En forsmak - The Impossible Green

The Impossible Green lager enkel, lytteverdig, "så komplisert at det høres enkelt ut"-musikk.


Arilds første møte med dem var «Quicksilver Daydream» (2025), for min del ble det på 40-årsfeiringa til Rockefeller. Jeg må jo innrømme at jeg har gledet meg til skiva – og ikke minst sleppefesten som blir på John Dee i oktober.

Mens vi venter på «In Search of Impossible Green» har de sluppet denne EPen. Mathias Angelhus (vokal, gitar), Johannes Konstad Brevik (gitar, pedal steel, banjo, kor), Markus Margido Drazkowi Teksum (bass) og Adrian Ahtola (trommer) har gitt ut ei EP som virkelig frister til videre bekjentskap.

Skal jeg finne noen referanser må det bli en salig blanding av The Eagles, ABBA, Billy Joel, Herman's Hermits, Elton John; The Impossible Green lager enkel, lytteverdig, "så komplisert at det høres enkelt ut"-musikk.

Og de gjør det sabla bra. På Rockefeller spelte de vel tre låter, som ga mersmak. Strømminga sender meg videre til Spidergawd og ja, de er kanskje litt i samme gate? Jeg vet bare at i påvente av ny musikk fra sistnevnte trøndere (begge banda er vel i hvet fall litt fra Trøndelag) gleder jeg meg stort til sleppefest og full skive om et par dager.

Låtliste: Regular Romeo // Tambourine Messiah // I Don’t Wanna Fall In Love // Farewell America


Del på Facebook | Del på Bluesky

The Impossible Green har funnet oppskriften

(21.10.26) Tidvis smått psykedelisk, tidvis reinspikka råkk, tidvis godt plassert i Bruce Springsteen-land.


Hva er feil med streit pop/rock?

(20.05.25) Midt i gata pop/rock? Ja, men noen ganger er det en fryd å vandre langs den brede landevei.


Ane Brun i stilsikker elektronika

(15.11.26) Hun synger om tvil, om tillit, om angst. Om å være vergeløs. Å lytte til Ane Brun føles nærmest som en renselse. Pur nytelse.


Krimthriller på plate-trilogi

(14.11.26) Gitarene er massive. Synthen er tung. Trommene tordner i bakgrunnen. Bassen driver rytmen. Synthen løfter det hele til noe spennende nytt.


Verden trenger flere slike kvelder!

(13.11.26) Det var duket for en skikkelig metall-utblåsning på Vulkan onsdag 11.11. La oss kalle det en «minifestival" (Campaign for Musical Destruction 2026 som turneen heter) - med ikke mindre enn 4 band (vi så kun 3) som alle fikk skinne og levere nydelig trash/death/grind/hardcore punk-ish til øra blødde.


Espen Aas’ Dylan-evangelium, 1-39

(13.11.26) Ingen vil sette spørsmålstegn ved om livet til Bob Dylan virkelig har blitt et livsverk. Det har nærmest blitt et livsverk, det også – for Espen Aas å dykke ned i det mildt sagt innholdsrike musikalske universet Bob Dylan har skapt.


Jade Bird - OBS!

(12.11.26) Jade Bird er en fremtidens stjerne som allerede skinner sterkt og vakkert!


Europe - en rimelig spirituell opplevelse

(11.11.26) Tenk at et svorsk band ga ut ei skive for førti år siden, som faktisk låter like bra i dag. Endog et svorsk puddelband.