Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner

Poor Bambi - mangslungen støyrock

På Måkeskrik behøvde man ikke savne rocka damer på scenen!


Poor Bambi / Måkeskrik/Bendiksbukta / 11.07.26


Hvilket enormt vell av norske, dyktige, rocka kvinner som speller nå! Sarah Hestness var intet unntak. Poor Bambi minnet så mye om tidlig Sonic Youth at jeg trodde feedbacken som etter hvert kom fra den ene monitoren var en del av låta. Da de desperat prøvde å finne ut av hvilken ledning eller kontakt som var synderen skjønte jeg det var feil, men det passet faktisk perfekt inn i lydbildet.

At to gitarer (Hestness og Espen Eidem) og trommer (Simen Amundrud) kan lage så intenst musikalsk støy, det hadde jeg ikke forventet. Drøyt fire år etter at de debuterte med singlen «Runaway» har de gitt ut en håndfull singler og slapp debutskiva «Skyscrapers Soaring, Yet We’re Drowning» i februar i år. Den gikk på repeat på bussen hjem, og kommer til å spilles mye fremover. Over halvparten av låtene har havna på favorittlista allerede.

Når jeg drar på festival er det veldig sjelden jeg sjekker ut nye band i forkant. Jeg synes liveopptredener er mye bedre førsteinntrykk enn studio. At Engraved var et så perfekt band før Poor Bambi hadde jeg aldri trodd! Jeg ble rett og slett litt satt ut og veldig glad for at det var pause mellom konsertene så jeg kunne få med meg hele konserten (og det gjaldt samtlige band).

Stemmen til Hestness er rimelig fantastisk. Melodilinjene er uforutsigbare og interessante. Kanskje er det misvisende å kalle det musikalsk støy, for de er innom så mange genre (både på konsert og skive) at jeg tror mange hadde likt dem. Rock iblandet mange forskjellige genre, inspirasjonskildene er nok omtrent like variert som mine egne preferanser, og alt låter like kult.

Sløyt, høyt og drøyt. Akkurat passe melodisk, seigt og skittent. Passende, siden de kommer fra oljebyen Stavanger. Noen publikummere surmulte litt etter årets Tons of Rock fordi det var så få damer på scena. De burde vært på Måkeskrik, for vi fikk virkelig servert det ypperste av rocka damer denne helgen.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Misty Coast til lyden av mågesgrig

(15.07.26) Akkurat passe sløyt, men aldri kjedelig eller langtekkelig.


Pil & Bue - tungt, melodisk, rått

(15.07.26) Finnmarksduoen lager rett og slett imponerende bra rock.


Fixation til topps under Måkeskrik

(15.07.26) Jeg har ekstremt sansen for band som greier å kombinere sarte melodier og støy, der alle instrumentene er like viktige og får vist seg frem like mye.


Funky pop-punk med en god core-groove? Yes!

(14.07.26) Et problem med Sørlandets hovedstad er at det kommer så himla mye bra musikk herfra. Luksusproblem, altså - og egentlig burde jeg følge litt ekstra med på nye band derfra.


Drømme-lineup på Måkeskrik

(08.07.26) Sol, sommer, Seigmen og Søøøøøøørlanded, kan det bli bedre?


Stones Throw låter fortsatt som framtiden

(06.10.26) I 2026 fyller verdens kanskje mest elskelige plateselskap 30 år. Har du ennå ikke oppdaget det, er tiden definitivt inne.


En forsmak - The Impossible Green

(05.10.26) The Impossible Green lager enkel, lytteverdig, "så komplisert at det høres enkelt ut"-musikk.


Meshell Ndegeocello strekker i fortiden

(04.10.26) Meshell Ndegeocello river klassikerne fra hverandre, og bygger dem opp på nytt.


Europe, as - for ei gladskive!

(03.10.26) Stemmen til Tempest er enorm og Norums fingre produserer de råeste, tøffeste og mest intense riffene. Her finnes ikke én kjedelig eller intetsigende låt.


GURO graver seg ned til røttene

(02.10.26) Ti år etter debutalbumet "Du har mæ" er GURO tilbake med sitt andre studioalbum. Roots er en tittel som sitter usedvanlig godt, for dette er en plate som både musikalsk og tematisk graver i røttene, både i familie, kjærlighet og tilhørighet.


brenn. - er de kanskje litt forsiktige?

(30.09.26) Pønk, pop og rock. Sjarmen er der fortsatt, og de skjønner åpenbart godt hva de holder på med.