Warren Zevon: Life'll Kill Ya

Det er ikke alltid det er mulig å slutte seg hundre prosent til innholdet i en albumtittel. Men Warren Zevon har catcha et og annet poeng. Dette livet kommer helt sikker til å ta kverken på oss alle.


Du som kjenner ham fra 80-tallet, vil muligens få deg en overraskelse. Han og hans like ha vært viktig fyllstoff i hodene på band som et tiår seinere f.eks. skulle komme til å kalle seg Madrugada. Tung, seig, gitar-rock.

Zevons første plate i hundreåret mange spår som rockens undergangs-centennium - de har ganske sikkert rett - er lettere. Her er flere akustiske gitarer & mandoliner & pianoer, en utvikling som gjør det mer naturlig å sammenlikne ham med Gary Newman enn med Lou Reed.

"Life'll Kill Ya" er ingen innertier, men inneholder mer en nok høydepunkt til at du gjør lurt i å komplettere Zevon-samlinga di, eventuelt stifte bekjentskap med mannen. Først og fremst handler det om en sang som heter "My Shit's Fucked Up":

I had a dream
Ah, shucks, oh, well
Now it's all fucked up
It's shot to hell
Yeah, yeah, my shit's fucked up
It has to happen to the best of us
The rich folks suffer like the rest of us
It'll happen you you

(Layout- og korrekturgjengen har riktignok glemt å ta den med på baksideteksten, men det gjør ikke sangen dårligere.)

Deretter gjør Zevon et uventa trekk. "Fistful Of Rain" inkluderer ei sanggruppe i grenselandet gospel/doo-wop, akkurat sånn som Ry Cooder hadde sånn stor suksess med mot slutten av 70-tallet. (Joda, Ry Cooder fylte Chateau Neuf godt og vel 20 år før han satte kurs for Ibrahim Ferrer og Havana.)

En solid mann, Warren Zevon.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Det lukter svidd i Hard Luck Street

(16.07.26) Klar – ferdig – gå! I Hard Luck Street er det hurtiggående boogie og rock’n’roll som gjelder.


Misty Coast til lyden av mågesgrig

(15.07.26) Akkurat passe sløyt, men aldri kjedelig eller langtekkelig.


Pil & Bue - tungt, melodisk, rått

(15.07.26) Finnmarksduoen lager rett og slett imponerende bra rock.


Fixation til topps under Måkeskrik

(15.07.26) Jeg har ekstremt sansen for band som greier å kombinere sarte melodier og støy, der alle instrumentene er like viktige og får vist seg frem like mye.


Poor Bambi - mangslungen støyrock

(14.07.26) På Måkeskrik behøvde man ikke savne rocka damer på scenen!


Funky pop-punk med en god core-groove? Yes!

(14.07.26) Et problem med Sørlandets hovedstad er at det kommer så himla mye bra musikk herfra. Luksusproblem, altså - og egentlig burde jeg følge litt ekstra med på nye band derfra.