Timbuktu: T2 - KontraKultur

Den svenske hip hop-scena vokser stadig, og er etter hvert blitt en av Europas mest oppegående. Timbuktu er langt fra bare en av disse, men har hatt betydning i stor grad for blant annet bruken av det svenske språket, så vel som engelsk. På “T2:” viser han hvor bra han fikser begge språk. En disc for hver.


Timbuktu er langt fra noen nykommer. I ´96 slapp han “Lifestress 12””, som regnes som en betydelig undergrunnshit. Han har gitt ut album sammen med den danske produsenten og sangeren Obi under navnet Excel, og her er altså albumet hvor han viser hva han er god for alene. Dobbelt album.

Riktignok er han ikke helt alene. Han får selskap på mikrofonen av blant andre Spotrunnaz, Looptroop og Blues, mens DJ Noize og DJ Viet-Naam behandler platetallerkener like vel som forventet.

BreakMecanix produserer dessuten, og generelt er det et ganske fengende, delvis metallisk sound man får. Her er funky keyboardriff sammen med ofte harde, men samtidig ikke skremmende utilgjengelige beats. Variasjonen kunne vært en smule større, men det får være grenser på et dobbeltalbum kanskje. Uansett er det nok å velge i.

Det er først og fremst Timbuktu som mikrofonmanøvrerer som er albumets sterkeste kort. Teknisk forkortelsesriming på “MVH” er både imponerende og svingende, mens han driller med både metaforer, teknikk og storbypoesi på “Pendelparanoia”. En av den senere tids feitere låter fra svenske rapkroker. Av de engelskspråklige er “Absorb This”, hvor DJ Noize er fantastisk scratchglad, en real godbit.

Hadde det vært opp til undertegnede, skulle dette mastadontalbumet gjerne vært konsentrert ned til et enkeltalbum. Riktignok er det nok av helt greie låter her, men komprimert en del kunne det blitt et superalbum med en snor av virkelige knallåter. Her er det lett for at de blir satt litt i skyggen av de som ikke er like heite. Det er jo litt synd.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Bildespesial: Timbuktu på Månefestivalen

(28.07.23)


Timbuktu gir oss akkurat det vi håpte på

(26.08.21) ENDELIG! Jason “Timbuktu” Diakité har sluppet denne helt nydelige samlingen av godsaker! Du Gamla, Du Nya - hjelpes, man kan skrive en hel doktorgrad om denne plata. Men skal prøve å ikke gå helt av skaftet.


Ja, vi elsker Timbuktu

(23.03.07) Det norske folk har talt, Timbuktu er den største hip-hop stjernen her i landet. På Rockefeller denne onsdags kvelden var det så fullt av mennesker at Brannvesenet burde særiøst tatt en ekstra sikkerhetssjekk. På toppen av det hele, med seg på scenen hadde han verdens beste band... DAMN!


Hvilken triumf, Karin Krog!

(02.02.26) Har hun noen gang sunget bedre? Jeg tillater meg å tvile. Karin Krogs «Tomorrow’s Yesterday» er en sangskatt av de sjeldne.


Lucinda Williams hever røsten

(01.02.26) Snakk om å finne tidsånden, være i takt med sin samtid. Lucinda Williams blir ikke invitert til Det hvite hus så lenge Donald J. Trump holder hus i 1600 Pennsylvania Avenue NW.


Elvelangs, med pedal steel

(31.01.26) I det musikalske vokabularet fins et ord som heter programmusikk. Det betyr ofte at musikken framkaller bilder av naturen og alle dens fenomener for lytteren. Du skjønner at vi befinner oss i iskaldt farvann når du hører musikken til «Orions belte», eller hva? Til tonene av «Langeleik» strømmer elvene, sakte.


En konsert med Fights går fort unna!

(29.01.26) Kom deg på neste konsert. Du er herved advart: Jeg kan love deg en kveld proppfull av energi, gode låter og heidundrandes moro.


Knall kveld med "Tour de Force"

(29.01.26) Rock på trompet? Tanken er så absurd at jeg bare måtte forsøke, mener Ole Edvard Antonsen. Resultatet ble «Tour de Force», en eventyrlig platesuksess som i 1992 befant seg i godt over 100.000 norske hjem!


Støy med sarte melodier - Foetus

(27.01.26) Årets første skive er herved kjøpt. Lenge har det versert rykter om ny Foetus-skive og jeg har ventet i spenning. At den utelukkende skulle komme på Bandcamp hadde jeg ikke fått med meg, men etter å ha hørt førstelåta bare måtte jeg handle litt.