Jan Eggum fyller 70 – til 20 i stil

Her er så mye fint. Pensjonisten Jan Eggum blomstrer.


Før jeg går inn på alt hva denne plata inneholder: Jeg aner ikke hvem som har vært i studio som musikere, bortsett fra Jan Eggum. Hvorfor er det så vanskelig for norske artister og plateselskap – å kunne fortelle i strømmetjenestene hvem som spiller? Beyoncé og Justin Bieber får det til! I dette spørsmålet får jeg lyst til å sitere Atle Antonsen, og jeg snakker både til plateselskapene og artistene: TA ‘REI SAMMEN!

Men Geir Luedy er produsent. Og har du vært sjef i Chocolate Overdose, da veit vi at mannen kan sine saker. Produksjonen er nydelig anretta. Akustisk – eller analogt, er det vel det heter. Rikelig instrumentert – fra harpe til fløyter.

Han ga nylig ut sin selvbiografi. Og for ti år siden kom 60 nye sanger. Men han har heldigvis ikke slutta å skrive sanger. Jeg veit ikke om han liker betegnelsen trubadur. Jo, forresten – jeg er ganske sikker på at han kjenner seg igjen i det uttrykket. En moderne Evert Taube. Det må vel være en stas karakteristikk?

Jan Eggum er ikke visesanger. Til dét er han alt for avansert som musiker og komponist. Gitarkurset til Eggum gjør du ikke ferdig i løpet av ei uke. Men han fikser altså dette kunststykket, å være avansert folkelig.

Jan Eggums trofaste publikum får alt de måtte ønske seg. Og jeg tror jammen han kan nærme seg en yngre generasjon. Hvor fin er ikke «Helt inn»!

Jeg mener å huske at Anne Grete Preus foreleste i låtskriving. Jan Eggum burde ansettes på livstid ved dette universitetet.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Jan Eggum i eventyrlige omgivelser på Herfra Gård

(24.06.26) Det finnes konserter man gleder seg til, og så finnes det konserter som overrasker og setter seg fast i minnet lenge etter at siste tone har klinget ut. Slik var opplevelsen da Jan Eggum gjestet Herfra Gård på Sokna under Sankthans-feiringen 23. juni.


Jan Eggum i kjent stil – til 3x20

(06.10.24) Dette er så eggumsk som overhodet mulig. Jeg hadde nær sagt – nå er det på ‘an igjen.


Eggum de Luxe

(21.12.11) Døden er en dårlig deal? Vi får håpe han har mange år igjen. Jan Eggum har reist en bauta over seg sjøl.


Hvorfor, Jan Eggum?

(14.11.06) Via Dagbladet gir Jan Eggum til kjenne et ønske om å gjøre Melodi Grand Prix stuerein. "Sett låten i sentrum igjen." Men hva er vitsen med å hjelpe et sjøldøende kadaver på beina?


Jan Eggum: Deilig

(30.09.99) Du oppdager det ikke med en gang - man hører uvegerlig med andre ører når man hører norsktekstlig musikk – men faktum er at innledninga på Jan Eggums nye plate er som snytt ut av nesa på Phil Collins (noen i plateselskapet tror åpenbart det er Sting, men de er på feil jorde). Altså: Jan Eggum er på pop-bag’en.


Gothindustrialgrungegazemetalcore

(29.10.26) Algoritmene sendte meg forleden til Maria Brink. Det som skulle bli In This Moment ble dannet i 2005 av gitarist Chris Howorth og vokalist Brink, de ga ut debutskiva i 2007 og «Witch» er deres niende skive. De er tydelig inspirert av Nine Inch Nails - i så stor grad at de har gitt ut tre eller fire coverlåter.


Bildespesial: Høstsabbat 2026

(27.10.26) Høstsabbat er en eventyrlig reise i doom, hardcore og matall. Todagersfestivalen fortsetter å presentere underskogen av den mørke tunge rocken


Mørke linjer hos Fontaines D.C.

(27.10.26) I 1991 ga Massive Attack ut plata «Blue Lines» som på mange måter etablerte trip hop, og samtidig hadde en tittel som omfavnet melankolien og det mørke. Fontaines D.C. har også, særlig på de to siste platene «Romance» (2024) og nå «Dopamine Chamber», gått i en mørkere, mer industriell bakgate - selv om sola og håpet også viser seg en gang iblant i både musikken og tekstene.


Verdens beste Unni Wilhelmsen

(26.10.26) Unni Wilhelmsen er mye, det er jeg sikker på at alle som har vært i kontakt med henne vil være enig i. Derfor føles det helt naturlig å feire hennes første 30 år som scene- og plateartist på noe såpass offisiøst som en stor teaterscene.


Hip-hop forbrødring med .Paak og Cordae

(24.10.26) Det er ikke alltid livet blir enklere av å få penger på konto og suksess på CV-en. På «Heavy Is the Crown» tar Anderson .Paak og Cordae oss med inn i en verden der luksus, selvtillit og musikalsk overskudd møter familiekonflikter, dårlig samvittighet og voksenlivets mindre glamorøse sider.


Ei gitarplate for mørke høstkvelder

(23.10.26) For ei vakker plate! Et album å nyte – fra første til siste rille.