Timbuktu: T2 - KontraKultur

Den svenske hip hop-scena vokser stadig, og er etter hvert blitt en av Europas mest oppegående. Timbuktu er langt fra bare en av disse, men har hatt betydning i stor grad for blant annet bruken av det svenske språket, så vel som engelsk. På “T2:” viser han hvor bra han fikser begge språk. En disc for hver.

Av Ruben Gran // 29.01.01

Riktignok er han ikke helt alene. Han får selskap på mikrofonen av blant andre Spotrunnaz, Looptroop og Blues, mens DJ Noize og DJ Viet-Naam behandler platetallerkener like vel som forventet.

BreakMecanix produserer dessuten, og generelt er det et ganske fengende, delvis metallisk sound man får. Her er funky keyboardriff sammen med ofte harde, men samtidig ikke skremmende utilgjengelige beats. Variasjonen kunne vært en smule større, men det får være grenser på et dobbeltalbum kanskje. Uansett er det nok å velge i.

Det er først og fremst Timbuktu som mikrofonmanøvrerer som er albumets sterkeste kort. Teknisk forkortelsesriming på “MVH” er både imponerende og svingende, mens han driller med både metaforer, teknikk og storbypoesi på “Pendelparanoia”. En av den senere tids feitere låter fra svenske rapkroker. Av de engelskspråklige er “Absorb This”, hvor DJ Noize er fantastisk scratchglad, en real godbit.

Hadde det vært opp til undertegnede, skulle dette mastadontalbumet gjerne vært konsentrert ned til et enkeltalbum. Riktignok er det nok av helt greie låter her, men komprimert en del kunne det blitt et superalbum med en snor av virkelige knallåter. Her er det lett for at de blir satt litt i skyggen av de som ikke er like heite. Det er jo litt synd.