Karen Jo Fields: 4 Songs EP

Etter 6 år i relativ stillhet, gir Karen Jo Fields ut en EP med 4 sanger. Hun er kjent for en vakker stemme og en behagelig visepoppstil, noe hun viste i albumet "Chasing The Blue" fra 2004. Ved en EP-utgivelse i dag, forventer jeg å bli ”teaset” for hva hun har i vente for meg i framtiden?


De 4 sangene på denne utgivelsen kjører hun i samme stil som tidligere, og jeg blir ikke overasket over nye innspill eller teknikker. Hun beveger seg i et trygt og kjent spillerom, med gitar som hovedinstrument og hennes feminine vokal i fint samspill.

”You Belong” er en mer popsang enn hva jeg med en gang hadde tenkt meg, og den er til dels noe fengende. ”Danse Mon Amor” synges på fransk, og dette gir et ekstra krydder, til en ellers noe flat ballade.

Låten ”Cold” funkes litt opp, og det kjøres en litt frekkere stil enn ellers på EPen, og dette har en god effekt.

Totalt sett blir jeg ikke helt betatt av disse 4 sangene EPen tilbyr, men jeg står likevel igjen med et utilfredstilt Karen Jo Fields-behov. Jeg vil høre mer!

Er jeg likevel blitt ”teaset” på tross av moderat detaljbegeistring?


Del på Facebook | Del på Bluesky

Karen Jo Fields : Chase The Blue

(02.10.03) Robinson-Christer finansierte det utmerkede debutalbumet "Embrace Me" for tre år siden. Nå er Karen Jo Fields tilbake med en usedvanlig sterk oppfølger; "Chase The Blue" fortjener all oppmerksomhet den kan få.


Program for Musikkens Dag i Oslo til helga

(28.05.01) Til helga braker Musikkens Dag løs i hovedstaden for tiende år på rad, en uke før resten av landet. Dette for å slippe en kollisjon med Norwegian Wood i Frognerbadet. Som vanlig er alle konsertene gratis, noe som gir publikum en glimrende sjanse til å se nye og spennende artister.


Karen Jo Fields: Embrace Me

(02.11.00) Karen Jo Fields er en debutant jeg aner har klare oppfatninger om hvor hun vil det hele skal ta veien. Derfor holder hun seg strengt til sin oppskrift: Akustisk gitar, ditto piano, klodens minste trommesett, en dæsj strykere - og en utsøkt porsjonert eleketrisk gitar, aldri som annet enn en liten spiss. Resultatet er et singer/songwriter-album enda mer nede enn et uplugga Cowboy Junkies.


Evan Dando i krigshumør

(04.09.25) The Lemonheads på John Dee var akkurat så løst og oppriktig man kunne forestille seg. Men konserten ble avsluttet med at bandleder Evan Dando æresskjelte både eieren av Rockefeller og publikum!


En lun Cooder-oppvisning av Frode Alnæs

(02.09.25) Har du det kanskje sånn som meg, at det er noen artister du rett og slett føler velbehag i lag med? Går det an å bli sinna på Frode Alnæs, liksom?


En höjdare fra My Morning Jacket

(01.09.25) Et album proppfullt av slitesterk pop/rock.


Sabrina Carpenter stirrer oss rett i fleisen

(30.08.25) Sabrina Carpenter provoserer, forfører og parodierer. Hun er i ferd med å skrive seg inn i pophistorien på egne, småfreidige premisser. Og for et cover hun leverer!


MonoNeon og hans bestemor i vellykket samarbeid

(28.08.25) MonoNeon er kjent som en kompromissløs bassist, funk-disippel og lydkunstner. Med Crusty Neon Missionary Baptist Church åpner han et mer personlig kapittel. Sammen med bestemoren, Grandma Liz, som lever med demens, har han laget et album som blander funk, gospel og familiehistorie på en sårbar og ærlig måte.


Gjennomtenkt spontanitet hos Lukka Lag

(27.08.25) Et dramatisk landskap, fullt av plutselige stopp og teatralske snuoperasjoner.