Sigrid triller deg trill rundt
Jeg er ikke mye av en nasjonalist av meg. Men da må da være lov å være bittelittegrann stolt over å ha samme type pass som Sigrid?
Hun har gitt ut et par EPer i mellomtida, men det har faktisk gått tre år siden forrige album – «How to Let Go». Hvilket ikke betyr at Ålesunds største datter har ligget på latsida. Tvert imot – de siste åra har Sigrid brukt på å fylle store konsertarenaer over den ganske klode. Special guest hos Ed Sheeran. Utsolgt Wembley Arena!
I år åpner hun i forrykende tempo og mood. «I’ll Always Be Your Girl» lyder som en utfordring du ikke kan takke nei til – vil du værra med så heng på! Vi får «Jellyfish», en roligere låt drevet av glitrende bass-spill. Askjell Solstrand, mannen som basser, er også ansvarlig for alt gitararbeidet – som er av samme, ypperlige kvalitet.
«Do It Again” sender tankene til Robyn, og lytt til noe av det som gjør Sigrid til en så ekstraordinært flink vokalist. Hør hvordan hun angriper hvert ord, hver stavelse, hver tone. Skulle nesten tro hun hadde tatt timer hos Elton John.
Som popmusikk betrakta, er dette et album fullstendig fritt for dødpunkt. Når hun legger ut på turné, kan hun mer enn gjerne framføre «There’s Always More That I Could Say» i sin helhet. Det kan fort bli reine Taylor Swift-tilstander blant publikum, som hundre prosent sikkert i løpet av et kvarter eller to kan alle disse tekstene på rams.
Og NB. I likhet med Taylor Swift, henvender Sigrid seg til langt flere enn tenåringsjentene. Den politisk oppvakte 29-åringen fra nordvestlandet har for lengst knytta slitesterke bånd til et bredt publikum som rett og slett er interessert i god popmusikk.
Jeg spår et ekstra løft idet konserten når refrenget i «Two Years», men her er det bare å forberede seg på en popmusikalsk parade svært få andre artister kan varte opp med. Ekstranummer: "There's Always More That I Could Say". Jo, hun behersker denne øvelsen også - kunsten å skrive gode ballader.
Del på Facebook | Del på Bluesky