Utrolig gøy på Garage!

BERGEN (Puls): 10 år er såvisst ingen lavalder for en rock-café! Vi svinger seidelen, og gratulerer Garage! Og hvilken fest stelte de ikke i stand; Pompel And The Pilts, Pogo Pops og Barbie Bones! Back to the nineties!


Pogo Pops, Barbie Bones, Pompel And The Pilts / /


De hadde trukket lodd om rekkefølgen på scenen, en løsning publikum syntes såre fornøyd med. Det var vel strengt tatt ett fett; ingen av disse tre banda hadde noe opplagt krav på å toppe plakaten. Pompel And The Pilts, Pogo Pops og Barbie Bones har sammen og hver for seg besørga så mang en gledesstund gjennom Garage-historien.

Barbie Bones tapte loddtrekninga, og entra scenen med en solid Beatles-cover. "Sgt. Pepper's Lonely Hearts Club Band" - intet mindre - med innlagte beep-beedn-beep-beedn-yeahh's fra "Drive My Car". Om opphavsmennene hadde vært til stede, har jeg en slags formening om at George Harrison hadde følt seg mer hjemme i Dag Iglands gitarvariant enn tilsvarende i forholdet Paul McCartney/Yngve Sætre... men det låt fint!

Take me to places where I've never been!, sang de - og låt som et gjenforent Clash! Det er fire-fem-seks år sidene noen av disse banda var aktive, men det kan herske liten tvil om at Barbie Bones var bandet som i første omgang representerte det innovative. De skapte et helt nytt sound, de sto for en helt ny måte å skrive låter på - ja, Barbie Bones ble en helt ny musikalsk mix.

Fredag avslutta de til stormende jubel med "Captain Memo", og stemninga sank ikke akkurat da Ynge Sætre takka farvel på dette viset:

- Nå er vi ferdige, men Pogo Pops og Pompel vil spille til dans etterpå...


Gratulerer, Garage! ( )

De kom, om enn i motsatt rekkefølge - og kom ikke her å si at det ikke er noe med det norske språket. Barbie Bones og Pogo Pops er elska på Garage, men bergenserne koser seg glugg ihjæl når de får synge allsang med Peddien: Alt som står igjen e en kommode... De gjorde "Gnist", så "Beina Først": Han hadde alt/Han hadde ingenting... "Beibi Blå", en av de få eg kunne stole på; et beviset på at rock og seig blues kan være en og samme sak.

Jeg tror det må være riktig å si at Pompel And The Pilts i sin tid var Bergens svar på DumDum Boys.

Pogo Pops starta med en fantastisk sang Libido i sin tid gjorde en cover av, om jeg husker rett - og det er faktisk vanskelig ikke å tenke på John Lennon når man hører disse sangene sånn i etterkant. "Pop Trip", "Scooter Girl" - jo, Hammersland spydde virkelig ut en ypperlig rekke singler for sitt Pogo Pops!

- Dette var utrolig gøy!, mente han - og Garage sto i Top of the Mountain-allsangflammer: ...fell down from the stars... Vi snakker frysninger down the spine. Nostalgi kan være helt topp, det!

Pogo Pops spilte jevnt over litt for fort, og jeg ser ikke bort fra at det gikk med et par øl for mye i løpet av den sparsomme tida de hadde til å øve inn sitt sett. Denne kvelden var ikke dét viktig i det hele tatt; låtene satt mer enn bra nok til å minne oss på at Pogo Pops var et band som serverte klassisk popmusikk.

Det heter gjerne at alt har sin tid. Verken Pompel And The Pilts, Pogo Pops eller Barbie Bones kommer tilbake, men de skal vite at de hadde sin tid - inkludert strålende oppvisninger i anledning 10 års jubileet på Garage. Frank Hammersland oppsummerte egentlig helt perfekt:

Dette var utrolig gøy!


Del på Facebook | Del på Bluesky

Og inn fra skogen kom - Pogo Pops!

(12.06.22) Hva heter det beste britpop-bandet i Norge? Pogo Pops!


Pogo Pops: Pur pop i indie-sjangeren

(27.05.22) De må ha kost seg i studio. For dette låter frisk, vitalt, forløsende.


Pogo Pops er i gang igjen!

(28.03.22) Komposisjonen lukter David Bowie. Men Pogo Pops ...? Det låter selvfølgelig britpop.


Pogo Pops: Blod, svette og halvfullt hus

(22.11.10) (Bergen/PULS): Pogo Pops har ikke like ofte konserter lengre, og lokalene blir mindre og mindre. I helgen hadde de en opptreden i Fana Kulturhus i Bergen, og bandet skulle få vise seg frem på hjemmebane. Salen var knapt halvfull av forventingsfulle fans, som alle husket trekløveret fra det glade 90-tallet.


Pogo Pops: Å du herlige 90-tall..!!

(04.12.09) (Oslo/PULS): Frank Hammersland anno 2009, mine damer og herrer. Og hans gullstrupe har ikke blitt en dag eldre. Ei heller innehaveren, og sine like energiske rockere ved hans side. På John Dee onsdag var det 1993 "all over again", og det var helt nydelig!


Pogo Pops: Where The Action Is

(18.09.09) Tre år etter at de oppsummerte sin kritikerroste karriere, finner Frank Hammersland det for godt og også se fremover med Pogo Pops. 13 år etter "Surf" har tiden stått passelig stille for trioen, og "Where The Action Is" byr på mye flott.


Barbie Bones! Pogo Pops! Garage!

(26.04.00) Rockpuben & Rockklubben Garage i Bergen feirer sitt 10 års jubileum! Vi gratulerer! Og kan melde om litt av et jubileumsprogram: Publikum får oppleve fullstendig gjenforente utgaver av Pompel & The Pilts, Barbie Bones og Pogo Pops!


Pogo Pops tapte prinsippsak

(23.03.00) Pogo Pops tapte rettssaken i Oslo Byrett mot sin tidligere manager og booking-agent Petter Sandberg. Dommen blir etter all sansynlighet anka.


Barbie Bones ser tilbake – og fram mot Popium

(30.06.99) - Øving? La oss kalle det “legendetrening”. Vi er den typen stoff du lager legender av... Store ord fra Dag Igland (gitar) og Yngve Sætre (vokal) i Barbie Bones. Et evig kultband fra Bergen.


Evan Dando i krigshumør

(04.09.25) The Lemonheads på John Dee var akkurat så løst og oppriktig man kunne forestille seg. Men konserten ble avsluttet med at bandleder Evan Dando æresskjelte både eieren av Rockefeller og publikum!


En lun Cooder-oppvisning av Frode Alnæs

(02.09.25) Har du det kanskje sånn som meg, at det er noen artister du rett og slett føler velbehag i lag med? Går det an å bli sinna på Frode Alnæs, liksom?


En höjdare fra My Morning Jacket

(01.09.25) Et album proppfullt av slitesterk pop/rock.


Sabrina Carpenter stirrer oss rett i fleisen

(30.08.25) Sabrina Carpenter provoserer, forfører og parodierer. Hun er i ferd med å skrive seg inn i pophistorien på egne, småfreidige premisser. Og for et cover hun leverer!


MonoNeon og hans bestemor i vellykket samarbeid

(28.08.25) MonoNeon er kjent som en kompromissløs bassist, funk-disippel og lydkunstner. Med Crusty Neon Missionary Baptist Church åpner han et mer personlig kapittel. Sammen med bestemoren, Grandma Liz, som lever med demens, har han laget et album som blander funk, gospel og familiehistorie på en sårbar og ærlig måte.


Gjennomtenkt spontanitet hos Lukka Lag

(27.08.25) Et dramatisk landskap, fullt av plutselige stopp og teatralske snuoperasjoner.