Warren Zevon: Life'll Kill Ya

Det er ikke alltid det er mulig å slutte seg hundre prosent til innholdet i en albumtittel. Men Warren Zevon har catcha et og annet poeng. Dette livet kommer helt sikker til å ta kverken på oss alle.


Du som kjenner ham fra 80-tallet, vil muligens få deg en overraskelse. Han og hans like ha vært viktig fyllstoff i hodene på band som et tiår seinere f.eks. skulle komme til å kalle seg Madrugada. Tung, seig, gitar-rock.

Zevons første plate i hundreåret mange spår som rockens undergangs-centennium - de har ganske sikkert rett - er lettere. Her er flere akustiske gitarer & mandoliner & pianoer, en utvikling som gjør det mer naturlig å sammenlikne ham med Gary Newman enn med Lou Reed.

"Life'll Kill Ya" er ingen innertier, men inneholder mer en nok høydepunkt til at du gjør lurt i å komplettere Zevon-samlinga di, eventuelt stifte bekjentskap med mannen. Først og fremst handler det om en sang som heter "My Shit's Fucked Up":

I had a dream
Ah, shucks, oh, well
Now it's all fucked up
It's shot to hell
Yeah, yeah, my shit's fucked up
It has to happen to the best of us
The rich folks suffer like the rest of us
It'll happen you you

(Layout- og korrekturgjengen har riktignok glemt å ta den med på baksideteksten, men det gjør ikke sangen dårligere.)

Deretter gjør Zevon et uventa trekk. "Fistful Of Rain" inkluderer ei sanggruppe i grenselandet gospel/doo-wop, akkurat sånn som Ry Cooder hadde sånn stor suksess med mot slutten av 70-tallet. (Joda, Ry Cooder fylte Chateau Neuf godt og vel 20 år før han satte kurs for Ibrahim Ferrer og Havana.)

En solid mann, Warren Zevon.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Lovende fra unge Beckham

(28.08.26) Han veit nok at han starter i motbakke. Men dette går ganske så bra.


Har du glemt hvor gøy 80-tallet var?!

(28.08.26) Hvis du bare har bittelittegrann forhold til pop/rock på 80-tallet, har du en ting å gjøre: Løp til Christiania Teater!


"Timeless" - kanskje ti hint om hva som kommer?

(28.08.26) De første reaksjonene på "Timeless", det posthume Prince-albumet hentet fra arkivene, har vært delte. Men bak diskusjonene om spilletid, innpakning og låtutvalg finnes det noe langt viktigere: musikken. Og der leverer "Timeless".


Tim Curry (1946-2026)

(26.08.26) Tim Curry hoppet enkelt og greit mellom det seriøse og det absurde.


Dolly Parton (1946-2026)

(25.08.26) Jeg har aldri sett Dolly Parton live. Da jeg satt på toget hjemover i kveld, husket jeg bare to låter, og ved hjelp av strømmetjenester kom jeg på ytterligere tre jeg har hørt. Jeg så henne i tre filmer. Mitt forhold til henne som kunstner fyller knapt et avsnitt.


Chelsea Wolfe har streita seg opp

(25.08.26) "The Dark" er ei ufattelig velspilt skive, men den er langt fra industrial-goth-doom.