The Rogers Sisters: Spennende nykommere

The Rogers Sisters består av søstrene Rogers, henholdsvis Jennifer Rogers, vokal og gitar, og trommis Laura. Med seg har de Miyuki Furtado som både er en jævel til å synge og til å traktere bassen. Søstrene hadde stil, sjarm og kvaliteter, men bandet ville ikke vært mye uten Miyuki Furtado.

Furtado er for The Rogers Sisters hva Jack White er for The White Stripes, men han er ikke det samme musikalske geniet som mister White. Men så har søstrene Rogers til gjengjeld mer utstråling enn Meg White.

Svært lite er så befriende og trivelig som band som tydelig koser seg på scenen. The Rogers Sisters er et sånt band. De satte særdeles stor pris på publikums respons, og de ble faktisk overveldet over at Garage var mer eller mindre fullsatt. Og det er imponerende med tanke på at tyggisrockebandet Hellacopters spilte på Hulen samtidig.

Stemningen var god på scenen, stemningen var god i salen. The Rogers Sisters kjørte på med sjarmerende, intens og frisk rock med røtter i både garagerocken og punken. De småsnakket med publikum, hele tiden med smilene på plass.

The Rogers Sisters mangler foreløpig mange nok låter til å matche band som Interpol og The White Stripes, men de klarte å tilføre uttrykket sitt noe ekstra live. Det låt litt mer upolert, spontant og svett enn på skive.

The Rogers Sisters gjør det live som et band som The Libertines ikke var i nærheten av da de besøkte Bergen. The Rogers Sisters var både løsslupne og tighte, alvorlige og morsomme, sinte og sarte. The Rogers Sisters leverte kort og godt varene, selv om de kanskje ikke levde helt opp til de skyhøye forventningene.

SPENNENDE NYKOMMERE: The Rogers Sisters, her med Jennifer Rogers og Miyuki Furtado, overbeviste med trøkk og sjarm. ( Foto: Magne Sandnes/PULS)