Solgløtt fra Marte Eberson

Akkurat idet januar går over i februar, når mørket fortsatt er tungt, men likevel bærer i seg en stripe av lys og håp, da slipper Marte Eberson albumet «Lights From the Ocean». Hun byr oss opp til dans i havets rytmer: bølgende og bevegelige, i stadig veksling mellom ro og uro, lys og mørke.


Albumet består av ti låter der musikken beveger seg mellom filmatisk pop, elektroniske flater, jazz og klassiske elementer. Eberson har forlatt noe av det uttalte jazzpreget fra forrige album «Forgetful», og har også beveget seg bort fra den mer rendyrkede poptilnærmingen på «Free». Resultatet er et album preget av duvende, dype og emosjonelle låter som flyter rolig, men målrettet.

Vokalen og stemningen kan enkelte steder minne om Lana Del Rey, særlig i den dempede, melankolske fremføringen. På «Hold You Again» går Eberson i duett med Paal Flaata, og det er et samarbeid som fungerer svært godt. Flaatas robuste og erfarne stemme står i sterk kontrast til Ebersons mer skjøre uttrykk, og sammen utfyller de hverandre sårt og vakkert.

«Manhattan» skiller seg ut med et tydeligere jazzpreg, og her er det åpenbart at Marte Eberson befinner seg på velkjent og komfortabelt musikalsk territorium. Albumet beveger seg mellom flere sjangre og uttrykk, men vokalmessig er det relativt små variasjoner gjennom helheten. Likevel er totalen følelsesladet, dempet. Tidvis mektig brer «Lights From the Ocean» seg utover lytteren, som et sakte tidevann, idet mørket gir plass til lys.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Solgløtt fra Marte Eberson

(15.02.26) Akkurat idet januar går over i februar, når mørket fortsatt er tungt, men likevel bærer i seg en stripe av lys og håp, da slipper Marte Eberson albumet «Lights From the Ocean». Hun byr oss opp til dans i havets rytmer: bølgende og bevegelige, i stadig veksling mellom ro og uro, lys og mørke.


Hva fant Morten Abel i arkivet sitt?

(14.02.26) På engelsk igjen, og en liten dæsj arabisk sang og resitasjon. Holder en av norsk popmusikks aller flinkeste melodisnekkere koken?


Veldig amerikansk, super skotsk indie

(11.02.26) Gitaren som bærebjelke, historien i sentrum og en vokal som sprekker akkurat nok til at du tror på den.


Sårt og skrålende Wednesday

(09.02.26) Med skringrende skarp gitarstøy, power akkorder, skrik og sår twang ga Asheville, North- Carolina- kvintetten Wednesday valuta for pengene til et forhåndsutsolgt Parkteatret i Oslo.


Jaguar 777 - variert ensformighet

(09.02.26) Noen skiver er mer vriene å anmelde enn andre, av forskjellige grunner. Debutskiva til Jaguar 777 havnet i den smått forunderlige og sære kategorien «musikk jeg ikke misliker, men jeg vet heller ikke om jeg egentlig liker den».


For en herlig kveld med Alfa Mist!

(09.02.26) Det skinner av hele bandet, det gnistrer av alle tonene og lydene og melodiene. Melodiene hopper og spretter, musikken er spenstig og aldri kjedelig.