Foto: Petter Aagaard Foto: Petter Aagaard

Jan Eggum i eventyrlige omgivelser på Herfra Gård

Det finnes konserter man gleder seg til, og så finnes det konserter som overrasker og setter seg fast i minnet lenge etter at siste tone har klinget ut. Slik var opplevelsen da Jan Eggum gjestet Herfra Gård på Sokna under Sankthans-feiringen 23. juni.


Jan Eggum / Herfragården, Sokna / 23.06.26


Med arrangør Erik Røed som vertskap var rammene lagt for en kveld langt utenom det vanlige. Herfra Gård er i seg selv en opplevelse. En liten, intim festivalarena med en utsikt så vakker at selv Askeladden ville blitt misunnelig. Publikum kunne nyte både mat og drikke, campingmuligheter, bading, lek og ikke minst hyggelige samtaler med likesinnede i de naturskjønne omgivelsene. Da solen sakte gled ned over landskapet og sankthansstemningen senket seg over gården, lå alt til rette for en minnerik konsertopplevelse.

Jan Eggum entret scenen i storform. Med seg hadde han to særdeles dyktige musikere: Eirik Are Oanæs Andersen, som sømløst vekslet mellom piano, bass, elektrisk gitar og akustisk gitar, samt trommeslager Idar Rolland, som i tillegg til trommene også bidro på piano. Den nedstrippede besetningen skapte et varmt og nært lydbilde som passet perfekt til Eggums låter.

Eggum er kjent for sine melankolske tekster og mollstemte melodier, men like kjent er han for sin lune humor. Mellom låtene kom kommentarene på løpende bånd, og publikum lo hjertelig. Et av kveldens morsomste øyeblikk oppsto da han nærmest beklaget seg over å spille en ny låt.

– Jeg må nesten be om unnskyldning, sa han før han presenterte «Aller siste akt».

Beklagelsen var totalt unødvendig. Den nye låten viste seg å være både groovy, fengende og umiddelbart publikumsvennlig. Responsen fra publikum overrasket tydeligvis Eggum selv.

– Det er nesten så man får lyst til å prøve en ny låt til, bemerket han med et smil.

Og det gjorde han da også senere på kvelden.

Et annet høydepunkt var «Myrsnipa», et friskt pust av en sang som Eggum fortalte at han opprinnelig skrev til Wenche Myhre for over 40 år siden. Låten fikk nytt liv denne sommerkvelden, og demonstrerte både låtskriverens allsidighet og hans evne til å gi eldre materiale ny aktualitet.

«Befri meg» kom også særdeles vakkert til sin rett i det nedtonede formatet. Her fikk publikum virkelig kjenne på den sårbarheten og inderligheten som har gjort Eggum til en av landets mest folkekjære visekunstnere gjennom flere tiår.

Selv om mye av katalogen hans beveger seg i moll og melankoli, sørget låter som «Stilig» for å løfte energien og skape nødvendig kontrast. Likevel var det kanskje «Mor jeg vil tilbake» som traff aller sterkest denne kvelden. Fremført med varme, nærhet og tyngde var den alene verdt billettprisen. Undertegnede ble rørt.

Da et lett sommerregn begynte å falle utover kvelden, virket det nesten som om naturen selv ønsket å bidra til stemningen. Regndråpene ble ikke et forstyrrende element, men snarere en del av kulissene rundt en konsertopplevelse som allerede hadde fått noe tidløst og poetisk over seg.

Jan Eggum viste denne kvelden hvorfor han fortsatt er en av Norges fremste historiefortellere og sceneartister. I de intime omgivelsene på Herfra Gård kom både humoren, tekstene og melodiene enda tettere på publikum enn vanlig. Resultatet ble en sankthanskveld som vil bli husket lenge av de fremmøtte.

Etter konserten fortsatte musikken med det meget spennende instrumentalbandet Himmelskip, som leverte et sett som absolutt fortjener sin egen omtale ved en senere anledning. Så merk dere navnet. Dette bandet kommer vi til å høre mer fra.

Men denne kvelden tilhørte Jan Eggum, og Herfra Gård, som nok en gang beviste at de aller største musikkopplevelsene ikke nødvendigvis finner sted på de største scenene.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Jan Eggum i kjent stil – til 3x20

(06.10.24) Dette er så eggumsk som overhodet mulig. Jeg hadde nær sagt – nå er det på ‘an igjen.


Jan Eggum fyller 70 – til 20 i stil

(14.11.21) Her er så mye fint. Pensjonisten Jan Eggum blomstrer.


Eggum de Luxe

(21.12.11) Døden er en dårlig deal? Vi får håpe han har mange år igjen. Jan Eggum har reist en bauta over seg sjøl.


Hvorfor, Jan Eggum?

(14.11.06) Via Dagbladet gir Jan Eggum til kjenne et ønske om å gjøre Melodi Grand Prix stuerein. "Sett låten i sentrum igjen." Men hva er vitsen med å hjelpe et sjøldøende kadaver på beina?


Jan Eggum: Deilig

(30.09.99) Du oppdager det ikke med en gang - man hører uvegerlig med andre ører når man hører norsktekstlig musikk – men faktum er at innledninga på Jan Eggums nye plate er som snytt ut av nesa på Phil Collins (noen i plateselskapet tror åpenbart det er Sting, men de er på feil jorde). Altså: Jan Eggum er på pop-bag’en.


Velkommen til Tons of Rock!

(24.06.26) Tons of Rock har blitt en av de mest inkluderende festivalene i hele verden. Og nå er vi i gang!


Jan Eggum i eventyrlige omgivelser på Herfra Gård

(24.06.26) Det finnes konserter man gleder seg til, og så finnes det konserter som overrasker og setter seg fast i minnet lenge etter at siste tone har klinget ut. Slik var opplevelsen da Jan Eggum gjestet Herfra Gård på Sokna under Sankthans-feiringen 23. juni.


Clive Davis (1932–2026)

(23.06.26) Han var arkitekten bak et halvt århundre med musikkhistorie.


En kveld i Bendik Hofseths univers

(22.06.26) Det finnes konserter som føles som konserter. Og så finnes det konserter som føles som en livshistorie.


Vi har hørt Sondre Lerches «Acrobats»

(21.06.26) Sondre Lerche greide ikke lenger å sitte helt aleine med albumet han går svanger med. Ergo ble PULS bedt på en eksklusiv forhåndslytt.


Feelgood med Cardigans, Faithless og Moyka

(20.06.26) Pinlig karaoke med Cee Lo Green fikk heldigvis ikke skygge for smakfulle sett fra Faithless, The Cardigans og Moyka.