En forsmak - The Impossible Green

The Impossible Green lager enkel, lytteverdig, "så komplisert at det høres enkelt ut"-musikk.


Arilds første møte med dem var «Quicksilver Daydream» (2025), for min del ble det på 40-årsfeiringa til Rockefeller. Jeg må jo innrømme at jeg har gledet meg til skiva – og ikke minst sleppefesten som blir på John Dee i oktober.

Mens vi venter på «In Search of Impossible Green» har de sluppet denne EPen. Mathias Angelhus (vokal, gitar), Johannes Konstad Brevik (gitar, pedal steel, banjo, kor), Markus Margido Drazkowi Teksum (bass) og Adrian Ahtola (trommer) har gitt ut ei EP som virkelig frister til videre bekjentskap.

Skal jeg finne noen referanser må det bli en salig blanding av The Eagles, ABBA, Billy Joel, Herman's Hermits, Elton John; The Impossible Green lager enkel, lytteverdig, "så komplisert at det høres enkelt ut"-musikk.

Og de gjør det sabla bra. På Rockefeller spelte de vel tre låter, som ga mersmak. Strømminga sender meg videre til Spidergawd og ja, de er kanskje litt i samme gate? Jeg vet bare at i påvente av ny musikk fra sistnevnte trøndere (begge banda er vel i hvet fall litt fra Trøndelag) gleder jeg meg stort til sleppefest og full skive om et par dager.

Låtliste: Regular Romeo // Tambourine Messiah // I Don’t Wanna Fall In Love // Farewell America


Del på Facebook | Del på Bluesky

The Impossible Green har funnet oppskriften

(21.10.26) Tidvis smått psykedelisk, tidvis reinspikka råkk, tidvis godt plassert i Bruce Springsteen-land.


Hva er feil med streit pop/rock?

(20.05.25) Midt i gata pop/rock? Ja, men noen ganger er det en fryd å vandre langs den brede landevei.


Verdens beste Unni Wilhelmsen

(26.10.26) Unni Wilhelmsen er mye, det er jeg sikker på at alle som har vært i kontakt med henne vil være enig i. Derfor føles det helt naturlig å feire hennes første 30 år som scene- og plateartist på noe såpass offisiøst som en stor teaterscene.


Hip-hop forbrødring med .Paak og Cordae

(24.10.26) Det er ikke alltid livet blir enklere av å få penger på konto og suksess på CV-en. På «Heavy Is the Crown» tar Anderson .Paak og Cordae oss med inn i en verden der luksus, selvtillit og musikalsk overskudd møter familiekonflikter, dårlig samvittighet og voksenlivets mindre glamorøse sider.


Ei gitarplate for mørke høstkvelder

(23.10.26) For ei vakker plate! Et album å nyte – fra første til siste rille.


Haken mangler en gitar ...

(22.10.26) «Flinkisprog» kalte progdama det, og det er absolutt en passende betegnelse - for de er himla dyktige.


The Impossible Green har funnet oppskriften

(21.10.26) Tidvis smått psykedelisk, tidvis reinspikka råkk, tidvis godt plassert i Bruce Springsteen-land.


Uforglemmelig, Stevie Wonder

(20.10.26) En konsert for evigheten. En makeløs oppvisning i musikanteri på aller ypperste plan, med en setliste som er umulig å overgå.