Solgløtt fra Marte Eberson

Akkurat idet januar går over i februar, når mørket fortsatt er tungt, men likevel bærer i seg en stripe av lys og håp, da slipper Marte Eberson albumet «Lights From the Ocean». Hun byr oss opp til dans i havets rytmer: bølgende og bevegelige, i stadig veksling mellom ro og uro, lys og mørke.


Albumet består av ti låter der musikken beveger seg mellom filmatisk pop, elektroniske flater, jazz og klassiske elementer. Eberson har forlatt noe av det uttalte jazzpreget fra forrige album «Forgetful», og har også beveget seg bort fra den mer rendyrkede poptilnærmingen på «Free». Resultatet er et album preget av duvende, dype og emosjonelle låter som flyter rolig, men målrettet.

Vokalen og stemningen kan enkelte steder minne om Lana Del Rey, særlig i den dempede, melankolske fremføringen. På «Hold You Again» går Eberson i duett med Paal Flaata, og det er et samarbeid som fungerer svært godt. Flaatas robuste og erfarne stemme står i sterk kontrast til Ebersons mer skjøre uttrykk, og sammen utfyller de hverandre sårt og vakkert.

«Manhattan» skiller seg ut med et tydeligere jazzpreg, og her er det åpenbart at Marte Eberson befinner seg på velkjent og komfortabelt musikalsk territorium. Albumet beveger seg mellom flere sjangre og uttrykk, men vokalmessig er det relativt små variasjoner gjennom helheten. Likevel er totalen følelsesladet, dempet. Tidvis mektig brer «Lights From the Ocean» seg utover lytteren, som et sakte tidevann, idet mørket gir plass til lys.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Ethereal Treason - alt annet enn "anonymt"

(09.03.26) Behagelig og dyktig vokal. Florlette og blytunge melodier. Velspilt og vakker. Delikat og dyster. Intens og iriserende.


To ganger girlpower på Sentrum scene

(08.03.26) Vi var til stede med fotograf denne kvelden, men dessverre ingen skrivende anmelder. Men av reaksjonene i publikum å dømme, er denne konserten så absolutt verdt å markere.


Storslagent Gnars Barkley, men timingen skurrer

(07.03.26) Det er få som egentlig har gått og ventet på en gjenforening av Gnarls Barkley, men likevel er duoen bak monsterhiten «Crazy» tilbake med ny musikk nå i 2026 - nesten som om tiden plutselig er skrudd 20 år tilbake.


Can-can, kjærlighet, Sondre Lerche og coverlåter på steroider!

(06.03.26) Når teppet går opp på Chateau Neuf (for andre gang), er det som å tre inn i et Paris som aldri helt har eksistert, men som vi alle likevel kjenner igjen. (Vi så jo alle filmen på kino i 2001.) Rødt fløyel, fjær, glitrende korsetter og en scenografi som ikke bare antyder dekadanse, men nærmest kaster den i fanget på publikum. "Moulin Rouge! The Musical" er ikke en forestilling som nøyer seg med et dryss glitter. Her kommer hele konfettikanonen!


Kristi Brud - en opplevelse i levende live

(05.03.26) De er gode på plate. Men Kristi Brud på scenen er så mye mer - så mye mer, av alt.


Gluecifer - aldri har de vært bedre

(02.03.26) Allsangen ljomer. Biff trenger knapt synge sjøl. Energien på scena gjør at bandet stråler, og det smitter over. Noen konsertkvelder er bedre enn andre – dette var en av dem.