Timbuktu: T2 - KontraKultur

Den svenske hip hop-scena vokser stadig, og er etter hvert blitt en av Europas mest oppegående. Timbuktu er langt fra bare en av disse, men har hatt betydning i stor grad for blant annet bruken av det svenske språket, så vel som engelsk. På “T2:” viser han hvor bra han fikser begge språk. En disc for hver.


Timbuktu er langt fra noen nykommer. I ´96 slapp han “Lifestress 12””, som regnes som en betydelig undergrunnshit. Han har gitt ut album sammen med den danske produsenten og sangeren Obi under navnet Excel, og her er altså albumet hvor han viser hva han er god for alene. Dobbelt album.

Riktignok er han ikke helt alene. Han får selskap på mikrofonen av blant andre Spotrunnaz, Looptroop og Blues, mens DJ Noize og DJ Viet-Naam behandler platetallerkener like vel som forventet.

BreakMecanix produserer dessuten, og generelt er det et ganske fengende, delvis metallisk sound man får. Her er funky keyboardriff sammen med ofte harde, men samtidig ikke skremmende utilgjengelige beats. Variasjonen kunne vært en smule større, men det får være grenser på et dobbeltalbum kanskje. Uansett er det nok å velge i.

Det er først og fremst Timbuktu som mikrofonmanøvrerer som er albumets sterkeste kort. Teknisk forkortelsesriming på “MVH” er både imponerende og svingende, mens han driller med både metaforer, teknikk og storbypoesi på “Pendelparanoia”. En av den senere tids feitere låter fra svenske rapkroker. Av de engelskspråklige er “Absorb This”, hvor DJ Noize er fantastisk scratchglad, en real godbit.

Hadde det vært opp til undertegnede, skulle dette mastadontalbumet gjerne vært konsentrert ned til et enkeltalbum. Riktignok er det nok av helt greie låter her, men komprimert en del kunne det blitt et superalbum med en snor av virkelige knallåter. Her er det lett for at de blir satt litt i skyggen av de som ikke er like heite. Det er jo litt synd.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Bildespesial: Timbuktu på Månefestivalen

(28.07.23)


Timbuktu gir oss akkurat det vi håpte på

(26.08.21) ENDELIG! Jason “Timbuktu” Diakité har sluppet denne helt nydelige samlingen av godsaker! Du Gamla, Du Nya - hjelpes, man kan skrive en hel doktorgrad om denne plata. Men skal prøve å ikke gå helt av skaftet.


Ja, vi elsker Timbuktu

(23.03.07) Det norske folk har talt, Timbuktu er den største hip-hop stjernen her i landet. På Rockefeller denne onsdags kvelden var det så fullt av mennesker at Brannvesenet burde særiøst tatt en ekstra sikkerhetssjekk. På toppen av det hele, med seg på scenen hadde han verdens beste band... DAMN!


Altfor flink, men heldigvis også funky!

(04.04.26) Thundercat? Joda, han er helt rå. Men han er også en del av den typen musikere som kan spille så avansert at det nesten blir ... slitsomt. Du vet, den «se hva jeg kan»-greia som ofte glemmer at noen faktisk skal høre på.


Åpen øving med Neubauten

(03.04.26) 25. april 2025 kom beskjeden mange fryktet: Alexander Hacke trakk seg fra Einsturzende Neubauten. For mange uoverkommelige uenigheter på personlige og profesjonelle nivåer, skrev han selv om årsaken. Hacke har tross alt vært bandets musikalske leder i flere tiår, hvordan skulle dette gå?


Fin dokumentar om Red Hot Chili Peppers

(02.04.26) En glødende, men sår dokumentar om Red Hot Chili Peppers' fødsel. "The Rise of the Red Hot Chili Peppers: Our Brother, Hillel" gir et intenst og levende innblikk i hvordan et av rockens mest særpregede band oppsto.


Raye sprenger glasstaket

(01.04.26) Om Rosalia var en overraskende opptur i fjor, er Raye årets Space-X-modell. Dette er nesten ubegripelig bra.


Bliss Quintet imponerer

(30.03.26) De er i ferd med å spille seg inn i elitedivisjonen. Bliss Quintet er ute med sitt fjerde album.


Brukspoeten Stalsberg

(29.03.26) Jeg veit om noen som ikke vil kalle dette kunst – ja, jeg tror jeg kjenner noen som mener denne samlinga tekster ikke en gang kan kalles poesi/lyrikk/dikt. Men det går ei klar linje fra Jan Erik Vold til Tom Stalsberg. Moderne, folkelige diktere, som gjerne har det med å falle på folkets lepper.