Ja, vi elsker Timbuktu

Det norske folk har talt, Timbuktu er den største hip-hop stjernen her i landet. På Rockefeller denne onsdags kvelden var det så fullt av mennesker at Brannvesenet burde særiøst tatt en ekstra sikkerhetssjekk. På toppen av det hele, med seg på scenen hadde han verdens beste band... DAMN!


Timbuktu, DAMN! / /


Timbuktu, alias Jason Diakite må nok ha leid et helt tog for å få plass til alle i bandet, og ikke minst alle gjesteartistene som han hadde med seg til Oslo. Fordi maken til Sverige-fest har man ikke opplevd her til lands siden man tok en halvliter på Aker Brygge i fjor sommer. (Noen som tok den?)


TIMBUKTU: Jag älskar Oslo! Foto: Bjørn Avlesen

Med sin nesten uforståelige svenske dialekt så snakket han hurtig og humoristisk til et publikum som kanskje fikk med seg 20% av hva han sa, men det spiller jo ingen rolle, når man klarer å synge med på alle låtene. Her kom hit etter hit, slik som "Alla vill til himmelen men ingen vill dö" og "Det Löser Sej", og det virket som om han ikke hadde opplevd maken til bra publikum. Det er bare å si det, Norge kan hvis man vil, og på denne ”Lille Lørdagen” så var det skikkelig god stemning…


GJESTEARTIST: Nr 5 i rekkefølgen? Foto: Bjørn Avlesen

DAMN! Ja, det er faktisk navnet på hans magiske og multitalentfulle funk-band, der alle musikerne spilte minst 3 instrumenter hver. Det oset av energi på scenen, og publikum hoppet og danset med i over 2 timer. Timbuktu ble så hyper en stund at han til og med sparket ned en av monitorene, men som den gentleman han er, så ga ba han pent om unnskyldning når låten var ferdig. Alltid et smil å få av denne mannen altså.

Musikalsk så bøyer Timbuktu seg i alle hip-hop retninger, (untatt Gangsta) men det var først og fremst THE FUNK som tok fokuset denne kvelden, med en god dose reagge og latino-inspirerte rytmer. (Han har nok hørt en del på Sly & The Family Stone) Han tok med seg sine kvinnelige gjesteartister på flere pardans-rutiner, til stor jubel, og han har så absolutt studert Prince sitt protegè-band THE TIME og stjålet en del dansebevegelser fra dem.


SOUL: Den nye Chaka Khan... Foto: Bjørn Avlesen

Dette var en så ”feel-good” konsert på så mange måter, at man faktisk ikke trengte den siste halvtimen med encore. Alle bonus-låtene ble rett og slett for ”slitsomt” for folk, og det er vel det eneste negative undertegnede kan si om denne konserten. Han visste ikke når han skulle slutte. ”Less is indeed more…”


ENCORE: The never-ending one. Foto: Bjørn Avlesen

Timbuktu har uten tvil kommet for å bli, og han representer den positive hip-hop'en som Arrested Development ga oss tidlig på 90-tallet. Sammens med den amerikanske rapperen Common og The Roots så er nok dette noe av det beste verden har å tilby i denne sjangeren. Svenskene bør være stolt...


TIMBUKTU: Ut på tur... Foto: Bjørn Avlesen

Vi får nok bare krysse alle våre fingrer for at det ikke er så utrolig lenge igjen til Mr. Timbuktu fra södra Malmö kommer ut med enda en ny CD, slik at han må vende tilbake til den beryktede Tiger-Staden. Men da bør nok Brannvesenet i Oslo rive ned veggene på Rockefeller eller gjøre noe annet skikkelig drastisk, fordi denne mannen har jo nok atomreaktor-energi til å smelte ned hele byen.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Bildespesial: Timbuktu på Månefestivalen

(28.07.23)


Timbuktu gir oss akkurat det vi håpte på

(26.08.21) ENDELIG! Jason “Timbuktu” Diakité har sluppet denne helt nydelige samlingen av godsaker! Du Gamla, Du Nya - hjelpes, man kan skrive en hel doktorgrad om denne plata. Men skal prøve å ikke gå helt av skaftet.


Timbuktu: T2 - KontraKultur

(29.01.01) Den svenske hip hop-scena vokser stadig, og er etter hvert blitt en av Europas mest oppegående. Timbuktu er langt fra bare en av disse, men har hatt betydning i stor grad for blant annet bruken av det svenske språket, så vel som engelsk. På “T2:” viser han hvor bra han fikser begge språk. En disc for hver.


Hvilken triumf, Karin Krog!

(02.02.26) Har hun noen gang sunget bedre? Jeg tillater meg å tvile. Karin Krogs «Tomorrow’s Yesterday» er en sangskatt av de sjeldne.


Lucinda Williams hever røsten

(01.02.26) Snakk om å finne tidsånden, være i takt med sin samtid. Lucinda Williams blir ikke invitert til Det hvite hus så lenge Donald J. Trump holder hus i 1600 Pennsylvania Avenue NW.


Elvelangs, med pedal steel

(31.01.26) I det musikalske vokabularet fins et ord som heter programmusikk. Det betyr ofte at musikken framkaller bilder av naturen og alle dens fenomener for lytteren. Du skjønner at vi befinner oss i iskaldt farvann når du hører musikken til «Orions belte», eller hva? Til tonene av «Langeleik» strømmer elvene, sakte.


En konsert med Fights går fort unna!

(29.01.26) Kom deg på neste konsert. Du er herved advart: Jeg kan love deg en kveld proppfull av energi, gode låter og heidundrandes moro.


Knall kveld med "Tour de Force"

(29.01.26) Rock på trompet? Tanken er så absurd at jeg bare måtte forsøke, mener Ole Edvard Antonsen. Resultatet ble «Tour de Force», en eventyrlig platesuksess som i 1992 befant seg i godt over 100.000 norske hjem!


Støy med sarte melodier - Foetus

(27.01.26) Årets første skive er herved kjøpt. Lenge har det versert rykter om ny Foetus-skive og jeg har ventet i spenning. At den utelukkende skulle komme på Bandcamp hadde jeg ikke fått med meg, men etter å ha hørt førstelåta bare måtte jeg handle litt.