Saint Etienne: Sound Of Water

"Sound Of Water" er en skive full av skvulpende sommermusikk som gjør seg bedre i en åpen seilbåt enn i en hurtiggående cabincruiser. Ja, det er nesten så "Sound Of Water" grenser til å bli for behagelig. Med sine små trommetakter, et poporgel og en liten vag stemme, er det ikke mye å la seg skremme av her. Men så er det da heller ikke meningen.


Du vil sikkert lese masse godord om Saint Etienne i mange tidsriktige magasiner. For musikk som Saint Etienne har etter hvert blitt noe av det riktigste man kan høre på. Søt popmusikk med et touch av elektro. Det er liksom det som gjelder.

Det finnes et par låter på denne skiva som gjør at man kunne være fristet til å slå yatzy med terningene. Men det finnes også de som rett og slett blir litt for kjedelige.

Jeg utroper singellåta "Heart Failed (In A Back Of A Taxi)" til den suverent beste låta, men kommer sikkert til å angre på mot slutten av sommeren. Den er nemlig en slik du kan gå skikkelig lei av. Men akkurat nå fungerer den helt perfekt.

Det andre åpenbare høydepunktet er den andre singelen, "How We Used To Live", som ikke gir seg før det står 9:02 på displayet.

Om Saint Etienne ikke klarer, eller ikke ønsker å lage flere skikkelige fengende poplåter, er jeg sannelig ikke sikker på. For en skive fylt med låter som singlene ville uten videre vært å betrakte som en av årets utgivelser. Men resten av låtene blir for... ja, nesten uinteressante.

Alt i alt vil jeg karakterisere skiva som bra. Men hvis man først skal ha musikk som dette vil jeg heller anbefale Broadcast sin noe mer krevende skive, "Noise Made By People". For meg er "Sound Of Water" litt i letteste
laget.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Britisk retrospektiv sommerdrøm

(20.09.21) London-trioen Saint Etienne har nylig gitt ut sitt tiende album siden debuten «Foxbase Alpha» fra 1991. Og nok en gang blir en Saint Etienne-utgivelse å betrakte som et konseptalbum. I vanlig forstand er «konsept» avvikende fra standarden hva angår artisters diskografi. I Saint Etiennes finurlige, club-dub-ambientbaserte, indiedance-sky er «konsept» nærmest normalen.


Saint Etienne: Words And Music By Saint Etienne

(23.05.12) Er det noe som heter indie dancefloor-pop? Ja. Det staves Saint Etienne.


Tamt Etienne

(10.07.00) Quartfestivalens utendørsavslutning, og en av konsertene undertegnede gledet seg veldig mye til, innfridde bare tidvis det man hadde ønsket. Publikum frøs, og musikken fra scena klarte sjelden å stille opp mot kveldskulda som kom snikende.


Livredd for England vs. Tyskland!

(14.06.00) - Portugal-kampen var en katastrofe, men jeg velger å se slik på det: Tyskland spilte heller ingen toppmatch. Lørdagen blir et leve eller dø; jeg tror egentlig ikke jeg får sove før den tid. Og tro meg - jeg skal ta’n helt ut. Pub’en på hjørnet har åpent til klokka åtte om morran! PULS har Pete i Quart-aktuelle Saint Etienne på tråden.


Saint Etienne: How We Used To Live (sgl)

(11.04.00) De tok av i et slags forsøk på å mixe Bomb The Bass, S-Express, Stone Roses og Happy Mondays. Via en periode fylt av like mye maskiner som Scritti Politti brukte, viste de seg mot slutten av 90-tallet fram som et ordendtlig band - inludert full blåserrekke. Om "How We Used To Live" er representativ, har vi et silkemykt pop-album i vente.


St. Etienne-oppfølger

(04.04.00) Elektropoptrioen St. Etienne, kanskje mest kjent for sin klubb-versjon av Neil Youngs "Only Love Can Break Your Heart", er ferdig i studio og klare med oppfølger'n til "Good Humor" fra '98.


Bånn pinne med Clutch

(01.12.25) Handlekraftig musikalitet karakteriserte den nesten halvannen time lange konserten med Germantown, Maryland-bandet Clutch. Rungende, voldsom energisk blues-derivert tung rock strømmet ut med overbevisende kraft mens den svært karismatiske vokalisten Neil Fallon dirigerte publikum med like kommanderende sikkerhet. Muskuløs, maskulin stoner-rock med et herlig groove.


Jonas Fjeld setter fra seg bagen

(01.12.25) Dammen-folket kan ikke få nok av sin trubadur. Nå blir det ekstrakonsert på Bragenes torg, dagen før den siste - og største - konserten han noen gang har gjort som turnerende musiker.


Funk til du dør!

(01.12.25) Om du ikke visste bedre, kunne du tro du var invitert på en jam i Prince-fabrikken. The Bump Squad er funk, og atter funk. Men The Bump Squad er et heilnorsk orkester!


GrowN - og Purple og Marillion

(29.11.25) Vi ønsker mer aktivitet framover, både på scene og i studio.


Finland har så mye mer enn bare tusen sjøer!

(26.11.25) Fra ren dødmetall til mer gothdeathdoom og videre i retning av synthproggothdeathdoom og forbi ...


Ren konsertmagi, Dirty Loops

(26.11.25) Noen konserter treffer deg i mellomgulvet. Andre treffer deg rett i hjernen og rister rundt på alt du trodde du visste om popmusikk. Dirty Loops på Byscenen gjorde begge deler, med et smil, et glimt i øyet og en musikalitet som får vanlig dødelige musikere til å vurdere ny karriereplan.