Pogo Pops: Blod, svette og halvfullt hus
(Bergen/PULS): Pogo Pops har ikke like ofte konserter lengre, og lokalene blir mindre og mindre. I helgen hadde de en opptreden i Fana Kulturhus i Bergen, og bandet skulle få vise seg frem på hjemmebane. Salen var knapt halvfull av forventingsfulle fans, som alle husket trekløveret fra det glade 90-tallet.
Pogo Pops / /
Etter to oppvarmingsband, det ene litt mer samkjørt enn det andre, og to timers ventetid entret Pogo Pops scenen. Først ved at en relativt anonym kar kom inn og tok mikrofonen; ”Hallaien! Huskar dokkar Pogo Pops alle dokkar eller?” Han tok opp en gitar i det publikum roper i begeistring. Den anonyme viste seg nemlig å være Viggo Krüger, gitaristen i Pogo Pops.
Etter hvert entrer Frank Hammersland i en kledelig sixpence og skjorte og Nicolai Hamre rigger seg godt vandt til ved trommene, og showet kunne endelig begynne.
 FOTO: TINEKE NAGEL STRØMME. |
Publikummet som har alt ventet i to timer lar seg ikke rive med helt med under åpningsmelodien ”Paint The Sky”. Det er pinlig stille mellom låtene og det er en slags uforløst spenning blant publikumet. Det er først når den kjente ”Come On Over” spilles at allsangen og noe jubel kan høres.
En håndfull gutter hopper og danser litt, men ellers er det faktisk enda noe klein stemning i salen. Jeg undres over om dette har med det dårlige oppmøte av publikum og gjøre, eller at kanskje Pogo Pops har utspilt sin poprolle for dagens popfans. Eller er det er slik at, snittalderen (40+) på de oppmøtte gjorde sitt til forventingene faktisk ikke kunne matche den faktiske varen?
 FOTO: TINEKE NAGEL STRØMME. |
Kanskje som et forsøk på å løse opp stemningen i salen fører trioen en løs sjargong seg i mellom, spøkene gikk raskt med publikummet, da av lokal og ”bergensk humor”. Bandet var tydelig på hjemmebane, og kunne tillate seg litt ”bydelshumor” som opptining av publikummet mellom sangene.
De mimrer videre litt om de tidlige årene de hadde sammen, da gruppen het Doomsville Boys. Dette resulterte i en improvisert og lite planlagt gjennomføring av den noe mindre kjente låten ”Freedomsee” fra 1989, avsluttet halvspilt sådan. Under denne framføringen spilte Viggo Krüger seg til blods på høyre hånden under en heftig gjennomført gitarsolo. Dette sier vel kanskje mer om hvor ofte Krüger spiller gitar for tiden enn hvor heftig soloen var…
Fingen ble plastret av en crewgutt, og "the show went on”. For øvrig var det gitaristen Viggo Krüger som investerte mest tid og energi i å få varmen i det noe sviktende publikummet, med hopp og sprell med gitaren sin. Han lyktes etterhvert og opplevdes som svært underholdende til tider.
 FOTO: TINEKE NAGEL STRØMME. |
Det ble spilt en del andre låter av eldre karakter, og bandet fikk blåst støv av gamle minner. Når endelig ”Pop Trip” ble spilt var det som om alle i salen plutselig ble 16 år yngre og festen kunne anses av mange å være i gang. Vi fikk alle hva vi hadde ventet på, eller i det minste hva vi kunne forvente. Stemningen var på topp da bandet plutselig forberedte seg på retrett.
Etter siste sang, før bandet forlot scenen sa Frank Hammersland til publikummet med sin brede bergenserdialekt:
”Om dokkar hadde vært fra Amerika no hadde eg sagt nokke sånnt som: I love you all, guys!". Men eg e fra Bergen, så eg eeeeelskar dokkar!”
Etter et sviktende oppmøte fra publikum, og en haltende gjennomføring av oppvarmingen og oppstart av bandet, gjennomførte Pogo Pops det de kunne med det de hadde å jobbe med, da i en avslappet og stuevant framtoning. Noe dårlig lydbilde kan delvis skylles den halvtomme salen. De spilte de gode gamle sangene vi husker fra de glade 90-årene som ”Crash”, ”Man Inside My Head” og ”Jennifer Peach” og man kan ikke være direkte skuffet etter en slik artig tidsreise til medio 1990.
Etter ekstranummeret rusler Krüger rolig av scenen og det siste han sier i mikrofonen før han kobler fra strømmen er: ”Vi stikker no. Vi sees nok igjen en gang… snart! Hade!”
Og så ble det stille fra bandet …
En håndfull bergensere gikk fra Fana Kulturhus den kvelden med lett øresus og kanskje med en følelse av at det faktisk var 16 år siden disse guttene var på topp.
Dette ble spilt i Fana Kulturhus:
Paint The Sky/Going For The Rainbow/Kill The Butterflies/Come On Over/Man Inside My Head/My Man/My Mind Explodes/Look Like Garbo/Jennifer Peach/Bottle Of Rain/Pop Trip/Curve Like That/Scooter Girl/Swoon
Ekstra: Crash
Del på Facebook | Del på Bluesky
Og inn fra skogen kom - Pogo Pops!
(12.06.22) Hva heter det beste britpop-bandet i Norge? Pogo Pops!
Pogo Pops: Pur pop i indie-sjangeren
(27.05.22) De må ha kost seg i studio. For dette låter frisk, vitalt, forløsende.
Pogo Pops er i gang igjen!
(28.03.22) Komposisjonen lukter David Bowie. Men Pogo Pops ...? Det låter selvfølgelig britpop.