Drøm deg bort med Veslemøy Narvesen

Melodilinjene er vakre og lette, likevel er lydbildet enormt. Tekstene er dypt personlige, og stemmen hennes er vidunderlig behagelig.


Ute er det kaldt, inne er det litt mindre kaldt, det er hvitt og det uler rundt husveggen idet jeg setter Veslemøy Narvesens andre skive på spilleren og neimen om det ikke passer perfekt til en halvsur vinterdag! Like umulig, mystisk florlett som «Reinkalvria» som Julie Alapnes ga ut i fjor.

Det er noe veldig eterisk med denne skiva. Den glir veldig lett forbi, flagrende som Kate Bush, vakkert som Enya, med intensiteten til Suzanne Vega og attituden til Alanis Morissette. Med et lite forbehold om at jeg ikke har hørt på Enya siden «Watermark» (1988), så er det mulig minnet er bedre enn skiva faktisk var. Hører jeg impulser fra «Heroes» der også? Kan hende er det fordi jeg har gravd dypt i diskografien til Bowie den siste uka. Gitarklimpringen på «Past Of Our Lives» forekommer meg også kjent, uten at jeg greier sette navn på hvem.

At denne skiva er bra, er det derimot ingen tvil om. Melodilinjene er vakre og lette, likevel er lydbildet enormt. Tekstene er dypt personlige, og stemmen hennes er vidunderlig behagelig. Ingen låter er like selv om den røde tråden er der. Progpop med en solid dæsj strykere, kan det egentlig bli bedre?

Veslemøy Narvesen er multiinstrumentalist og spiller i en håndfull band, stort sett trommer. På «Letting All Light Through» spiller hun også piano, keyboard og vokal. Kanskje andre instrumenter også? Håkon Brunborg bidrar med gitar, synth og annet, i tillegg til Nicolas Leirtrø (kontrabass, barytongitar), Ingrid Margitte Narvesen og Bethany Forseth Reichberg (vokal), Sondre Moshagen (synthesizer), Ketija Ringa Karahona (fløyte) og Oda Holt Günther (fiolin).

Jeg hører ei låt og tenker «dette er den beste på skiva!» og så kommer neste. Jeg tror kanskje ikke jeg greier å bestemme én favorittlåt her. Sikkert er det at melodiene er tidløse, treffsikre og deilige. Dette er ei skive du kan drømme deg bort i.

Sleppefest skjer på Parkteatret på fredag, både for ung (Yngling, med fri aldersgrense) og så en konsert på kvelden for oss gamle. Så vet du hva du skal gjøre i morgen om du ikke har annet fore!

Og skiva blir også tilgjengelig fredag, så kan du kose deg med den mens vinteren rusker rundt hushjørnene. Gled deg!

Låtliste: Prelude // Mad Lovers // Forgive And Forget // Adore // Thread // Hold Me Closer // Rules // Interlude // Treat Us Kinder // Past Of Our Lives // Letting All Light Through // Epilogue


Del på Facebook | Del på Bluesky

Robbie Williams på rockern

(20.01.26) Tittelen er ikke ueffen, og langt fra tilfeldig valgt. Robbie Williams anno 2026 minner nemlig mer om Oasis enn om Take That.


Amorphis - prog på alvor

(19.01.26) Et band må vel trygt kunne kalles prog når man hører ei låt på repeat og ikke skjønner at man har hørt samme låta minst fire ganger ... Storslagent, melodiøst, og bare vakkert.


Sassy 009 – stjerne i undergrunnen?

(18.01.26) Svært velprodusert, og ditto velkomponert. I det hele tatt – veldig bra levert.


Umiskjennelig Gluecifer! Bra!

(17.01.26) Gluecifer har brukt de siste årene godt – det er ikke et kjedelig sekund på skiva, og alle låtene er så varierte at den nå har gått på repeat hele dagen. Trettini minutter med noe av det beste av norsk rock.


Kunne vi vente oss enda mer fra Hjerteslag?

(16.01.26) Hjerteslag har sitt særpreg og sin identitet i behold. Men vi savner den avgjørende gnisten.


Drøm deg bort med Veslemøy Narvesen

(15.01.26) Melodilinjene er vakre og lette, likevel er lydbildet enormt. Tekstene er dypt personlige, og stemmen hennes er vidunderlig behagelig.