Særdeles sofistikert indie-rock

Her er det bare å nyte. Men ta deg tid til å lytte på ordentlig.


Dette er det ellevte albumet til Seattle-bandet Death Cab For Cutie, noen vil si det er Ben Gibbards ellevte under navnet Death Cab For Cutie.

Seattle er jo mest kjent for sine grunge-band – Alice In Chains, Soundgarden, Pearl Jam. Death Cab For Cutie befinner seg temmelig langt unna, men er minst like mye indie. Nylig hørte vi bandet gjennom deres cover av «Waiting For The Sunrise» på tribute-albumet til Yoko Ono, «Ocean Child» (2022).

Ben Gibbard kan kunsten å veksle mellom å ta det helt ned, og køle på. Som vokalist befinner han seg i det «pene» segmentet. Sondre Lerche, Neil Tennant (Pet Shop Boys), Nils Lofgren (E-Street Band).

Sjangermessig kan du gjerne tenke i retning The War On Drugs og The Mars Volta.

Albumet er breddfullt av usedvanlig god indie-rock, med et høydpunkt i «Pepper» - som selvfølgelig er et nikk til «Sgt. Pepper’s Lonely Hearts Club Band».

Her har du "Here To Forever":


Del på Facebook | Del på Bluesky

Ypperlig, Death Cab For Cutie

(13.06.26) Du skal leite lenge for å finne bedre indie-pop/rock.


Sånn skal en rockekonsert være!

(09.03.23) Death Cab for Cutie produserte allsangkor i Oslo sentrum.


Roskilde 2006: fredag

(06.07.06)


Death Cab For Cutie på ny norgesvisitt

(14.12.05) Seattle-bandet Death Cab For Cutie spiller på Rockefeller i februar. De har siden forrige norgesbesøk på Garage vokst seg stadig større, og står nå på randen av det store gjennombruddet.


Death Cab For Cutie: Stille før stormen

(20.02.04) (Oslo/PULS:) "Again, thank you for pretending it's Friday night", sier en skuffet og sarkatisk Death Cab For Cutie-bassist Nick Harmer. Et fullstappet Garage er vitne til en av morgendagens garanterte indiepop-suksesser, likevel er publikum bare såvidt høflige nok til å klappe mellom låtene.


Bildespesial: Høstsabbat 2026

(27.10.26) Høstsabbat er en eventyrlig reise i doom, hardcore og matall. Todagersfestivalen fortsetter å presentere underskogen av den mørke tunge rocken


Mørke linjer hos Fontaines D.C.

(27.10.26) I 1991 ga Massive Attack ut plata «Blue Lines» som på mange måter etablerte trip hop, og samtidig hadde en tittel som omfavnet melankolien og det mørke. Fontaines D.C. har også, særlig på de to siste platene «Romance» (2024) og nå «Dopamine Chamber», gått i en mørkere, mer industriell bakgate - selv om sola og håpet også viser seg en gang iblant i både musikken og tekstene.


Verdens beste Unni Wilhelmsen

(26.10.26) Unni Wilhelmsen er mye, det er jeg sikker på at alle som har vært i kontakt med henne vil være enig i. Derfor føles det helt naturlig å feire hennes første 30 år som scene- og plateartist på noe såpass offisiøst som en stor teaterscene.


Hip-hop forbrødring med .Paak og Cordae

(24.10.26) Det er ikke alltid livet blir enklere av å få penger på konto og suksess på CV-en. På «Heavy Is the Crown» tar Anderson .Paak og Cordae oss med inn i en verden der luksus, selvtillit og musikalsk overskudd møter familiekonflikter, dårlig samvittighet og voksenlivets mindre glamorøse sider.


Ei gitarplate for mørke høstkvelder

(23.10.26) For ei vakker plate! Et album å nyte – fra første til siste rille.


Haken mangler en gitar ...

(22.10.26) «Flinkisprog» kalte progdama det, og det er absolutt en passende betegnelse - for de er himla dyktige.