Jan Eggum: Deilig

Du oppdager det ikke med en gang - man hører uvegerlig med andre ører når man hører norsktekstlig musikk – men faktum er at innledninga på Jan Eggums nye plate er som snytt ut av nesa på Phil Collins (noen i plateselskapet tror åpenbart det er Sting, men de er på feil jorde). Altså: Jan Eggum er på pop-bag’en.


Allerede i kutt to, ”I Live”, går han løs på liksom-radikalerne – de som kjører Mercedes til fest og som sykler til jobben; de som går med t-skjorte under dressen; som sitter ved bassenget og prater om alt vondt i verden. Snakker Eggum om seg sjøl? Som vanlig, gjør han vel det. Jan Eggum er en framifrå tekstforfatter, men det er fort gjort, gitt, det er fort gjort det - å gå litt lei av De Evige Tema.

Som komponist er han minst like sløy, men se så – om ikke også han kan gå seg fullstendig vill. Det er muligens ikke tilfeldig at ”Lik I Lasten” ikke har annet komp enn hans egen akustiske gitar? Det er nemlig ingen låt. Her er det så mange akkorder med tall etter seg at selv den glimrende produsenten og keyboardisten Bugge Wesseltoft ville fått trøbbel. Jeg syns virkelig jeg ser Eggum gjøre forsøk på å lære bort denne sangen til andre... det ville blitt litt av et TV-program! Og dermed utgangspunkt for en ny Eggum-låt.

”Den Første” er den rake motsetning; sånn kan det gjøres! Og svært få andre ville være i stand til det. På dette nivået er Jan Eggum pop-snekkernes Finn Ludt.

Paul Simon er en mann som kunne greid det, og om han noen gang ville følt trang til å oversette en sang til engelsk – ja, så ville ”En Sånn En” ligget godt til rette. One Trick Pony får jo også kvinner til å gråte.

Jan Eggum har lagd ei deilig plate, til ham å være relativt fri for skarpe kanter. Jeg glemte kanskje å si at tittelkuttet er en virkelig genial revestrek? Kanskje er det likevel litt for pent? Men han takker for seg med noen visdomsord:

Lev sjøl,
og hvis du går nok på trynet,
blir du kanskje en gang så klok
at også du
kan skrive bok


Del på Facebook | Del på Bluesky

Jan Eggum i kjent stil – til 3x20

(06.10.24) Dette er så eggumsk som overhodet mulig. Jeg hadde nær sagt – nå er det på ‘an igjen.


Jan Eggum fyller 70 – til 20 i stil

(14.11.21) Her er så mye fint. Pensjonisten Jan Eggum blomstrer.


Eggum de Luxe

(21.12.11) Døden er en dårlig deal? Vi får håpe han har mange år igjen. Jan Eggum har reist en bauta over seg sjøl.


Hvorfor, Jan Eggum?

(14.11.06) Via Dagbladet gir Jan Eggum til kjenne et ønske om å gjøre Melodi Grand Prix stuerein. "Sett låten i sentrum igjen." Men hva er vitsen med å hjelpe et sjøldøende kadaver på beina?


Ida Maria: FUCK YOUR SMOOTHIE!

(26.09.25) Genre er uansett overflødig når det gjelder Ida Maria. Musikken hennes er energisk, provoserende, behagelig, underholdende.


Elektronisk støy og skjønnhet fra Melt Motif

(25.09.25) Melt Motif, lokalisert i Bergen og São Paulo, Brasil, er ute med sitt tredje studioalbum, «Feeding the Error». Det leveres et mørkt og stemningsfullt album der minimalistiske melodier og industrielle element smelter sammen til en intens og hypnotisk lytteropplevelse.


Mimi Webb - vokser ved hver gjennomlytting

(24.09.25) Så kom den endelig - den vriene andreskiva til Mimi Webb, som har rukket å bli 25 år gammel siden sist. «Jeg hadde ei ferdig skive klar, men orket ikke tanken på å fremføre de låtene live i to år, så jeg begynte på nytt» - lettere parafrasert fra min side, men uttalelsen er god.


Hurra for Malin Pettersen!

(23.09.25) Malin Pettersen tar rennafart, og passerer portene mellom forskjellige popmusikalske uttrykk i super-G-tempo. Fenomenalt, Malin!


The Rasmus - genial poprockmetall

(22.09.25) The Rasmus vender alt i den store, varme jerngryta. Og når popen skinner gjennom litt tyngre metall, da blir jeg grådig glad!


Beste NIN-skive på atten år

(21.09.25) Tidvis så klassisk Nine Inch Nails at jeg må klype meg i armen. Jeg er allerede småforelsket igjen.