Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner

Misty Coast til lyden av mågesgrig

Akkurat passe sløyt, men aldri kjedelig eller langtekkelig.


Misty Coast / Måkeskrik/Bendiksbukta / 10.07.26


Linn Frøkedal og Richard Myklebust trengte et utløp for låter som ikke helt passet inn med The Megaphonic Thrift, og dermed ble det starten på Misty Coast. Bergensbandet (som for lengst har relokalisert til Oslo) har eksistert siden 2017. Overproduktive musikere som har flere band for å ha forskjellige utløp for produksjonen sin, sånt liker vi!

Lyden av sommer på sørlandet. Sløy, støyete indiepop. Flashback til Quarten i 1994 og Velvet Belly.

Tidligere i år slapp de «Always Sun» som var deres femte skive. Meget produktive, med andre ord. Når de sammenlignes med artister som Kristi Brud og Hilma Nikolaisen (som jeg synes er veldig spenstige, interessante og har godt låtmateriale), var jeg rimelig spent på om de oppfylte forventningene.

Allerede før jeg begynte å skrive dette var “Always Sun” på vei ned til mobilen. Den ble også spilt et par ganger på søndagen, på bussen hjem og mens jeg ventet på tog og ventet på buss og ventet på det meste. Ei skive som passer perfekt til late dager i skjærgården, med bølgeskvulp og måkeskrik. Eller mågesgrig, som de sier her.

For jeg ble imponert. Konsert i Bendiksbukta er i grunnen selve definisjonen på sommer. Og Misty Coast skuffet ikke. Akkurat passe sløyt, men aldri kjedelig eller langtekkelig. Det kom noen breaks i blant som var råtøffe, og årets Måkeskrik (den fjortende hittil) kunne ikke begynt på en bedre måte! Med seg på scenen hadde de Håkon Brunborg på gitar (som også imponerte med Veslemøy Narvesen i våres) og Eirik Kirkemyr på trommer.

Solid band. Vakker musikk. Fantastisk område. Sol med enkelte bomullsdotter som svever sakte forbi. Perfekt temperatur. Trivelige folk. Hvilken herlig start på festivalen!


Del på Facebook | Del på Bluesky

Pil & Bue - tungt, melodisk, rått

(15.07.26) Finnmarksduoen lager rett og slett imponerende bra rock.


Fixation til topps under Måkeskrik

(15.07.26) Jeg har ekstremt sansen for band som greier å kombinere sarte melodier og støy, der alle instrumentene er like viktige og får vist seg frem like mye.


Poor Bambi - mangslungen støyrock

(14.07.26) På Måkeskrik behøvde man ikke savne rocka damer på scenen!


Funky pop-punk med en god core-groove? Yes!

(14.07.26) Et problem med Sørlandets hovedstad er at det kommer så himla mye bra musikk herfra. Luksusproblem, altså - og egentlig burde jeg følge litt ekstra med på nye band derfra.


Drømme-lineup på Måkeskrik

(08.07.26) Sol, sommer, Seigmen og Søøøøøøørlanded, kan det bli bedre?


Bildespesial: Høstsabbat 2026

(27.10.26) Høstsabbat er en eventyrlig reise i doom, hardcore og matall. Todagersfestivalen fortsetter å presentere underskogen av den mørke tunge rocken


Mørke linjer hos Fontaines D.C.

(27.10.26) I 1991 ga Massive Attack ut plata «Blue Lines» som på mange måter etablerte trip hop, og samtidig hadde en tittel som omfavnet melankolien og det mørke. Fontaines D.C. har også, særlig på de to siste platene «Romance» (2024) og nå «Dopamine Chamber», gått i en mørkere, mer industriell bakgate - selv om sola og håpet også viser seg en gang iblant i både musikken og tekstene.


Verdens beste Unni Wilhelmsen

(26.10.26) Unni Wilhelmsen er mye, det er jeg sikker på at alle som har vært i kontakt med henne vil være enig i. Derfor føles det helt naturlig å feire hennes første 30 år som scene- og plateartist på noe såpass offisiøst som en stor teaterscene.


Hip-hop forbrødring med .Paak og Cordae

(24.10.26) Det er ikke alltid livet blir enklere av å få penger på konto og suksess på CV-en. På «Heavy Is the Crown» tar Anderson .Paak og Cordae oss med inn i en verden der luksus, selvtillit og musikalsk overskudd møter familiekonflikter, dårlig samvittighet og voksenlivets mindre glamorøse sider.


Ei gitarplate for mørke høstkvelder

(23.10.26) For ei vakker plate! Et album å nyte – fra første til siste rille.


Haken mangler en gitar ...

(22.10.26) «Flinkisprog» kalte progdama det, og det er absolutt en passende betegnelse - for de er himla dyktige.