Robert Smith & Co er fortsatt på ballen
The Cure leverte en glimrende konsert med Robert Smith i storform som trekkplaster på første dag på Øyafestivalen.
The Cure / Øyafestivalen / 12.08.26
Det hele starter med en lang instrumental intro til "Alone" fra "Songs from a lost World" (2024). Robert Smith går fram og tilbake på scenen mens bandet spiller og hilser publikum med et slags sjenert smil.
The Cure er blitt verdens største stadion emo-band, Det har vært stor gjennomtrekk av medlemmer med Robert Smith som eneste konstant. Bandet har en stor portefølge av låter å ta av med sine 14 album fra starten i 1979, og v veksler mellom mørke sanger, gamle, nye og lettere poplåter - perfekte for allsang. Det blir en variert og god konsert som varer i nesten to og en halv time.
The Cure appellerer til stadig nye ungdomskull. Dette gjenspeiler seg i med et stort aldersspenn i publikum fra 15 til 70. Og i kveld - god stemning og mye allsang blant publikum. Stemmen til Robert Smith har holdt seg imponerende bra noe som ikke kan sies om alle som har vært i bransjen like lenge. Den karakteristiske stemmen hans høres til tider ut akkurat som da han 18.
Det ble ikke snakket mye, men Robert Smith sa takk mellom sangene på norsk, til stor jubel. Låtene taler for seg med sine kontrastfylte stemninger mellom sukkersøtt, trist og dypt mørke.
Bandet går av scenen etter "The End" og kommer tilbake etter en kort pause og spiller flere av låtene jeg har ventet på - som "Lullaby", "Friday I’m in Love", og avslutter med "Boys Don’t Cry".
Det var en flott konsertopplevelse, og jeg ser dem gjerne igjen hvis de rekker å komme til Norge før de pensjoner seg i 2029. Da blir Robert Smith 70 år og har turnert i 50 av dem.
Del på Facebook | Del på Bluesky
Ei gitarplate for mørke høstkvelder
(23.10.26) For ei vakker plate! Et album å nyte – fra første til siste rille.