Foto: Jan-Olav Glette Foto: Jan-Olav Glette Foto: Jan-Olav Glette Foto: Jan-Olav Glette Foto: Jan-Olav Glette Foto: Jan-Olav Glette Foto: Jan-Olav Glette

Lindrende Folk Bitch Trio

De vakreste vokalharmonier strømmet mellom murveggene på Blå i Oslo tirsdag. Melbournes Folk Bitch Trio var på besøk, og leverte sin andre norske konsert etter å ha vært på Bergen Kunsthall dagen i forveien. Varmt og mildt opplevdes det.


Folk Bitch Trio / Blå, Oslo / 01.09.26


Det er enkle virkemidler som tas i bruk. Tre stemmer og som oftest to gitarer- de har med hver sin alle tre, men det er mest jentene på ytterfløyene som benytter gitar.

Det er heller ikke noe veldig lang konsert vi får fra den kritikerroste trioen fra Australia, tross at det kombineres låter fra debutalbumet "Now Would Be A Good Time" og nyskrevet materiale som ennå ikke er utgitt.

Melodiene - og de mer triste og sårbare tekstene - resonnerer godt med publikum som er knusk stille så lenge seansen varer. En del henter frem sine mobiler, filmer og tar bilder underveis, men mest er det konsentrert lytting og beundrende blikk.

Mellom hver låt stepper en ny kvinne frem og tar vokalen, raskt joiner de to andre inn og vokalene glir sømløst sammen. Samklangen mellom stemmene er nydelig.

Det er skikkelig trivelig, og sangene mottas andektig av publikum som også ivrig skriker "one more song" når de er ferdigspilt. Noe ekstranummer blir det imidlertid ikke.

Musikalsk er det en varm form for indie folk som føles både jordnær og intim. Sparsommelig og spredt fingerplukking på gitar. Det er de små endringene i gitarmelodiene som skaper mening og fremdrift, men det er vokal-harmoniene som bergtar publikum.

Det var lindrende og fint å høre. Skal vi ønske noe mer, måtte det være at vi gjerne skulle hatt et backingband så vi også kunne fått ta del i de mer innfløkte arrangementene enkelte av låtene har på skive. Det får vi kanskje neste gang de kommer til Norge?


Del på Facebook | Del på Bluesky

Det perfekte ritualet - Witch Club Satan

(18.11.26) Witch Club Satan er godt organisert, scenografien er flott og ritualet er godt regissert. Kaotisk kakofoni i en purgatorisk renselsesfest.


Grand Theft Auto: Verdens kanskje mektigste musikkplattform

(18.11.26) Det begynte med biltyverier, politijakter og et knippe radiokanaler. Nesten tre tiår senere har Grand Theft Auto blitt en av populærkulturens mest innflytelsesrike musikalske arenaer. Med GTA VI og den franske elektronikkduoen Justice i spissen er Rockstar Games i ferd med å viske ut grensene mellom spillindustrien og musikkbransjen.


Gudfaren Iommi leverer

(17.11.26) En nyskapende variant av klassisk heavy metal. Av og til trenger man ikke mer for å bli lykkelig.


Macy Gray fra blodfunk til julebord

(17.11.26) Det var utsolgt, forventningene var høye og publikum var mer enn klare for en dose skitten, svett soul og funk. Men Macy Gray hadde tydeligvis andre planer, fordi på Byscenen ble det mer julebord enn funkfest, og en konsert som aldri helt klarte å bestemme seg for om den skulle være en musikalsk opplevelse eller et hyggelig vorspiel til desember.


Det beste fra Skid Row

(16.11.26) Har slike «Best of-skiver» musikalsk verdi? Denne vil jeg absolutt si har livets rett, for remastringa har løftet låtene inn i dette tiåret.


Ane Brun i stilsikker elektronika

(15.11.26) Hun synger om tvil, om tillit, om angst. Om å være vergeløs. Å lytte til Ane Brun føles nærmest som en renselse. Pur nytelse.