Cloroform: Do The Crawl

Cloroform er ikke noe jazzband. Jo forresten, det er det. Men Cloroform er ikke noe rockeband. Etter nærmere ettertanke: Jovisst er det det!


Jeg utroper herved Cloroform, denne Stavanger-baserte trioen, som nå har flytta basen sin til hovedstaden, som det viktigste musikalske kollektivet, i alle fall her hjemme, når det gjelder å rive ned gjerder mellom musikalske sjangre. De er tydeligvis ikke i besittelse av noen sperrer når det gjelder å hente musikalske impulser; de har sugd litt herfra og derfra, og satt sammen - på humoristisk og musikalsk avansert vis – noe som ikke har sin make noen steder på kloden.

Vi har fortsatt tangentmannen og lydskaperen John Erik Kaada mistenkt for å være den ideologiske føreren for denne musikalske ekskursjonen. Han går i retninger som er unike og har etter hvert også et sound i horna og maskinene sine som fører til nye oppdagelser for hver eneste gjennomlytting. Kaada har sikkert mange referansepunkter som er ukjente for folk som i stor grad har befatta seg med jazzikalske uttrykk, men fra det ståstedet mener jeg absolutt å finne spor av herrer som Joe Zawinul og Ståle Storløkken. Ikke plagiat – selvfølgelig! - bare inspirasjon.

Musikken Kaada har laga sammen med trommeslageren Børge Fjordheim og bassisten Øyvind Storesund er så mangefasettert at når du tror du har kommet under huden på den, så tar den en helt annen retning og utfordrer deg på nytt og på nytt og….

De benytter seg i stor grad av ymse samplingsteknikker, og bl.a. vokalister og DJ Martyn Reed – som jeg har oppfatta er den hippeste gutten i klassen til å skrape plater i Viking-byen – faller naturlig inn i dette mangfoldet. Musikken er heftig og krevende, samtidig som den er ustoppelig innovativ og høyst personlig. Rock eller Jazz? Blå er i det minste det naturlige stoppested i Oslo.

Cloroform og ”Do The Crawl” er en annerledes opplevelse som vil bli huska i lang, lang tid. På mange vis er Cloroform et multimedialt fenomen. Derfor er det også naturlig å anbefale den utmerkede #link_1#. Det er bare å aktivisere de fleste sanser og forberede seg på en voldsom Cloroform-opplevelse.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Cloroform: Cracked Wide Open

(08.04.05) Så slår Cloroform til igjen! John Erik Kaada & Co har holdt på i 12 år og virker som de er like sultne som de alltid har vært. Med sin miks av funk-rock, soul, industrial og punk - og mye mer - viderefører de sitt helt spesielle uttrykk og at Cloroform har vært og er svært ettertrakta i hippe alternativmiljøer rundt om i Europa, overrasker på ingen måte.


Galskap fra Cloroform

(02.10.03) (Bergen/PULS): De har nettopp sluppet et av årets beste norske album. Men best av alt, Cloroform viste seg å være enda galere live enn på plate.


The Rogers Sisters: Spennende nykommere

(02.05.03) (Bergen/PULS): Ryktet fortalte om et energisk og drivende band med to strålende søstre i spissen. Det viste seg å stemme, men det var allikevel bassisten som stjal showet.


Diverse Artister: Sement #2

(21.03.01) Samlealbum er som regel en ujevn affære. Likevel kan den skjule små bortgjemte perler. Sement #2 er en promoskive for en minifestival som går av stabelen på Betong til helga, der flere av framtidas flaggbærere i norsk musikk skal utfolde seg. Utgitt på den nystarta og uavhengige Osito-labelen.


Cloroform til New York

(25.09.00) Freebag-rockerne Cloroform, som høsta annerkjennelse for sitt tredjealbum Do The Crawl, tidligere i år, er klare for The Big Apple. Søndag 8. oktober spiller de på "The Norwegian Festival" i Central Park med Dronning Sonja som æresgjest.


Cloroform lanserer mp3oh i Tokyo

(11.08.00) Freebag-rockerne Cloroform fra Stavanger har fått i oppdrag å lage jingelen til Panasonics nye MP3-spiller, mp3oh.


Cloroform: All-Scars

(24.03.99) For ett år siden fikk mange av oss bakoversveis av debut CD-en til den Stavanger-baserte komponisten og keyboardisten John Erik Kaada - "Cloroform". Nå har trioen hans like godt skifta navn til Cloroform, blitt enda mer giftig og har tatt nok et steg videre på en svært spennende og original vei.


Ida Maria: FUCK YOUR SMOOTHIE!

(26.09.25) Genre er uansett overflødig når det gjelder Ida Maria. Musikken hennes er energisk, provoserende, behagelig, underholdende.


Elektronisk støy og skjønnhet fra Melt Motif

(25.09.25) Melt Motif, lokalisert i Bergen og São Paulo, Brasil, er ute med sitt tredje studioalbum, «Feeding the Error». Det leveres et mørkt og stemningsfullt album der minimalistiske melodier og industrielle element smelter sammen til en intens og hypnotisk lytteropplevelse.


Mimi Webb - vokser ved hver gjennomlytting

(24.09.25) Så kom den endelig - den vriene andreskiva til Mimi Webb, som har rukket å bli 25 år gammel siden sist. «Jeg hadde ei ferdig skive klar, men orket ikke tanken på å fremføre de låtene live i to år, så jeg begynte på nytt» - lettere parafrasert fra min side, men uttalelsen er god.


Hurra for Malin Pettersen!

(23.09.25) Malin Pettersen tar rennafart, og passerer portene mellom forskjellige popmusikalske uttrykk i super-G-tempo. Fenomenalt, Malin!


The Rasmus - genial poprockmetall

(22.09.25) The Rasmus vender alt i den store, varme jerngryta. Og når popen skinner gjennom litt tyngre metall, da blir jeg grådig glad!


Beste NIN-skive på atten år

(21.09.25) Tidvis så klassisk Nine Inch Nails at jeg må klype meg i armen. Jeg er allerede småforelsket igjen.