Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner

Misty Coast til lyden av mågesgrig

Akkurat passe sløyt, men aldri kjedelig eller langtekkelig.


Misty Coast / Måkeskrik/Bendiksbukta / 10.07.26


Linn Frøkedal og Richard Myklebust trengte et utløp for låter som ikke helt passet inn med The Megaphonic Thrift, og dermed ble det starten på Misty Coast. Bergensbandet (som for lengst har relokalisert til Oslo) har eksistert siden 2017. Overproduktive musikere som har flere band for å ha forskjellige utløp for produksjonen sin, sånt liker vi!

Lyden av sommer på sørlandet. Sløy, støyete indiepop. Flashback til Quarten i 1994 og Velvet Belly.

Tidligere i år slapp de «Always Sun» som var deres femte skive. Meget produktive, med andre ord. Når de sammenlignes med artister som Kristi Brud og Hilma Nikolaisen (som jeg synes er veldig spenstige, interessante og har godt låtmateriale), var jeg rimelig spent på om de oppfylte forventningene.

Allerede før jeg begynte å skrive dette var “Always Sun” på vei ned til mobilen. Den ble også spilt et par ganger på søndagen, på bussen hjem og mens jeg ventet på tog og ventet på buss og ventet på det meste. Ei skive som passer perfekt til late dager i skjærgården, med bølgeskvulp og måkeskrik. Eller mågesgrig, som de sier her.

For jeg ble imponert. Konsert i Bendiksbukta er i grunnen selve definisjonen på sommer. Og Misty Coast skuffet ikke. Akkurat passe sløyt, men aldri kjedelig eller langtekkelig. Det kom noen breaks i blant som var råtøffe, og årets Måkeskrik (den fjortende hittil) kunne ikke begynt på en bedre måte! Med seg på scenen hadde de Håkon Brunborg på gitar (som også imponerte med Veslemøy Narvesen i våres) og Eirik Kirkemyr på trommer.

Solid band. Vakker musikk. Fantastisk område. Sol med enkelte bomullsdotter som svever sakte forbi. Perfekt temperatur. Trivelige folk. Hvilken herlig start på festivalen!


Del på Facebook | Del på Bluesky

Pil & Bue - tungt, melodisk, rått

(15.07.26) Finnmarksduoen lager rett og slett imponerende bra rock.


Fixation til topps under Måkeskrik

(15.07.26) Jeg har ekstremt sansen for band som greier å kombinere sarte melodier og støy, der alle instrumentene er like viktige og får vist seg frem like mye.


Poor Bambi - mangslungen støyrock

(14.07.26) På Måkeskrik behøvde man ikke savne rocka damer på scenen!


Funky pop-punk med en god core-groove? Yes!

(14.07.26) Et problem med Sørlandets hovedstad er at det kommer så himla mye bra musikk herfra. Luksusproblem, altså - og egentlig burde jeg følge litt ekstra med på nye band derfra.


Drømme-lineup på Måkeskrik

(08.07.26) Sol, sommer, Seigmen og Søøøøøøørlanded, kan det bli bedre?


Magisk kveld med Alessandro Cortini

(18.09.26) Seks ganger har jeg hatt gleden av å se Alessandro Cortini live. Fem runder med Nine Inch Nails (første gang jeg så dem var uten han) og nå på Rockefeller som solo artist. Hele «NATI INFINITI» (2024) skulle vi få servert denne kvelden.


Westside Cowboy – herlig tradisjonelt

(17.09.26) De pløyer ikke ny mark, men forvalter den enkle tradisjonsrocken på elegant vis.


Macklemore og Ed Sheeran - hva nå?

(16.09.26) Macklemore er ute av Ed Sheerans amerikanske stadionturné etter sine uttalelser om Palestina. Nå har flere andre artister forlatt turneen i solidaritet. Det som skulle være en av årets største popturneer har utviklet seg til en konflikt om kunstnerisk frihet, politiske ytringer, og hvem som egentlig bestemmer hva som kan sies fra en konsertscene.


The Jayhawks garanterer for kvalitet

(15.09.26) Det er ikke veldig mange som utøver voksen-pop på så elegant vis som The Jayhawks.


Hiromi - pianist av en annen verden

(13.09.26) Hun kan få deg hekta på selve pianospillet. Det er noe nesten utenomjordisk over måten hun angriper instrumentet på.


The Meffs til topps på Pstereo!

(11.09.26) Pstereo ser ut til å være i ferd med å "finne seg sjæl". Unge og ukjente band og navn dominerer.