Lovende fra unge Beckham

Han veit nok at han starter i motbakke. Men dette går ganske så bra.


Ja. Dette er den yngste sønnen til Victoria «Posh Spice» og David Beckham. Jeg vet ikke hva jeg hadde forventa av denne EPen, men at den skulle starte med klassisk gittarpønk hadde jeg hvertfall ikke forventa. Særlig når man ser på forsida av skiva.

Så går den videre i britrockens univers. Eller er kanskje tittellåta mer britpop? Ved andre gangs gjennomlytting spiller den mest som en homage av tidligere tiders «Best of British» pop- og rockemusikk.

Wannabe er ikke cover av moras hit. «Well Bowie said, 'Remember when, they told Jagger to cut your hair' // And he said, 'What and look like you!' // Well, Jesus, man, I feel that too // If there's one thing I’m not gonna be // It’s like you //// I wanna be John Lennon»

Debutskiva til minstemann Beckham er faktisk imponerende bra. Selvfølgelig har han nok tilgjengelig et arsenal av dyktige musikere og hjelpelåtskrivere, men dette låter faktisk tøft. Ei god prøvesmaking på det som kan komme.

Uten at man skal lese for mye inn i tekster og videoer, oppfatter jeg skiva som et slags opprør mot mor og far. Ei «jeg veit at kravene til meg er uendelig høye fordi foreldra mine er berømtheter, men jeg jobber på for å bevise at jeg faktisk kan dette»-skive.

Som anmelder er jobben min heldigvis å bedømme skiva, ikke familietilknytning eller hvem som har bidratt med hva. Om noen hadde sendt meg denne, anonymt, hadde jeg tenkt at dette liker jeg. Dessuten tror jeg Cruz er skikkelig fan av The Kinks, som kanskje var et av de tøffeste rockebanda fra sekstitallet.

Jeg gleder meg til fortsettelsen.

Låtliste: Dumb Down // Wear & Tear // Better Times // Loneliest Boy // WANNABE // Seeing Red


Del på Facebook | Del på Bluesky

Stones Throw låter fortsatt som framtiden

(06.10.26) I 2026 fyller verdens kanskje mest elskelige plateselskap 30 år. Har du ennå ikke oppdaget det, er tiden definitivt inne.


En forsmak - The Impossible Green

(05.10.26) The Impossible Green lager enkel, lytteverdig, "så komplisert at det høres enkelt ut"-musikk.


Meshell Ndegeocello strekker i fortiden

(04.10.26) Meshell Ndegeocello river klassikerne fra hverandre, og bygger dem opp på nytt.


Europe, as - for ei gladskive!

(03.10.26) Stemmen til Tempest er enorm og Norums fingre produserer de råeste, tøffeste og mest intense riffene. Her finnes ikke én kjedelig eller intetsigende låt.


GURO graver seg ned til røttene

(02.10.26) Ti år etter debutalbumet "Du har mæ" er GURO tilbake med sitt andre studioalbum. Roots er en tittel som sitter usedvanlig godt, for dette er en plate som både musikalsk og tematisk graver i røttene, både i familie, kjærlighet og tilhørighet.


brenn. - er de kanskje litt forsiktige?

(30.09.26) Pønk, pop og rock. Sjarmen er der fortsatt, og de skjønner åpenbart godt hva de holder på med.