Funkens fanebærere
(Fredrikstad/PULS): Søndag gjestet bandet og YouTube-fenomenet Dirty Loops Båthuset. De spilte så funky at jeg vil tro himmelsjefen selv svingte litt på hoftene.
Dirty Loops / Båthuset / 01.03.20
Dette er konserten det vil gå gjetord om lenge, og den får meg til å trille terningen rett inn i himmelens avdeling for fryd og ekstase. Jeg er simpelthen nyfrelst etter besøket i Dirty Loops kapell. Oppvisningen i makeløst håndverk, på et nivå bare trollmenn kan oppvise, var alene verd opplevelsen. Du kan danse til denne musikken om du så hadde tolv bein å holde styr på.
Et putrende lyskok fyller scenen. Folk står som tønnesild fra scenekanten nesten ut til de mumlende mørke kroker. Det må være første gang man har solgt så godt til en konsert under en festival med et såpass smalt program som jazzmusikk i alle sine sjatteringer tross alt er.
Det tradisjonelle alderstegne jazzpublikummet med påtakelige innslag av kulemager og podagra, som et dagsenter på utflukt, var byttet ut med den generasjonen som blant annet forholder seg til EDM og annen elektropop som insisterer på den maskindrevne rytmens ritual. «Konseptet» med å lage jazz- og fusion-versjoner av kjente poplåter, pakket i musikalsk briljans, har åpenbart en bred favn, og gruppas versjon av Justin Biebers «Baby» har over åtte millioner avspillinger på YouTube. Det ryktes også at den musikalske adelsmann Quincy Jones har lagt sin elsk på den svenske trioen.
Denne legering av jazz og funk og hip hop og pop – og jeg vet ikke hva, det kunne blitt maniert, eller retningsløst forkavet. Men den flotte og fribårne musisering disse gutta praktiserer, pensende mellom ulike uttrykk, transformerer låter av Lady Gaga, Adele og Justin Bieber til beats som bukter seg eklektisk i lydsprengte forhandlinger.
Å kalle Dirty Loops et coverband blir like misvisende som når ledelsen i FrP snakker om bærekraft. Dette er ikke musikalsk lettbrus, men et mektig og mettende brygg, der også progrock-elementer bobler fram. For en som i tidligere år har lyttet mye til grupper som Weather Report, Mahavishnu Orchestra og King Crimson, og jazzinspirerte akkordprogresjoner i sin alminnelighet, er Dirty Loops gefundenes fressen.
Vokalist Jonah Nilsson har en snert av Stevie Wonder i stemmen. Registeret er imponerende, fra falsett til de kjellermørke toner, og karismaen er en adonis verdig. I tillegg er han en instrumentalist av rang, som behersker både det oppjagede og groovy, til de rolige, balladepregede partier, der tangentføringen sender tanken umiddelbart til Herbie Hancocks evne til å formulere følelser.
Basspillet til Henrik Linder ville gjort Jaco Pastorius og Marcus Miller dåneferdige. Han spiller fabelaktig bra, ikke som herre over sin seks-strengede bass, men som instrumentets jevnbyrdige og likesinnede. En frapperende teknikk i avsindige bassdrodlerier med slaphand-stilens perkussive effekt. Hvis du husker temaet til tv-serien Seinfeld, er du på sporet.
Batterist Aron Mellergardh må ha hørt seg halvt ihjel på Billy Cobham og Ginger Baker, og spiller, noen ganger som hadde han Belsebub i hælene, andre ganger med vispende nennsomhet.
Musikere har alltid hatt en vampyrisk holdning. David Bowie uttalte en gang at han ikke var en fremragende kunstner, men en tyv med god smak. Og slik er det med Dirty Loops også. Rappe fra andre, for så å forme i sitt eget univers. Det Dirty Loops bedriver er altså langt fra nytt under solen på tyvenes marked.
Det kommer selvfølgelig et brøl av gjenkjennelighetens lykke fra salen når bandet tolker Lady Gagas «Just Dance», Adeles «Rolling in the Deep» og, ikke minst, Justin Biebers «Baby». Men gruppas egne komposisjoner er vel så interessante som coverversjonene som har gitt dem et stort og internasjonalt publikum. Her er store kontraster jeg godt kan like: Et kaotisk feinschmeckeri, en uvøren pertentlighet. En verdensvendt musikalsk fribryting i avmålt balstyrighet, og en generell musikalsk vagabondering i et kok av musikkhistoriske referanser.
Dirty Loops kan spille slik at tyngdekraften tøyser med deg. Etter to ekstranumre er det over, og utenfor kupler himmelen seg i sludd. Kontrastenes kveld.
Dirty Loops
Vinterjazzfestivalen, 01.03.20
Jonah Nilsson - keyboards, Henrik Linder - bass, Aron Mellergardh - trommer.
Båthuset Scene
Ca. 650 publikummere. Utsolgt.
Del på Facebook | Del på Bluesky
Ei gitarplate for mørke høstkvelder
(23.10.26) For ei vakker plate! Et album å nyte – fra første til siste rille.