Tim Curry (1946-2026)
Tim Curry hoppet enkelt og greit mellom det seriøse og det absurde.
Knappe 22 timer har gått siden nyheten om at Dolly Parton er død kom. I likhet med Dolly var Tim Curry en multikunstner, dog i litt andre genre enn Dronninga av country, men begge fikk en beryktet «Razzie».
Tim Curry debuterte på West End-scena med «Hair» (1968) og hoppet enkelt og greit mellom det seriøse og det absurde, fra Amadeus (1980) til Spamalot (2007). Han hadde en ekte allsidighet som førte til at han fikk roller fra Broadway til spillefilmer og tv-serier og vant en rekke priser for sine roller.
Dog var det The Rocky Horror Show (1973-1975) og den påfølgende filmatiske adapsjonen The Rocky Horror Picture Show (1975) som Curry er aller mest kjent for. I likhet med radioserien «The Hitchhiker's Guide to the Galaxy» (Douglas Adams, 1978), har Rocky Horror fått kultstatus og når filmen settes opp, er det like stort party i salen som på filmskjermen.
Jeg husker ikke når jeg først ble introdusert for Dr. Frank-N-Furter og resten av det sinnssyke ensemblet i Rocky Horror, men jeg husker jeg ble glad da jeg fant de tre skivene han ga ut hos den lokale bruktsjappa i Londons King’s Road. Jeg måtte dra frem «Read My Lips» (1978), «Fearless» (1979) og «Simplicity» (1981) og mimre litt.
De har tålt tidens tann overraskende bra. Jeg tror kanskje de blir spilt litt mer i dagene som kommer.
Tim Curry giftet seg aldri, men likte å drive i hagen. «Vi briter er født med hageredskaper i fingra, og de kommer til syne når vi fyller 30» (fritt sitert). Han fikk et kraftig hjerneslag i 2012 og fikk en rekke andre nevrologiske problemer. Dog hadde han humoren og viddet intakt til siste slutt. I det siste intervjuet, fra i fjor, fortalte han at han ikke ønsket døden mer enn noe annet menneske, men at «in the end I will welcome it».
Don’t dream it; be it.
Del på Facebook | Del på Bluesky
Meshell Ndegeocello strekker i fortiden
(04.10.26) Meshell Ndegeocello river klassikerne fra hverandre, og bygger dem opp på nytt.