av stabelen på Betong til helga, der flere av framtidas flaggbærere i norsk musikk skal utfolde seg. Utgitt på den nystarta og uavhengige Osito-labelen.


Cloroform til New York

(25.09.00) Freebag-rockerne Cloroform, som høsta annerkjennelse for sitt tredjealbum Do The Crawl, tidligere i år, er klare for The Big Apple. Søndag 8. oktober spiller de på "The Norwegian Festival" i Central Park med Dronning Sonja som æresgjest.


Cloroform lanserer mp3oh i Tokyo

(11.08.00) Freebag-rockerne Cloroform fra Stavanger har fått i oppdrag å lage jingelen til Panasonics nye MP3-spiller, mp3oh.


Cloroform: Do The Crawl

(20.03.00) Cloroform er ikke noe jazzband. Jo forresten, det er det. Men Cloroform er ikke noe rockeband. Etter nærmere ettertanke: Jovisst er det det!


Ida Maria: FUCK YOUR SMOOTHIE!

(26.09.25) Genre er uansett overflødig når det gjelder Ida Maria. Musikken hennes er energisk, provoserende, behagelig, underholdende.


Elektronisk støy og skjønnhet fra Melt Motif

(25.09.25) Melt Motif, lokalisert i Bergen og São Paulo, Brasil, er ute med sitt tredje studioalbum, «Feeding the Error». Det leveres et mørkt og stemningsfullt album der minimalistiske melodier og industrielle element smelter sammen til en intens og hypnotisk lytteropplevelse.


Mimi Webb - vokser ved hver gjennomlytting

(24.09.25) Så kom den endelig - den vriene andreskiva til Mimi Webb, som har rukket å bli 25 år gammel siden sist. «Jeg hadde ei ferdig skive klar, men orket ikke tanken på å fremføre de låtene live i to år, så jeg begynte på nytt» - lettere parafrasert fra min side, men uttalelsen er god.


Hurra for Malin Pettersen!

(23.09.25) Malin Pettersen tar rennafart, og passerer portene mellom forskjellige popmusikalske uttrykk i super-G-tempo. Fenomenalt, Malin!


The Rasmus - genial poprockmetall

(22.09.25) The Rasmus vender alt i den store, varme jerngryta. Og når popen skinner gjennom litt tyngre metall, da blir jeg grådig glad!


Beste NIN-skive på atten år

(21.09.25) Tidvis så klassisk Nine Inch Nails at jeg må klype meg i armen. Jeg er allerede småforelsket igjen.