Karen Jo Fields: Embrace Me

Karen Jo Fields er en debutant jeg aner har klare oppfatninger om hvor hun vil det hele skal ta veien. Derfor holder hun seg strengt til sin oppskrift: Akustisk gitar, ditto piano, klodens minste trommesett, en dæsj strykere - og en utsøkt porsjonert eleketrisk gitar, aldri som annet enn en liten spiss. Resultatet er et singer/songwriter-album enda mer nede enn et uplugga Cowboy Junkies.


Hun synger nydelig tostemt med seg sjøl, og spiller selvfølgelig den akustiske gitaren sjøl. Disse sangene har ganske sikkert blitt til over noen år på et rom utstyrt med lite annet enn en stol, et bord og et stearinlys.

Sangene er ikke utprega rett-i-øret, men heller ikke kompliserte. Først og fremst er de vakre.

Jeg kan tenke meg en adskillig verre skjebne enn å la Karen Jo Fields dysse meg i søvn.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Karen Jo Fields: 4 Songs EP

(10.01.11) Etter 6 år i relativ stillhet, gir Karen Jo Fields ut en EP med 4 sanger. Hun er kjent for en vakker stemme og en behagelig visepoppstil, noe hun viste i albumet "Chasing The Blue" fra 2004. Ved en EP-utgivelse i dag, forventer jeg å bli ”teaset” for hva hun har i vente for meg i framtiden?


Karen Jo Fields : Chase The Blue

(02.10.03) Robinson-Christer finansierte det utmerkede debutalbumet "Embrace Me" for tre år siden. Nå er Karen Jo Fields tilbake med en usedvanlig sterk oppfølger; "Chase The Blue" fortjener all oppmerksomhet den kan få.


Program for Musikkens Dag i Oslo til helga

(28.05.01) Til helga braker Musikkens Dag løs i hovedstaden for tiende år på rad, en uke før resten av landet. Dette for å slippe en kollisjon med Norwegian Wood i Frognerbadet. Som vanlig er alle konsertene gratis, noe som gir publikum en glimrende sjanse til å se nye og spennende artister.


Cyan Kicks rocker!

(19.12.25) Ti låter på tjueni minutter – det greier du kaste bort på et nytt band som absolutt rocker!


Slomosa - stadig bedre og strammere

(19.12.25) Slomosa kronet et eventyrlig år for et lite stonerockband fra Bergen foran et utsolgt Rockefeller med stødig primal blues-derivert rock der melodiske mellomspill skapte karakter.


Daniela Reyes – helt i toppen av treet?

(18.12.25) Tenk at vi når dette året er i ferd med å gå over historien var nær ved å hoppe over Daniela Reyes!


I en klasse for seg - Paradise Lost

(17.12.25) Mange band har blitt inspirert av Paradise Lost, men det er ingen som er i nærheten.


Behøver Åge Aleksandersens tekster å tolkes?

(16.12.25) Hvor lurt er det å snakke om egne sanger og tekster? Tolke dem? Og hvor lurt er det å samle sangskriverens tanker om sine egne tekster mellom to permer? Åge Aleksandersen og Levi Henriksen bedriver risikosport.


For noen stjerner de er, Valkyrien Allstars!

(15.12.25) Det må være morsomt å kunne si at man spiller i et band som ikke låter som noe annet band i hele verden.