Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner

Sånn skal en rockekonsert være!

Death Cab for Cutie produserte allsangkor i Oslo sentrum.


Death Cab for Cutie / Sentrum Scene / 07.03.23


Nittittallet var stort for den lille byen Seattle, Washington. På størrelse med Oslo - men det virket som halve byen spelte i et eller annet dritfett grungeband. 141 km lenger nord finner vi Bellingham, WA, som aldeles ikke er kjent for grunge – stedet har i grunnen ikke så mange kjente navn – unntaket er Bear McCreary (som lager fantastisk lyd med sin hurdy-gurdy) og Death Cab for Cutie.

Opprinnelig hadde vokalist Ben Gibbard plan om en solokarriere, men 21-åringen fikk en platedeal og fant ut at det sikkert ville være kulere med et fullt band. Navnet tok de fra den store hiten ved samme navn av bandet “Bonzo Dog Doo-Dah Band”, som spilte låta i Beatlesfilmen “Magical Mystery Tour”.

Siden jeg normalt klager litt over at band speller så korte konserter, så kan vi ta det først: De spilte fulle 1t 50m. Det er nesten to timer med deilig, befriende, sofistikert, ærlig rock. For det er nettopp det Death Cab for Cutie spiller: Ærlig rock, som rock skal spilles og synges. Ikke blir det kjedelig heller – med et låtspekter som dekker hele dette årtusen er det godt spenn i materialet de ga oss.

“Asphalt Meadows” kom i fjor, og jeg er helt enig med Arild at dette er “særdeles sofistikert indie-rock”. Et nesten fullstappet Sentrum Scene var enig i det. At Gibbard syntes lokalet lignet på Moloko Milk Bar er det kanskje lov å være litt uenig i?

Den første virkelig store allsanglåta var “I Will Follow You Into the Dark” fra “Plans” (2005). Jeg blir alltid litt ekstra glad når en artist kan droppe å synge fordi hele salen synger med, og da mener jeg absolutt hele salen – selv de som sto aller bakerst sang. Det var mange allsanglåter, så jeg sjekket både foran scenen og helt bakerst.


Dette er hvordan en rockekonsert skal være. Det skal være mye folk i lokalet som koser seg, allsangtendenser, et band som bare speller og speller og speller, med et variert og spennende repertoar – og et band som synes det er kult å stå på scenen og hopper litt og tydeligvis digger å stå der.

Jeg har ingenting å kritisere. Dette var bare kos. “Asphalt Meadows” skal jeg sette på spillelista mi, for det rocka (den spillelista begynner å bli lang som et vondt år), og vi fikk mange fete spor derfra.

Ikke minst er Death Cab for Cutie et band man håper holder på i mange, mange tiår, og at de kommer med ny skive snart og ny turné og ny konsert i Oslo. Det er tross alt bare fire år siden sist, og etter responsen å dømme tipper jeg de synes det er sjitkult å spelle i Oslo!

Setliste: I Don't Know How I Survive, Roman Candles, The New Year, Cath..., A Movie Script Ending, Here to Forever, Black Sun, Northern Lights, I Miss Strangers, Crooked Teeth, Rand McNally, I Will Follow You Into the Dark, I Will Possess Your Heart, Your Heart Is an Empty Room, Asphalt Meadows, You Are a Tourist, The Ghosts of Beverly Drive, The Sound of Settling, Foxglove Through the Clearcut, Brothers on a Hotel Bed, Pepper, Soul Meets Body, Transatlanticism


Del på Facebook | Del på Bluesky

Særdeles sofistikert indie-rock

(30.09.22) Her er det bare å nyte. Men ta deg tid til å lytte på ordentlig.


Roskilde 2006: fredag

(06.07.06)


Death Cab For Cutie på ny norgesvisitt

(14.12.05) Seattle-bandet Death Cab For Cutie spiller på Rockefeller i februar. De har siden forrige norgesbesøk på Garage vokst seg stadig større, og står nå på randen av det store gjennombruddet.


Death Cab For Cutie: Stille før stormen

(20.02.04) (Oslo/PULS:) "Again, thank you for pretending it's Friday night", sier en skuffet og sarkatisk Death Cab For Cutie-bassist Nick Harmer. Et fullstappet Garage er vitne til en av morgendagens garanterte indiepop-suksesser, likevel er publikum bare såvidt høflige nok til å klappe mellom låtene.


Pokker heller - vi hyller Rockefeller!

(16.03.26) I helga kunne Rockefeller feire sine første 40 år. En omtale av festen på lørdag er rundt neste sving. Men her, spesialkomponert for PULS - en poetisk hyllest. Avsender: Tom Stalsberg (musikkanmelder i Dagbladet for 1001 riff siden). Arkivannonse og tekst fra Dagbladet via Nasjonalbiblioteket.


25 rocka år med The Carburetors!

(16.03.26) Herlig konsertlokale, trivelig folk, stemninga var så god som den får blitt og konsertene var suverene. Faktisk en rimelig perfekt kveld!


Grensesprengende bra, Sigrid Moldestad!

(12.03.26) Det er som om hele altet åpner seg, når hun serverer «April» på et fat. Dette er ei fabelaktig flott plate!


Hjemmeseier for Suicide Bombers

(11.03.26) Av og til trenger man en aften med solid rock’n’roll, og Suicide Bombers leverte så det holdt.


Harry Styles og hans progressive pop

(10.03.26) Har du sterke fordommer mot artister som har fortid i boyband? Harry Styles bør få deg på andre og bedre tanker.


Ethereal Treason - alt annet enn "anonymt"

(09.03.26) Behagelig og dyktig vokal. Florlette og blytunge melodier. Velspilt og vakker. Delikat og dyster. Intens og iriserende.