Bendik Hofseths «IX» feires – igjen

Enkelte utgivelser viser seg mer slitesterke enn andre. Bendik Hofseths «IX» fra 1991 står etter hvert i en særklasse i så måte.

Bendik Hofseth


Albumet kom i 1991, og fikk nytt liv i 2016 da Falck Forlag ga ut en jubileumsutgave. Er så «35 år siden» en god anledning for nok en markering? Dokumentaristen framfor noen i musikkindustrien, Christer Falck, syns i hvert fall det.

Nå trykker han opp et «lekkert opplag i forbindelse med 35-årsdagen i brun vinyl og et begrenset opplag på 500. Alle som forhåndsbestiller får også et postkort, forhåpentligvis signert.»

I presseskrivet i anledning den brune vinylen, heter det: «Plata ble selvfølgelig oversett av en samlet rock-befengt journaliststand …»

Mon det? Eller mener kanskje Christer Falck at PULS alltid har vært heva over «en samlet rock-befengt journaliststand»? Vi velger å tro at dette skyldes en forglemmelse, eller rett og slett dårlig research. Den beste kan feile.

Du kan lese vår anmeldelse fra 1991 her. Når vi hører albumet på nytt, må vi i all beskjedenhet si at våre 35 år gamle betraktninger står seg overraskende bra.

Les også hvordan "IX" låt da det nylig ble framført live i Den Norske Opera.


Del på Facebook | Del på Bluesky

En kveld i Bendik Hofseths univers

(22.06.26) Det finnes konserter som føles som konserter. Og så finnes det konserter som føles som en livshistorie.


Om å ikke like jazz, men nettopp derfor ...

(19.10.21) Jeg liker ikke jazz. Likevel har jeg befunnet meg på tre jazzkonserter i år (av totalt fire konserter siden pandemien startet). Søndag var det Bendik Hofseth på Cosmopolite. Jeg spurte Christer Falck for et par uker siden om det ble mer pling plong (som jeg liker) eller jazz (som jeg da ikke liker) og svaret var vel njaaaaaaa, det kommer helt an på. En liten utfordring, med andre ord.


Bendik Hofseth: Itaka

(01.09.05) Bendik Hofseth springer ikke ned dørstokkene i platestudioene akkurat. Hans forrige CD, "Smilets Historie", så dagens lys i 1999. Mange har garantert savna hans originale stemme både som vokalist og saksofonist og med "Itaka" forteller han oss klart og tydelig at den kreative og originale åra langt i fra har tørka ut.


Nåde og skjønnhet på Voss

(17.04.00) Palmehelg betyr for tilhengere av synkoper og tilliggende herligheter jazzfestival på Voss. I tillegg til mye god musikk er det alltid så forbanna trivelig oppe i fjellheimen, og dessuten gjør ikke all den friske lufta den minste skade heller.


Noe uforløst

(15.08.91) Med vakre harpeklanger presenterer saksofonisten Bendik Hofseth seg for det store pop-publikum. Inntil nå har Bendik utelukkende vært kjent hos det moderne jazz-publikum; som suksesskomponist i det amerikanske bandet Steps Ahead, som solist i Arild Andersens "Sagn", og i disse dager ogsà som bidragsyter pà den gamle Police-gitaristen Andy Summers' ferske jazz-prosjekt. Men "IX" er popmusikk — og det er blitt ei svært vanskelig plate å anmelde.


Det perfekte ritualet - Witch Club Satan

(18.11.26) Witch Club Satan er godt organisert, scenografien er flott og ritualet er godt regissert. Kaotisk kakofoni i en purgatorisk renselsesfest.


Grand Theft Auto: Verdens kanskje mektigste musikkplattform

(18.11.26) Det begynte med biltyverier, politijakter og et knippe radiokanaler. Nesten tre tiår senere har Grand Theft Auto blitt en av populærkulturens mest innflytelsesrike musikalske arenaer. Med GTA VI og den franske elektronikkduoen Justice i spissen er Rockstar Games i ferd med å viske ut grensene mellom spillindustrien og musikkbransjen.


Gudfaren Iommi leverer

(17.11.26) En nyskapende variant av klassisk heavy metal. Av og til trenger man ikke mer for å bli lykkelig.


Macy Gray fra blodfunk til julebord

(17.11.26) Det var utsolgt, forventningene var høye og publikum var mer enn klare for en dose skitten, svett soul og funk. Men Macy Gray hadde tydeligvis andre planer, fordi på Byscenen ble det mer julebord enn funkfest, og en konsert som aldri helt klarte å bestemme seg for om den skulle være en musikalsk opplevelse eller et hyggelig vorspiel til desember.