Nydelig, Hannah Rose Platt

Ei feministisk skive? Nei, ikke egentlig - ei skive om menneskerettigheter. Nydelig!


Kvinnesykdommer og hvordan disse har blitt behandlet av leger gjennom historien er en skam. Enda verre er det at - selv i dag! - blir kvinner ikke diagnostisert eller feildiagnostisert, de får ikke behandling eller får feilbehandling, og de dør i alt for ung alder fordi legestanden er så arrogante om kvinnesykdommer.

Kvinner går til lege med beinbrudd og blir spurt om når de sist hadde mensen. De går til lege med allergier og får beskjed om at de kan trene det bort. De klager over smerter i brystet, blir avvist, og dør tre måneder senere fordi de hadde kreft. De har vondt i hodet og blir sendt hjem med beskjed om å ta to paracet og havner i koma fordi det skyldes hjernesvulst.

De morbide historiene fra virkeligheten vi fikk servert på John Dee for et halvt år siden har endelig kommet på skive. Dermed har man muligheten til å også lese tekstene mens man lytter. Tekstmessig er Platt helt fantastisk. Den fullkomne motsatsen til kvinnesynet i - vel, det enkleste er å henvise til serien «A Handmaid's Tale». Eller land vi helst ikke vil assosieres med.

Med seg har hun Ed Harcourt på trommer og Freddie Draper på kontrabass. Samme som på konserten i fjor, og det er en smått magisk trio!

Kontrasten mellom den vakre, såre, elegante musikken og historiene Platt forteller er skremmende. Som «Radiant», om kvinnelige fabrikkarbeidere i USA som fikk strålesyken - og ble avspist med at det var syfilis, for at de skulle holde kjeft. Bortsett fra at det var noen som nektet å la seg kneble.

Tekstene her burde være pensum i «Innføringskurs i feminisme». Bortsett fra at det ikke er feministiske tekster. Her finnes ingen «stakkars oss». Derimot burde det vært et fag som heter «Overgrep som har blitt gjort og gjøres fortsatt mot (valgfri menneskegruppe) fordi de ikke er hvite, middelaldrende, feite, rike menn».

Ei skive om menneskerettigheter, altså, pakket inn i fantastisk vakker musikk. Uansett om du lytter til tekstene eller ei er dette absolutt ei skive du bør få med deg fordi den er bare nydelig!

Låtliste: Ataraxia // Curious Mixtures // Young Men Need Their Wives // Magdalene // The Yellow Wallpaper // La Grande Hysterie // Rest In Persistence (An Anthem For Anne Greene) // The Sick Rose // The Edinburgh Seven // Radiant // Epilogue: The Wandering Womb Ballet


Del på Facebook | Del på Bluesky

Hypnotisert av Hannah Rose Platt

(29.10.24) Hannah Rose Platt ser så uskyldig ut der hun kommer ut på scenen. Langt blondt hår, sølvfargete boots, en enkel akvamarinfarget gitar og en kontrabassist som akkompagnør. Stemmen er brutalt klokkeklar og tekstene er rimelig heftige. Med albumtitler som «Hypnagogia» (2023) og «Deathbed Confessions» (2024) kan man knapt forvente seg annet!


Det lukter svidd i Hard Luck Street

(16.07.26) Klar – ferdig – gå! I Hard Luck Street er det hurtiggående boogie og rock’n’roll som gjelder.


Misty Coast til lyden av mågesgrig

(15.07.26) Akkurat passe sløyt, men aldri kjedelig eller langtekkelig.


Pil & Bue - tungt, melodisk, rått

(15.07.26) Finnmarksduoen lager rett og slett imponerende bra rock.


Fixation til topps under Måkeskrik

(15.07.26) Jeg har ekstremt sansen for band som greier å kombinere sarte melodier og støy, der alle instrumentene er like viktige og får vist seg frem like mye.


Poor Bambi - mangslungen støyrock

(14.07.26) På Måkeskrik behøvde man ikke savne rocka damer på scenen!


Funky pop-punk med en god core-groove? Yes!

(14.07.26) Et problem med Sørlandets hovedstad er at det kommer så himla mye bra musikk herfra. Luksusproblem, altså - og egentlig burde jeg følge litt ekstra med på nye band derfra.