Karen Jo Fields: 4 Songs EP

Etter 6 år i relativ stillhet, gir Karen Jo Fields ut en EP med 4 sanger. Hun er kjent for en vakker stemme og en behagelig visepoppstil, noe hun viste i albumet "Chasing The Blue" fra 2004. Ved en EP-utgivelse i dag, forventer jeg å bli ”teaset” for hva hun har i vente for meg i framtiden?


De 4 sangene på denne utgivelsen kjører hun i samme stil som tidligere, og jeg blir ikke overasket over nye innspill eller teknikker. Hun beveger seg i et trygt og kjent spillerom, med gitar som hovedinstrument og hennes feminine vokal i fint samspill.

”You Belong” er en mer popsang enn hva jeg med en gang hadde tenkt meg, og den er til dels noe fengende. ”Danse Mon Amor” synges på fransk, og dette gir et ekstra krydder, til en ellers noe flat ballade.

Låten ”Cold” funkes litt opp, og det kjøres en litt frekkere stil enn ellers på EPen, og dette har en god effekt.

Totalt sett blir jeg ikke helt betatt av disse 4 sangene EPen tilbyr, men jeg står likevel igjen med et utilfredstilt Karen Jo Fields-behov. Jeg vil høre mer!

Er jeg likevel blitt ”teaset” på tross av moderat detaljbegeistring?


Del på Facebook | Del på Bluesky

Karen Jo Fields : Chase The Blue

(02.10.03) Robinson-Christer finansierte det utmerkede debutalbumet "Embrace Me" for tre år siden. Nå er Karen Jo Fields tilbake med en usedvanlig sterk oppfølger; "Chase The Blue" fortjener all oppmerksomhet den kan få.


Program for Musikkens Dag i Oslo til helga

(28.05.01) Til helga braker Musikkens Dag løs i hovedstaden for tiende år på rad, en uke før resten av landet. Dette for å slippe en kollisjon med Norwegian Wood i Frognerbadet. Som vanlig er alle konsertene gratis, noe som gir publikum en glimrende sjanse til å se nye og spennende artister.


Karen Jo Fields: Embrace Me

(02.11.00) Karen Jo Fields er en debutant jeg aner har klare oppfatninger om hvor hun vil det hele skal ta veien. Derfor holder hun seg strengt til sin oppskrift: Akustisk gitar, ditto piano, klodens minste trommesett, en dæsj strykere - og en utsøkt porsjonert eleketrisk gitar, aldri som annet enn en liten spiss. Resultatet er et singer/songwriter-album enda mer nede enn et uplugga Cowboy Junkies.


Det lukter svidd i Hard Luck Street

(16.07.26) Klar – ferdig – gå! I Hard Luck Street er det hurtiggående boogie og rock’n’roll som gjelder.


Misty Coast til lyden av mågesgrig

(15.07.26) Akkurat passe sløyt, men aldri kjedelig eller langtekkelig.


Pil & Bue - tungt, melodisk, rått

(15.07.26) Finnmarksduoen lager rett og slett imponerende bra rock.


Fixation til topps under Måkeskrik

(15.07.26) Jeg har ekstremt sansen for band som greier å kombinere sarte melodier og støy, der alle instrumentene er like viktige og får vist seg frem like mye.


Poor Bambi - mangslungen støyrock

(14.07.26) På Måkeskrik behøvde man ikke savne rocka damer på scenen!


Funky pop-punk med en god core-groove? Yes!

(14.07.26) Et problem med Sørlandets hovedstad er at det kommer så himla mye bra musikk herfra. Luksusproblem, altså - og egentlig burde jeg følge litt ekstra med på nye band derfra.