Det lukter svidd i Hard Luck Street

Klar – ferdig – gå! I Hard Luck Street er det hurtiggående boogie og rock’n’roll som gjelder.


Et streit rockeband. To gitarer, bass, trommer, vokal. Tore Kneppen (bass), Morten Pisani (trommer), Jørgen Henriksen og David Egeland (gitar), Tarjei Foshaug (vokal). De holder til i hovedstaden, har to tidligere album på samvittigheten – «Exile on Hard Luck Street» (2015) og «Darker Day» (2020) – og har faktisk holdt det gående helt siden 2009.

De skriver egne låter, og tar sjelden foten av gasspedalen. De spiller en type rocka pop/rock/pønk – er det ikke noe som rett og slett går under betegnelsen pub rock? Jeg kommer til å tenke på Eddie and the Hot Rods, et britisk band som mot slutten av 70-tallet fikk en megahit med «Do Anything You Wanna Do»:


Da er jo veien faktisk ikke veldig lang til Hard Luck Street og «My Way to Die Way»:

Det låter strøkent – altså passe rufsete. Rock’n’roll med beina i skrevs. Bruksområde: Party!

Del på Facebook | Del på Bluesky

Hard Luck Street: No bullshit rock’n’roll

(12.04.20) Jeg har for tida en litt sensitiv nabo, og gjør det jeg må. (Man skal ikke forstyrre naboer unødvendig 1. påskedag.) På med hodetelefonene. Volumknappen på 11.


Stones Throw låter fortsatt som framtiden

(06.10.26) I 2026 fyller verdens kanskje mest elskelige plateselskap 30 år. Har du ennå ikke oppdaget det, er tiden definitivt inne.


En forsmak - The Impossible Green

(05.10.26) The Impossible Green lager enkel, lytteverdig, "så komplisert at det høres enkelt ut"-musikk.


Meshell Ndegeocello strekker i fortiden

(04.10.26) Meshell Ndegeocello river klassikerne fra hverandre, og bygger dem opp på nytt.


Europe, as - for ei gladskive!

(03.10.26) Stemmen til Tempest er enorm og Norums fingre produserer de råeste, tøffeste og mest intense riffene. Her finnes ikke én kjedelig eller intetsigende låt.


GURO graver seg ned til røttene

(02.10.26) Ti år etter debutalbumet "Du har mæ" er GURO tilbake med sitt andre studioalbum. Roots er en tittel som sitter usedvanlig godt, for dette er en plate som både musikalsk og tematisk graver i røttene, både i familie, kjærlighet og tilhørighet.


brenn. - er de kanskje litt forsiktige?

(30.09.26) Pønk, pop og rock. Sjarmen er der fortsatt, og de skjønner åpenbart godt hva de holder på med.