Karen Jo Fields: 4 Songs EP

Etter 6 år i relativ stillhet, gir Karen Jo Fields ut en EP med 4 sanger. Hun er kjent for en vakker stemme og en behagelig visepoppstil, noe hun viste i albumet "Chasing The Blue" fra 2004. Ved en EP-utgivelse i dag, forventer jeg å bli ”teaset” for hva hun har i vente for meg i framtiden?


De 4 sangene på denne utgivelsen kjører hun i samme stil som tidligere, og jeg blir ikke overasket over nye innspill eller teknikker. Hun beveger seg i et trygt og kjent spillerom, med gitar som hovedinstrument og hennes feminine vokal i fint samspill.

”You Belong” er en mer popsang enn hva jeg med en gang hadde tenkt meg, og den er til dels noe fengende. ”Danse Mon Amor” synges på fransk, og dette gir et ekstra krydder, til en ellers noe flat ballade.

Låten ”Cold” funkes litt opp, og det kjøres en litt frekkere stil enn ellers på EPen, og dette har en god effekt.

Totalt sett blir jeg ikke helt betatt av disse 4 sangene EPen tilbyr, men jeg står likevel igjen med et utilfredstilt Karen Jo Fields-behov. Jeg vil høre mer!

Er jeg likevel blitt ”teaset” på tross av moderat detaljbegeistring?


Del på Facebook | Del på Bluesky

Karen Jo Fields : Chase The Blue

(02.10.03) Robinson-Christer finansierte det utmerkede debutalbumet "Embrace Me" for tre år siden. Nå er Karen Jo Fields tilbake med en usedvanlig sterk oppfølger; "Chase The Blue" fortjener all oppmerksomhet den kan få.


Program for Musikkens Dag i Oslo til helga

(28.05.01) Til helga braker Musikkens Dag løs i hovedstaden for tiende år på rad, en uke før resten av landet. Dette for å slippe en kollisjon med Norwegian Wood i Frognerbadet. Som vanlig er alle konsertene gratis, noe som gir publikum en glimrende sjanse til å se nye og spennende artister.


Karen Jo Fields: Embrace Me

(02.11.00) Karen Jo Fields er en debutant jeg aner har klare oppfatninger om hvor hun vil det hele skal ta veien. Derfor holder hun seg strengt til sin oppskrift: Akustisk gitar, ditto piano, klodens minste trommesett, en dæsj strykere - og en utsøkt porsjonert eleketrisk gitar, aldri som annet enn en liten spiss. Resultatet er et singer/songwriter-album enda mer nede enn et uplugga Cowboy Junkies.


Altfor flink, men heldigvis også funky!

(04.04.26) Thundercat? Joda, han er helt rå. Men han er også en del av den typen musikere som kan spille så avansert at det nesten blir ... slitsomt. Du vet, den «se hva jeg kan»-greia som ofte glemmer at noen faktisk skal høre på.


Åpen øving med Neubauten

(03.04.26) 25. april 2025 kom beskjeden mange fryktet: Alexander Hacke trakk seg fra Einsturzende Neubauten. For mange uoverkommelige uenigheter på personlige og profesjonelle nivåer, skrev han selv om årsaken. Hacke har tross alt vært bandets musikalske leder i flere tiår, hvordan skulle dette gå?


Fin dokumentar om Red Hot Chili Peppers

(02.04.26) En glødende, men sår dokumentar om Red Hot Chili Peppers' fødsel. "The Rise of the Red Hot Chili Peppers: Our Brother, Hillel" gir et intenst og levende innblikk i hvordan et av rockens mest særpregede band oppsto.


Raye sprenger glasstaket

(01.04.26) Om Rosalia var en overraskende opptur i fjor, er Raye årets Space-X-modell. Dette er nesten ubegripelig bra.


Bliss Quintet imponerer

(30.03.26) De er i ferd med å spille seg inn i elitedivisjonen. Bliss Quintet er ute med sitt fjerde album.


Brukspoeten Stalsberg

(29.03.26) Jeg veit om noen som ikke vil kalle dette kunst – ja, jeg tror jeg kjenner noen som mener denne samlinga tekster ikke en gang kan kalles poesi/lyrikk/dikt. Men det går ei klar linje fra Jan Erik Vold til Tom Stalsberg. Moderne, folkelige diktere, som gjerne har det med å falle på folkets lepper.