Timbuktu gir oss akkurat det vi håpte på

ENDELIG! Jason “Timbuktu” Diakité har sluppet denne helt nydelige samlingen av godsaker! Du Gamla, Du Nya - hjelpes, man kan skrive en hel doktorgrad om denne plata. Men skal prøve å ikke gå helt av skaftet.


Tittelsporet leker med Sveriges nasjonalsang "Du Gamla Du Fria" og konstaterer tvert ut at nasjonalsangen ikke stemmer overens med virkeligheten. Et oppgjør med økte sosiale, klasse- og kulturforskjeller, og med systemisk rasisme.

Heja sverige du gamla du nya, där vissa är fångar och andra är fria

Som kjent og kjært, Timbuktu kommenterer på samfunnet og på livet med fullstendig ærlighet. Det er ikke nødvendigvis med sinne, men med ekthet og råhet. En leveranse som er ufeilbar. Og det gjentas i hvert av de 11 andre sporene.

Vi får et eklektisk sound som sømløst flyter sammen. Dette er kanskje den største styrken ved Timbuktus levering gjennom hele karrieren. Sporet "Tydligt" - helt utrolig engasjerende for meg som lytter. Jeg blir konstant utfordret, akkurat slik jeg håpet på! Funk, soul, reggae, rytmiske el-trommer, saksofon, pianoruns, kontrabass og rap. Jeg får assosiasjoner til Anderson .Paak; dette er tight og elegant.

Timbuktu overrasker kanskje ikke, men han gir oss likevel spenning, stemning og særegenhet. I "Viva" henter han også inn artisten Mapei sin nydelige vokal til en sår, vond, og sart historie om tapt kjærlighet, tapte minner, og tapt tid. En sann ordkunstner, dette er poesi.

Vardagstristessens är mest som ett smäktade gatlopp

Men sterkest av alle blir "Dagdröm". Futuristic, space-a, og likevel en ode til rolig smooth-jazz og soul-ballader. Morsomt nok minner det om Doja Cat sitt siste album "Planet" Her. Herlig.

Et flott levert og sammensatt album. "Du Gamla Du Nya" tar temperaturen på starten av dette tiåret, det gjengir følelsen av frustrasjon, misnøye, uro, men også håp, kreativitet og mot.

Och jag ska vara tacksam nej
Du kan bara akta dig
För jag tänker inte akta mig


Del på Facebook | Del på Bluesky

Bildespesial: Timbuktu på Månefestivalen

(28.07.23)


Ja, vi elsker Timbuktu

(23.03.07) Det norske folk har talt, Timbuktu er den største hip-hop stjernen her i landet. På Rockefeller denne onsdags kvelden var det så fullt av mennesker at Brannvesenet burde særiøst tatt en ekstra sikkerhetssjekk. På toppen av det hele, med seg på scenen hadde han verdens beste band... DAMN!


Timbuktu: T2 - KontraKultur

(29.01.01) Den svenske hip hop-scena vokser stadig, og er etter hvert blitt en av Europas mest oppegående. Timbuktu er langt fra bare en av disse, men har hatt betydning i stor grad for blant annet bruken av det svenske språket, så vel som engelsk. På “T2:” viser han hvor bra han fikser begge språk. En disc for hver.


Gothindustrialgrungegazemetalcore

(29.10.26) Algoritmene sendte meg forleden til Maria Brink. Det som skulle bli In This Moment ble dannet i 2005 av gitarist Chris Howorth og vokalist Brink, de ga ut debutskiva i 2007 og «Witch» er deres niende skive. De er tydelig inspirert av Nine Inch Nails - i så stor grad at de har gitt ut tre eller fire coverlåter.


Bildespesial: Høstsabbat 2026

(27.10.26) Høstsabbat er en eventyrlig reise i doom, hardcore og matall. Todagersfestivalen fortsetter å presentere underskogen av den mørke tunge rocken


Mørke linjer hos Fontaines D.C.

(27.10.26) I 1991 ga Massive Attack ut plata «Blue Lines» som på mange måter etablerte trip hop, og samtidig hadde en tittel som omfavnet melankolien og det mørke. Fontaines D.C. har også, særlig på de to siste platene «Romance» (2024) og nå «Dopamine Chamber», gått i en mørkere, mer industriell bakgate - selv om sola og håpet også viser seg en gang iblant i både musikken og tekstene.


Verdens beste Unni Wilhelmsen

(26.10.26) Unni Wilhelmsen er mye, det er jeg sikker på at alle som har vært i kontakt med henne vil være enig i. Derfor føles det helt naturlig å feire hennes første 30 år som scene- og plateartist på noe såpass offisiøst som en stor teaterscene.


Hip-hop forbrødring med .Paak og Cordae

(24.10.26) Det er ikke alltid livet blir enklere av å få penger på konto og suksess på CV-en. På «Heavy Is the Crown» tar Anderson .Paak og Cordae oss med inn i en verden der luksus, selvtillit og musikalsk overskudd møter familiekonflikter, dårlig samvittighet og voksenlivets mindre glamorøse sider.


Ei gitarplate for mørke høstkvelder

(23.10.26) For ei vakker plate! Et album å nyte – fra første til siste rille.