Karen Jo Fields : Chase The Blue

Robinson-Christer finansierte det utmerkede debutalbumet "Embrace Me" for tre år siden. Nå er Karen Jo Fields tilbake med en usedvanlig sterk oppfølger; "Chase The Blue" fortjener all oppmerksomhet den kan få.


Noen ytterst få artister har evnen til å skape uforklarlig magi av enkle og gjenkjennelige byggeklosser. Høstplata "Chase The Blue" beviser at Karen Jo Fields tilhører denne minoriteten, som de fleste musikere bare kan drømme om nærme seg.

I tilfellet Karen Jo Fields, er kunsten satt inn i en moderne singer-songwriter-tradisjon, der idealet er å se verden med tristvakre skråblikk fra stillferdige intimrammer. Karen Jo Fields er riktignok verken påtrengende privat eller sytete, slik mange sjangerkollegaer ender opp med å være. Men selve uttrykket er der - ett stykk sterk jente med egne tanker og god meloditeft, backet av et dyktig band og rattet sammen av kreative produksjonsfingre.

Resultatet er underlig fantastisk. Alt bare flyter avgårde, uavhengig om det er trykkende fengelåter eller Karen Jo Fields alene med kassegitar. Kunstneridentiteten hos Karen Jo Fields ligger tjukt utenpå hver eneste akkord som spilles, og hver strofe synges med 110 prosent overbevisning. Når hun først klarer dette, og resten av produksjonsteamet fikser å trekke trådene i nøyaktig samme retning - da er det ikke langt igjen før adjektivet "perfekt" er den mest dekkende beskrivelsen for "Chase The Blue".

Plata er i hvertfall en perfekt i Karen Jo Fields' målestokk. Jeg tror ikke hun kunne ha laget en bedre plate nå.

Likte du Aimee Manns musikk på soundtracket til Magnolia, kommer du til å elske tittelkuttet "Chase The Blue". Hvis ikke finnes det nok av andre godbiter å ta av, både glade stykker og triste stykker.

Kjøp gjerne uhørt.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Karen Jo Fields: 4 Songs EP

(10.01.11) Etter 6 år i relativ stillhet, gir Karen Jo Fields ut en EP med 4 sanger. Hun er kjent for en vakker stemme og en behagelig visepoppstil, noe hun viste i albumet "Chasing The Blue" fra 2004. Ved en EP-utgivelse i dag, forventer jeg å bli ”teaset” for hva hun har i vente for meg i framtiden?


Program for Musikkens Dag i Oslo til helga

(28.05.01) Til helga braker Musikkens Dag løs i hovedstaden for tiende år på rad, en uke før resten av landet. Dette for å slippe en kollisjon med Norwegian Wood i Frognerbadet. Som vanlig er alle konsertene gratis, noe som gir publikum en glimrende sjanse til å se nye og spennende artister.


Karen Jo Fields: Embrace Me

(02.11.00) Karen Jo Fields er en debutant jeg aner har klare oppfatninger om hvor hun vil det hele skal ta veien. Derfor holder hun seg strengt til sin oppskrift: Akustisk gitar, ditto piano, klodens minste trommesett, en dæsj strykere - og en utsøkt porsjonert eleketrisk gitar, aldri som annet enn en liten spiss. Resultatet er et singer/songwriter-album enda mer nede enn et uplugga Cowboy Junkies.


Knall rifftung rock’n’roll med The Hives!

(18.10.25) Blinkende westerninspirerte smokingdresser, frekk, eksplosiv rock n roll med punk energi og vittige kommentarer. The Hives ledes av en av verdens mest karismatiske og selvsikre frontfigurer – og han fronter et stramt, veloljet band. Vi koste oss glugg med rockeklisjeer og rifftung garasjerock som fungerer også i 2025.


Vidar Lønn-Arnesen (1940-2025)

(17.10.25) Vidar Lønn-Arnesen er død. En av landets mest markante forkjempere for populærmusikken er borte.


Oh Lord! Som Paal Flaata synger Elvis!

(17.10.25) Han er en makeløs flink sanger. Herregud - Paal Flaatas barytonrøst er hjerte og smerte, herfra inn i evigheten.


Raven Blacks deilige heksebrygg

(15.10.25) Goth, metal, klassisk og teater. Himla kult!


D'Angelo (1974-2025)

(14.10.25) R&B- og soul-legenden D'Angelo har gått bort etter en kamp mot kreft i bukspyttkjertelen. Han ble 51 år gammel.


Hvilket album fra Suzanne Vega!

(14.10.25) Mye mystisk skal skje de neste ukene om ikke dette albumet vil ligge på min Topp 10 for 2025. For en låtskriver Suzanne Vega er! Og for en formidler hun er!