Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner

Misty Coast til lyden av mågesgrig

Akkurat passe sløyt, men aldri kjedelig eller langtekkelig.


Misty Coast / Måkeskrik/Bendiksbukta / 10.07.26


Linn Frøkedal og Richard Myklebust trengte et utløp for låter som ikke helt passet inn med The Megaphonic Thrift, og dermed ble det starten på Misty Coast. Bergensbandet (som for lengst har relokalisert til Oslo) har eksistert siden 2017. Overproduktive musikere som har flere band for å ha forskjellige utløp for produksjonen sin, sånt liker vi!

Lyden av sommer på sørlandet. Sløy, støyete indiepop. Flashback til Quarten i 1994 og Velvet Belly.

Tidligere i år slapp de «Always Sun» som var deres femte skive. Meget produktive, med andre ord. Når de sammenlignes med artister som Kristi Brud og Hilma Nikolaisen (som jeg synes er veldig spenstige, interessante og har godt låtmateriale), var jeg rimelig spent på om de oppfylte forventningene.

Allerede før jeg begynte å skrive dette var “Always Sun” på vei ned til mobilen. Den ble også spilt et par ganger på søndagen, på bussen hjem og mens jeg ventet på tog og ventet på buss og ventet på det meste. Ei skive som passer perfekt til late dager i skjærgården, med bølgeskvulp og måkeskrik. Eller mågesgrig, som de sier her.

For jeg ble imponert. Konsert i Bendiksbukta er i grunnen selve definisjonen på sommer. Og Misty Coast skuffet ikke. Akkurat passe sløyt, men aldri kjedelig eller langtekkelig. Det kom noen breaks i blant som var råtøffe, og årets Måkeskrik (den fjortende hittil) kunne ikke begynt på en bedre måte! Med seg på scenen hadde de Håkon Brunborg på gitar (som også imponerte med Veslemøy Narvesen i våres) og Eirik Kirkemyr på trommer.

Solid band. Vakker musikk. Fantastisk område. Sol med enkelte bomullsdotter som svever sakte forbi. Perfekt temperatur. Trivelige folk. Hvilken herlig start på festivalen!


Del på Facebook | Del på Bluesky

Pil & Bue - tungt, melodisk, rått

(15.07.26) Finnmarksduoen lager rett og slett imponerende bra rock.


Fixation til topps under Måkeskrik

(15.07.26) Jeg har ekstremt sansen for band som greier å kombinere sarte melodier og støy, der alle instrumentene er like viktige og får vist seg frem like mye.


Poor Bambi - mangslungen støyrock

(14.07.26) På Måkeskrik behøvde man ikke savne rocka damer på scenen!


Funky pop-punk med en god core-groove? Yes!

(14.07.26) Et problem med Sørlandets hovedstad er at det kommer så himla mye bra musikk herfra. Luksusproblem, altså - og egentlig burde jeg følge litt ekstra med på nye band derfra.


Drømme-lineup på Måkeskrik

(08.07.26) Sol, sommer, Seigmen og Søøøøøøørlanded, kan det bli bedre?


Det perfekte ritualet - Witch Club Satan

(18.11.26) Witch Club Satan er godt organisert, scenografien er flott og ritualet er godt regissert. Kaotisk kakofoni i en purgatorisk renselsesfest.


Grand Theft Auto: Verdens kanskje mektigste musikkplattform

(18.11.26) Det begynte med biltyverier, politijakter og et knippe radiokanaler. Nesten tre tiår senere har Grand Theft Auto blitt en av populærkulturens mest innflytelsesrike musikalske arenaer. Med GTA VI og den franske elektronikkduoen Justice i spissen er Rockstar Games i ferd med å viske ut grensene mellom spillindustrien og musikkbransjen.


Gudfaren Iommi leverer

(17.11.26) En nyskapende variant av klassisk heavy metal. Av og til trenger man ikke mer for å bli lykkelig.


Macy Gray fra blodfunk til julebord

(17.11.26) Det var utsolgt, forventningene var høye og publikum var mer enn klare for en dose skitten, svett soul og funk. Men Macy Gray hadde tydeligvis andre planer, fordi på Byscenen ble det mer julebord enn funkfest, og en konsert som aldri helt klarte å bestemme seg for om den skulle være en musikalsk opplevelse eller et hyggelig vorspiel til desember.


Det beste fra Skid Row

(16.11.26) Har slike «Best of-skiver» musikalsk verdi? Denne vil jeg absolutt si har livets rett, for remastringa har løftet låtene inn i dette tiåret.


Ane Brun i stilsikker elektronika

(15.11.26) Hun synger om tvil, om tillit, om angst. Om å være vergeløs. Å lytte til Ane Brun føles nærmest som en renselse. Pur nytelse.