Jan Eggum fyller 70 – til 20 i stil

Her er så mye fint. Pensjonisten Jan Eggum blomstrer.


Før jeg går inn på alt hva denne plata inneholder: Jeg aner ikke hvem som har vært i studio som musikere, bortsett fra Jan Eggum. Hvorfor er det så vanskelig for norske artister og plateselskap – å kunne fortelle i strømmetjenestene hvem som spiller? Beyoncé og Justin Bieber får det til! I dette spørsmålet får jeg lyst til å sitere Atle Antonsen, og jeg snakker både til plateselskapene og artistene: TA ‘REI SAMMEN!

Men Geir Luedy er produsent. Og har du vært sjef i Chocolate Overdose, da veit vi at mannen kan sine saker. Produksjonen er nydelig anretta. Akustisk – eller analogt, er det vel det heter. Rikelig instrumentert – fra harpe til fløyter.

Han ga nylig ut sin selvbiografi. Og for ti år siden kom 60 nye sanger. Men han har heldigvis ikke slutta å skrive sanger. Jeg veit ikke om han liker betegnelsen trubadur. Jo, forresten – jeg er ganske sikker på at han kjenner seg igjen i det uttrykket. En moderne Evert Taube. Det må vel være en stas karakteristikk?

Jan Eggum er ikke visesanger. Til dét er han alt for avansert som musiker og komponist. Gitarkurset til Eggum gjør du ikke ferdig i løpet av ei uke. Men han fikser altså dette kunststykket, å være avansert folkelig.

Jan Eggums trofaste publikum får alt de måtte ønske seg. Og jeg tror jammen han kan nærme seg en yngre generasjon. Hvor fin er ikke «Helt inn»!

Jeg mener å huske at Anne Grete Preus foreleste i låtskriving. Jan Eggum burde ansettes på livstid ved dette universitetet.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Jan Eggum i kjent stil – til 3x20

(06.10.24) Dette er så eggumsk som overhodet mulig. Jeg hadde nær sagt – nå er det på ‘an igjen.


Eggum de Luxe

(21.12.11) Døden er en dårlig deal? Vi får håpe han har mange år igjen. Jan Eggum har reist en bauta over seg sjøl.


Hvorfor, Jan Eggum?

(14.11.06) Via Dagbladet gir Jan Eggum til kjenne et ønske om å gjøre Melodi Grand Prix stuerein. "Sett låten i sentrum igjen." Men hva er vitsen med å hjelpe et sjøldøende kadaver på beina?


Jan Eggum: Deilig

(30.09.99) Du oppdager det ikke med en gang - man hører uvegerlig med andre ører når man hører norsktekstlig musikk – men faktum er at innledninga på Jan Eggums nye plate er som snytt ut av nesa på Phil Collins (noen i plateselskapet tror åpenbart det er Sting, men de er på feil jorde). Altså: Jan Eggum er på pop-bag’en.


Ida Maria: FUCK YOUR SMOOTHIE!

(26.09.25) Genre er uansett overflødig når det gjelder Ida Maria. Musikken hennes er energisk, provoserende, behagelig, underholdende.


Elektronisk støy og skjønnhet fra Melt Motif

(25.09.25) Melt Motif, lokalisert i Bergen og São Paulo, Brasil, er ute med sitt tredje studioalbum, «Feeding the Error». Det leveres et mørkt og stemningsfullt album der minimalistiske melodier og industrielle element smelter sammen til en intens og hypnotisk lytteropplevelse.


Mimi Webb - vokser ved hver gjennomlytting

(24.09.25) Så kom den endelig - den vriene andreskiva til Mimi Webb, som har rukket å bli 25 år gammel siden sist. «Jeg hadde ei ferdig skive klar, men orket ikke tanken på å fremføre de låtene live i to år, så jeg begynte på nytt» - lettere parafrasert fra min side, men uttalelsen er god.


Hurra for Malin Pettersen!

(23.09.25) Malin Pettersen tar rennafart, og passerer portene mellom forskjellige popmusikalske uttrykk i super-G-tempo. Fenomenalt, Malin!


The Rasmus - genial poprockmetall

(22.09.25) The Rasmus vender alt i den store, varme jerngryta. Og når popen skinner gjennom litt tyngre metall, da blir jeg grådig glad!


Beste NIN-skive på atten år

(21.09.25) Tidvis så klassisk Nine Inch Nails at jeg må klype meg i armen. Jeg er allerede småforelsket igjen.