Timbuktu gir oss akkurat det vi håpte på

ENDELIG! Jason “Timbuktu” Diakité har sluppet denne helt nydelige samlingen av godsaker! Du Gamla, Du Nya - hjelpes, man kan skrive en hel doktorgrad om denne plata. Men skal prøve å ikke gå helt av skaftet.


Tittelsporet leker med Sveriges nasjonalsang "Du Gamla Du Fria" og konstaterer tvert ut at nasjonalsangen ikke stemmer overens med virkeligheten. Et oppgjør med økte sosiale, klasse- og kulturforskjeller, og med systemisk rasisme.

Heja sverige du gamla du nya, där vissa är fångar och andra är fria

Som kjent og kjært, Timbuktu kommenterer på samfunnet og på livet med fullstendig ærlighet. Det er ikke nødvendigvis med sinne, men med ekthet og råhet. En leveranse som er ufeilbar. Og det gjentas i hvert av de 11 andre sporene.

Vi får et eklektisk sound som sømløst flyter sammen. Dette er kanskje den største styrken ved Timbuktus levering gjennom hele karrieren. Sporet "Tydligt" - helt utrolig engasjerende for meg som lytter. Jeg blir konstant utfordret, akkurat slik jeg håpet på! Funk, soul, reggae, rytmiske el-trommer, saksofon, pianoruns, kontrabass og rap. Jeg får assosiasjoner til Anderson .Paak; dette er tight og elegant.

Timbuktu overrasker kanskje ikke, men han gir oss likevel spenning, stemning og særegenhet. I "Viva" henter han også inn artisten Mapei sin nydelige vokal til en sår, vond, og sart historie om tapt kjærlighet, tapte minner, og tapt tid. En sann ordkunstner, dette er poesi.

Vardagstristessens är mest som ett smäktade gatlopp

Men sterkest av alle blir "Dagdröm". Futuristic, space-a, og likevel en ode til rolig smooth-jazz og soul-ballader. Morsomt nok minner det om Doja Cat sitt siste album "Planet" Her. Herlig.

Et flott levert og sammensatt album. "Du Gamla Du Nya" tar temperaturen på starten av dette tiåret, det gjengir følelsen av frustrasjon, misnøye, uro, men også håp, kreativitet og mot.

Och jag ska vara tacksam nej
Du kan bara akta dig
För jag tänker inte akta mig


Del på Facebook | Del på Bluesky

Bildespesial: Timbuktu på Månefestivalen

(28.07.23)


Ja, vi elsker Timbuktu

(23.03.07) Det norske folk har talt, Timbuktu er den største hip-hop stjernen her i landet. På Rockefeller denne onsdags kvelden var det så fullt av mennesker at Brannvesenet burde særiøst tatt en ekstra sikkerhetssjekk. På toppen av det hele, med seg på scenen hadde han verdens beste band... DAMN!


Timbuktu: T2 - KontraKultur

(29.01.01) Den svenske hip hop-scena vokser stadig, og er etter hvert blitt en av Europas mest oppegående. Timbuktu er langt fra bare en av disse, men har hatt betydning i stor grad for blant annet bruken av det svenske språket, så vel som engelsk. På “T2:” viser han hvor bra han fikser begge språk. En disc for hver.


Altfor flink, men heldigvis også funky!

(04.04.26) Thundercat? Joda, han er helt rå. Men han er også en del av den typen musikere som kan spille så avansert at det nesten blir ... slitsomt. Du vet, den «se hva jeg kan»-greia som ofte glemmer at noen faktisk skal høre på.


Åpen øving med Neubauten

(03.04.26) 25. april 2025 kom beskjeden mange fryktet: Alexander Hacke trakk seg fra Einsturzende Neubauten. For mange uoverkommelige uenigheter på personlige og profesjonelle nivåer, skrev han selv om årsaken. Hacke har tross alt vært bandets musikalske leder i flere tiår, hvordan skulle dette gå?


Fin dokumentar om Red Hot Chili Peppers

(02.04.26) En glødende, men sår dokumentar om Red Hot Chili Peppers' fødsel. "The Rise of the Red Hot Chili Peppers: Our Brother, Hillel" gir et intenst og levende innblikk i hvordan et av rockens mest særpregede band oppsto.


Raye sprenger glasstaket

(01.04.26) Om Rosalia var en overraskende opptur i fjor, er Raye årets Space-X-modell. Dette er nesten ubegripelig bra.


Bliss Quintet imponerer

(30.03.26) De er i ferd med å spille seg inn i elitedivisjonen. Bliss Quintet er ute med sitt fjerde album.


Brukspoeten Stalsberg

(29.03.26) Jeg veit om noen som ikke vil kalle dette kunst – ja, jeg tror jeg kjenner noen som mener denne samlinga tekster ikke en gang kan kalles poesi/lyrikk/dikt. Men det går ei klar linje fra Jan Erik Vold til Tom Stalsberg. Moderne, folkelige diktere, som gjerne har det med å falle på folkets lepper.