Saint Etienne: How We Used To Live (sgl)

De tok av i et slags forsøk på å mixe Bomb The Bass, S-Express, Stone Roses og Happy Mondays. Via en periode fylt av like mye maskiner som Scritti Politti brukte, viste de seg mot slutten av 90-tallet fram som et ordendtlig band - inludert full blåserrekke. Om "How We Used To Live" er representativ, har vi et silkemykt pop-album i vente.


Ja, "How We Used To Live", er mykt som pus i kantene; nærmest brasiliansk a la Gilberto/Getz. Her er masse britisk 80-talls synthpop å spore, og kanskje kunne det snart passe med et Howard Jones-comeback? Eller hva med Fra Lippo Lippi?

Gjennom knappe ? minutter beveger den seg gjennom tre relativt klart definerte faser, alle er like lekre.

"How We Used To Live" er en nydelig liten sak som fremmer følelsen av svaberg, svale vinder, blått hav - og kanskje et glass iskaldt hvitvin?


Del på Facebook | Del på Bluesky

Britisk retrospektiv sommerdrøm

(20.09.21) London-trioen Saint Etienne har nylig gitt ut sitt tiende album siden debuten «Foxbase Alpha» fra 1991. Og nok en gang blir en Saint Etienne-utgivelse å betrakte som et konseptalbum. I vanlig forstand er «konsept» avvikende fra standarden hva angår artisters diskografi. I Saint Etiennes finurlige, club-dub-ambientbaserte, indiedance-sky er «konsept» nærmest normalen.


Saint Etienne: Words And Music By Saint Etienne

(23.05.12) Er det noe som heter indie dancefloor-pop? Ja. Det staves Saint Etienne.


Tamt Etienne

(10.07.00) Quartfestivalens utendørsavslutning, og en av konsertene undertegnede gledet seg veldig mye til, innfridde bare tidvis det man hadde ønsket. Publikum frøs, og musikken fra scena klarte sjelden å stille opp mot kveldskulda som kom snikende.


Livredd for England vs. Tyskland!

(14.06.00) - Portugal-kampen var en katastrofe, men jeg velger å se slik på det: Tyskland spilte heller ingen toppmatch. Lørdagen blir et leve eller dø; jeg tror egentlig ikke jeg får sove før den tid. Og tro meg - jeg skal ta’n helt ut. Pub’en på hjørnet har åpent til klokka åtte om morran! PULS har Pete i Quart-aktuelle Saint Etienne på tråden.


Saint Etienne: Sound Of Water

(22.05.00) "Sound Of Water" er en skive full av skvulpende sommermusikk som gjør seg bedre i en åpen seilbåt enn i en hurtiggående cabincruiser. Ja, det er nesten så "Sound Of Water" grenser til å bli for behagelig. Med sine små trommetakter, et poporgel og en liten vag stemme, er det ikke mye å la seg skremme av her. Men så er det da heller ikke meningen.


St. Etienne-oppfølger

(04.04.00) Elektropoptrioen St. Etienne, kanskje mest kjent for sin klubb-versjon av Neil Youngs "Only Love Can Break Your Heart", er ferdig i studio og klare med oppfølger'n til "Good Humor" fra '98.


Lovende fra unge Beckham

(28.08.26) Han veit nok at han starter i motbakke. Men dette går ganske så bra.


Har du glemt hvor gøy 80-tallet var?!

(28.08.26) Hvis du bare har bittelittegrann forhold til pop/rock på 80-tallet, har du en ting å gjøre: Løp til Christiania Teater!


"Timeless" - kanskje ti hint om hva som kommer?

(28.08.26) De første reaksjonene på "Timeless", det posthume Prince-albumet hentet fra arkivene, har vært delte. Men bak diskusjonene om spilletid, innpakning og låtutvalg finnes det noe langt viktigere: musikken. Og der leverer "Timeless".


Tim Curry (1946-2026)

(26.08.26) Tim Curry hoppet enkelt og greit mellom det seriøse og det absurde.


Dolly Parton (1946-2026)

(25.08.26) Jeg har aldri sett Dolly Parton live. Da jeg satt på toget hjemover i kveld, husket jeg bare to låter, og ved hjelp av strømmetjenester kom jeg på ytterligere tre jeg har hørt. Jeg så henne i tre filmer. Mitt forhold til henne som kunstner fyller knapt et avsnitt.


Chelsea Wolfe har streita seg opp

(25.08.26) "The Dark" er ei ufattelig velspilt skive, men den er langt fra industrial-goth-doom.