Lovende fra unge Beckham

Han veit nok at han starter i motbakke. Men dette går ganske så bra.


Ja. Dette er den yngste sønnen til Victoria «Posh Spice» og David Beckham. Jeg vet ikke hva jeg hadde forventa av denne EPen, men at den skulle starte med klassisk gittarpønk hadde jeg hvertfall ikke forventa. Særlig når man ser på forsida av skiva.

Så går den videre i britrockens univers. Eller er kanskje tittellåta mer britpop? Ved andre gangs gjennomlytting spiller den mest som en homage av tidligere tiders «Best of British» pop- og rockemusikk.

Wannabe er ikke cover av moras hit. «Well Bowie said, 'Remember when, they told Jagger to cut your hair' // And he said, 'What and look like you!' // Well, Jesus, man, I feel that too // If there's one thing I’m not gonna be // It’s like you //// I wanna be John Lennon»

Debutskiva til minstemann Beckham er faktisk imponerende bra. Selvfølgelig har han nok tilgjengelig et arsenal av dyktige musikere og hjelpelåtskrivere, men dette låter faktisk tøft. Ei god prøvesmaking på det som kan komme.

Uten at man skal lese for mye inn i tekster og videoer, oppfatter jeg skiva som et slags opprør mot mor og far. Ei «jeg veit at kravene til meg er uendelig høye fordi foreldra mine er berømtheter, men jeg jobber på for å bevise at jeg faktisk kan dette»-skive.

Som anmelder er jobben min heldigvis å bedømme skiva, ikke familietilknytning eller hvem som har bidratt med hva. Om noen hadde sendt meg denne, anonymt, hadde jeg tenkt at dette liker jeg. Dessuten tror jeg Cruz er skikkelig fan av The Kinks, som kanskje var et av de tøffeste rockebanda fra sekstitallet.

Jeg gleder meg til fortsettelsen.

Låtliste: Dumb Down // Wear & Tear // Better Times // Loneliest Boy // WANNABE // Seeing Red


Del på Facebook | Del på Bluesky

Bildespesial: Høstsabbat 2026

(27.10.26) Høstsabbat er en eventyrlig reise i doom, hardcore og matall. Todagersfestivalen fortsetter å presentere underskogen av den mørke tunge rocken


Mørke linjer hos Fontaines D.C.

(27.10.26) I 1991 ga Massive Attack ut plata «Blue Lines» som på mange måter etablerte trip hop, og samtidig hadde en tittel som omfavnet melankolien og det mørke. Fontaines D.C. har også, særlig på de to siste platene «Romance» (2024) og nå «Dopamine Chamber», gått i en mørkere, mer industriell bakgate - selv om sola og håpet også viser seg en gang iblant i både musikken og tekstene.


Verdens beste Unni Wilhelmsen

(26.10.26) Unni Wilhelmsen er mye, det er jeg sikker på at alle som har vært i kontakt med henne vil være enig i. Derfor føles det helt naturlig å feire hennes første 30 år som scene- og plateartist på noe såpass offisiøst som en stor teaterscene.


Hip-hop forbrødring med .Paak og Cordae

(24.10.26) Det er ikke alltid livet blir enklere av å få penger på konto og suksess på CV-en. På «Heavy Is the Crown» tar Anderson .Paak og Cordae oss med inn i en verden der luksus, selvtillit og musikalsk overskudd møter familiekonflikter, dårlig samvittighet og voksenlivets mindre glamorøse sider.


Ei gitarplate for mørke høstkvelder

(23.10.26) For ei vakker plate! Et album å nyte – fra første til siste rille.


Haken mangler en gitar ...

(22.10.26) «Flinkisprog» kalte progdama det, og det er absolutt en passende betegnelse - for de er himla dyktige.