Foto: Per-Otto Oppi Christiansen Foto: Per-Otto Oppi Christiansen Foto: Per-Otto Oppi Christiansen Foto: Per-Otto Oppi Christiansen Foto: Per-Otto Oppi Christiansen Foto: Per-Otto Oppi Christiansen

Robert Smith & Co er fortsatt på ballen

The Cure leverte en glimrende konsert med Robert Smith i storform som trekkplaster på første dag på Øyafestivalen.


The Cure / Øyafestivalen / 12.08.26


Det hele starter med en lang instrumental intro til "Alone" fra "Songs from a lost World" (2024). Robert Smith går fram og tilbake på scenen mens bandet spiller og hilser publikum med et slags sjenert smil.

The Cure er blitt verdens største stadion emo-band, Det har vært stor gjennomtrekk av medlemmer med Robert Smith som eneste konstant. Bandet har en stor portefølge av låter å ta av med sine 14 album fra starten i 1979, og v veksler mellom mørke sanger, gamle, nye og lettere poplåter - perfekte for allsang. Det blir en variert og god konsert som varer i nesten to og en halv time.

The Cure appellerer til stadig nye ungdomskull. Dette gjenspeiler seg i med et stort aldersspenn i publikum fra 15 til 70. Og i kveld - god stemning og mye allsang blant publikum. Stemmen til Robert Smith har holdt seg imponerende bra noe som ikke kan sies om alle som har vært i bransjen like lenge. Den karakteristiske stemmen hans høres til tider ut akkurat som da han 18.

Det ble ikke snakket mye, men Robert Smith sa takk mellom sangene på norsk, til stor jubel. Låtene taler for seg med sine kontrastfylte stemninger mellom sukkersøtt, trist og dypt mørke.

Bandet går av scenen etter "The End" og kommer tilbake etter en kort pause og spiller flere av låtene jeg har ventet på - som "Lullaby", "Friday I’m in Love", og avslutter med "Boys Don’t Cry".

Det var en flott konsertopplevelse, og jeg ser dem gjerne igjen hvis de rekker å komme til Norge før de pensjoner seg i 2029. Da blir Robert Smith 70 år og har turnert i 50 av dem.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Absolute The Cure

(02.11.24) Absolutt alle låtene har kvaliteter som gjør at jeg egentlig har lyst til å høre på dem igjen og igjen og igjen. Her finnes ingen singler som kommer til å toppe hitlistene, men dette er ei skive som kommer til å holde seg i uendelig tid.


The Cure til Oslo Spektrum

(06.12.21) En stor begivenhet for mange av våre trofaste lesere er i emning: The Cure spiller i Oslo Spektrum neste år.


The Cure: Lebestift-maraton gjennom fire tiår

(12.02.08) (Oslo/PULS): 15 og et halvt år har gått siden en septemberkveld i 1992 da The Cure promoterte "Wish" foran 5.000 mennesker i Oslo Spektrum. Tiden har stått stille for The Cure, og det er en bra ting. Med samme image, nesten samme band og omtrent de samme låtene gav The Cure et utsolgt Spektrum med sulteforede fans tre timer med alt man kunne ønske seg.


Det perfekte ritualet - Witch Club Satan

(18.11.26) Witch Club Satan er godt organisert, scenografien er flott og ritualet er godt regissert. Kaotisk kakofoni i en purgatorisk renselsesfest.


Grand Theft Auto: Verdens kanskje mektigste musikkplattform

(18.11.26) Det begynte med biltyverier, politijakter og et knippe radiokanaler. Nesten tre tiår senere har Grand Theft Auto blitt en av populærkulturens mest innflytelsesrike musikalske arenaer. Med GTA VI og den franske elektronikkduoen Justice i spissen er Rockstar Games i ferd med å viske ut grensene mellom spillindustrien og musikkbransjen.


Gudfaren Iommi leverer

(17.11.26) En nyskapende variant av klassisk heavy metal. Av og til trenger man ikke mer for å bli lykkelig.


Macy Gray fra blodfunk til julebord

(17.11.26) Det var utsolgt, forventningene var høye og publikum var mer enn klare for en dose skitten, svett soul og funk. Men Macy Gray hadde tydeligvis andre planer, fordi på Byscenen ble det mer julebord enn funkfest, og en konsert som aldri helt klarte å bestemme seg for om den skulle være en musikalsk opplevelse eller et hyggelig vorspiel til desember.


Det beste fra Skid Row

(16.11.26) Har slike «Best of-skiver» musikalsk verdi? Denne vil jeg absolutt si har livets rett, for remastringa har løftet låtene inn i dette tiåret.


Ane Brun i stilsikker elektronika

(15.11.26) Hun synger om tvil, om tillit, om angst. Om å være vergeløs. Å lytte til Ane Brun føles nærmest som en renselse. Pur nytelse.