Timbuktu gir oss akkurat det vi håpte på

ENDELIG! Jason “Timbuktu” Diakité har sluppet denne helt nydelige samlingen av godsaker! Du Gamla, Du Nya - hjelpes, man kan skrive en hel doktorgrad om denne plata. Men skal prøve å ikke gå helt av skaftet.


Tittelsporet leker med Sveriges nasjonalsang "Du Gamla Du Fria" og konstaterer tvert ut at nasjonalsangen ikke stemmer overens med virkeligheten. Et oppgjør med økte sosiale, klasse- og kulturforskjeller, og med systemisk rasisme.

Heja sverige du gamla du nya, där vissa är fångar och andra är fria

Som kjent og kjært, Timbuktu kommenterer på samfunnet og på livet med fullstendig ærlighet. Det er ikke nødvendigvis med sinne, men med ekthet og råhet. En leveranse som er ufeilbar. Og det gjentas i hvert av de 11 andre sporene.

Vi får et eklektisk sound som sømløst flyter sammen. Dette er kanskje den største styrken ved Timbuktus levering gjennom hele karrieren. Sporet "Tydligt" - helt utrolig engasjerende for meg som lytter. Jeg blir konstant utfordret, akkurat slik jeg håpet på! Funk, soul, reggae, rytmiske el-trommer, saksofon, pianoruns, kontrabass og rap. Jeg får assosiasjoner til Anderson .Paak; dette er tight og elegant.

Timbuktu overrasker kanskje ikke, men han gir oss likevel spenning, stemning og særegenhet. I "Viva" henter han også inn artisten Mapei sin nydelige vokal til en sår, vond, og sart historie om tapt kjærlighet, tapte minner, og tapt tid. En sann ordkunstner, dette er poesi.

Vardagstristessens är mest som ett smäktade gatlopp

Men sterkest av alle blir "Dagdröm". Futuristic, space-a, og likevel en ode til rolig smooth-jazz og soul-ballader. Morsomt nok minner det om Doja Cat sitt siste album "Planet" Her. Herlig.

Et flott levert og sammensatt album. "Du Gamla Du Nya" tar temperaturen på starten av dette tiåret, det gjengir følelsen av frustrasjon, misnøye, uro, men også håp, kreativitet og mot.

Och jag ska vara tacksam nej
Du kan bara akta dig
För jag tänker inte akta mig


Del på Facebook | Del på Bluesky

Bildespesial: Timbuktu på Månefestivalen

(28.07.23)


Ja, vi elsker Timbuktu

(23.03.07) Det norske folk har talt, Timbuktu er den største hip-hop stjernen her i landet. På Rockefeller denne onsdags kvelden var det så fullt av mennesker at Brannvesenet burde særiøst tatt en ekstra sikkerhetssjekk. På toppen av det hele, med seg på scenen hadde han verdens beste band... DAMN!


Timbuktu: T2 - KontraKultur

(29.01.01) Den svenske hip hop-scena vokser stadig, og er etter hvert blitt en av Europas mest oppegående. Timbuktu er langt fra bare en av disse, men har hatt betydning i stor grad for blant annet bruken av det svenske språket, så vel som engelsk. På “T2:” viser han hvor bra han fikser begge språk. En disc for hver.


We are The Goon Squad ... og som de kom!

(11.01.26) Årets første konsert for min del, og standard er satt. En feiring av David Bowie. Jeg håper at det blir på Rockefeller neste år!


Eventyrlig morsomt om The Beatles i Norge!

(09.01.26) Vil du ha ei coffee table-bok om The Beatles? Ei bok alle som har noen år på baken bare MÅ begynne å bla i? Sigbjørn Stabursvik kommer deg til unnsetning.


En basalt fundamentert suksess

(07.01.26) Poesi, tilsatt musikk. Det er vel strengt tatt oppskriften på all populærmusikk? Steinar Raknes og Lars Saabye Christensen gjør dette til en ganske annen kunstform.


Staxrud Allstars fyrte av nyttårsraketten

(04.01.26) Ingen hadde det så moro som musikerne selv, og aller mest Eivind Staxrud, når musikeren fra Ås inviterte til AC/DC med noe attåt. Det som skilte denne konserten fra andre cover- og tributeband var det vanvittige stjernelaget på scenen, og at enkelte hadde direkte relasjoner til låtene.


Våre anmelderes 10 på Topp 2025

(31.12.25) PULS-toppen 2025? Selvfølgelig har vi ikke greid å samle oss. Men vi finner faktisk to album på tre forskjellige lister - Alan Sparhawks "Alan Sparhawk with Trampled by Turtles", Swans' "Birthing" og Seigmens "Dissonans".


Rund gjerne året av med Richard Ashcroft

(30.12.25) En av indie-popens store melankolikere, ikke minst en melodisnekker av rang. I forkant av jula slenger Richard Ashcroft et riktig så kosete album inn under treet.