Nydelig, Hannah Rose Platt

Ei feministisk skive? Nei, ikke egentlig - ei skive om menneskerettigheter. Nydelig!


Kvinnesykdommer og hvordan disse har blitt behandlet av leger gjennom historien er en skam. Enda verre er det at - selv i dag! - blir kvinner ikke diagnostisert eller feildiagnostisert, de får ikke behandling eller får feilbehandling, og de dør i alt for ung alder fordi legestanden er så arrogante om kvinnesykdommer.

Kvinner går til lege med beinbrudd og blir spurt om når de sist hadde mensen. De går til lege med allergier og får beskjed om at de kan trene det bort. De klager over smerter i brystet, blir avvist, og dør tre måneder senere fordi de hadde kreft. De har vondt i hodet og blir sendt hjem med beskjed om å ta to paracet og havner i koma fordi det skyldes hjernesvulst.

De morbide historiene fra virkeligheten vi fikk servert på John Dee for et halvt år siden har endelig kommet på skive. Dermed har man muligheten til å også lese tekstene mens man lytter. Tekstmessig er Platt helt fantastisk. Den fullkomne motsatsen til kvinnesynet i - vel, det enkleste er å henvise til serien «A Handmaid's Tale». Eller land vi helst ikke vil assosieres med.

Med seg har hun Ed Harcourt på trommer og Freddie Draper på kontrabass. Samme som på konserten i fjor, og det er en smått magisk trio!

Kontrasten mellom den vakre, såre, elegante musikken og historiene Platt forteller er skremmende. Som «Radiant», om kvinnelige fabrikkarbeidere i USA som fikk strålesyken - og ble avspist med at det var syfilis, for at de skulle holde kjeft. Bortsett fra at det var noen som nektet å la seg kneble.

Tekstene her burde være pensum i «Innføringskurs i feminisme». Bortsett fra at det ikke er feministiske tekster. Her finnes ingen «stakkars oss». Derimot burde det vært et fag som heter «Overgrep som har blitt gjort og gjøres fortsatt mot (valgfri menneskegruppe) fordi de ikke er hvite, middelaldrende, feite, rike menn».

Ei skive om menneskerettigheter, altså, pakket inn i fantastisk vakker musikk. Uansett om du lytter til tekstene eller ei er dette absolutt ei skive du bør få med deg fordi den er bare nydelig!

Låtliste: Ataraxia // Curious Mixtures // Young Men Need Their Wives // Magdalene // The Yellow Wallpaper // La Grande Hysterie // Rest In Persistence (An Anthem For Anne Greene) // The Sick Rose // The Edinburgh Seven // Radiant // Epilogue: The Wandering Womb Ballet


Del på Facebook | Del på Bluesky

Hypnotisert av Hannah Rose Platt

(29.10.24) Hannah Rose Platt ser så uskyldig ut der hun kommer ut på scenen. Langt blondt hår, sølvfargete boots, en enkel akvamarinfarget gitar og en kontrabassist som akkompagnør. Stemmen er brutalt klokkeklar og tekstene er rimelig heftige. Med albumtitler som «Hypnagogia» (2023) og «Deathbed Confessions» (2024) kan man knapt forvente seg annet!


Pokker heller - vi hyller Rockefeller!

(16.03.26) I helga kunne Rockefeller feire sine første 40 år. En omtale av festen på lørdag er rundt neste sving. Men her, spesialkomponert for PULS - en poetisk hyllest. Avsender: Tom Stalsberg (musikkanmelder i Dagbladet for 1001 riff siden). Arkivannonse og tekst fra Dagbladet via Nasjonalbiblioteket.


25 rocka år med The Carburetors!

(16.03.26) Herlig konsertlokale, trivelig folk, stemninga var så god som den får blitt og konsertene var suverene. Faktisk en rimelig perfekt kveld!


Grensesprengende bra, Sigrid Moldestad!

(12.03.26) Det er som om hele altet åpner seg, når hun serverer «April» på et fat. Dette er ei fabelaktig flott plate!


Hjemmeseier for Suicide Bombers

(11.03.26) Av og til trenger man en aften med solid rock’n’roll, og Suicide Bombers leverte så det holdt.


Harry Styles og hans progressive pop

(10.03.26) Har du sterke fordommer mot artister som har fortid i boyband? Harry Styles bør få deg på andre og bedre tanker.


Ethereal Treason - alt annet enn "anonymt"

(09.03.26) Behagelig og dyktig vokal. Florlette og blytunge melodier. Velspilt og vakker. Delikat og dyster. Intens og iriserende.