Foto: Christian Jarre Foto: Christian Jarre Foto: Christian Jarre Foto: Christian Jarre Foto: Christian Jarre Foto: Christian Jarre Foto: Christian Jarre

Hypnotisert av Hannah Rose Platt

Hannah Rose Platt ser så uskyldig ut der hun kommer ut på scenen. Langt blondt hår, sølvfargete boots, en enkel akvamarinfarget gitar og en kontrabassist som akkompagnør. Stemmen er brutalt klokkeklar og tekstene er rimelig heftige. Med albumtitler som «Hypnagogia» (2023) og «Deathbed Confessions» (2024) kan man knapt forvente seg annet!


Hannah Rose Platt / John Dee / 27.10.24


Hun formidler morbide historier fra virkeligheten. Om «Magdalene laundries» i Irland, der spebarn fra enslige mødre ble solgt til rike amerikanere. Om «Edinburgh 7» som var de første uteksaminerte, kvinnelige legene i verden. Tekstene er underfundige og rike, og Platt er vel så stor ordkunstner som Nick Cave med sine «Murder Ballads» (utgitt samme år som det siste Magdalene vaskeriet stengte, 1996).

Platt var et ukjent navn for meg, men hun har holdt på i mange år, med første utgivelsen allerede i 2013. «Jeg er blodfan av Ed Harcourt, og han har produsert den nye skiva mi, og jeg er så heldig å kunne åpne for han på denne turneen!» - få ting er så trivelige under en konsert som en artist som virkelig byr på seg selv.

Men stemmen hennes, jeg er trollbundet, hun spiller alt for kort men «dere finner meg ved merchbordet etter konserten!», sier hun med et smil. Vi vandrer opp dit og hun er så hyggelig og jordnær og skiva har så kult cover så da blir det litt shopping, selv om spillelista ligger klar på mobilen (53 låter, 3t 9m). I en verden der artister har stadig færre inntektsmuligheter, er det viktig å støtte opp om dem.

Jeg gleder meg til å bevege meg videre inn i den mørke underverdenen med Hannah som min guide. Til å høre om kvinnen som spontanaborterte og dømt til døden for mord, og som våknet fra de døde. Om spøkelsene i «kysserommet» på Grand Central Station og alle de andre bisarre, fryktelige hendelsene kvinner har vært utsatt for gjennom verdenshistorien.

Ikke minst gleder jeg meg til neste skiva, og neste gang hun kommer og underholder, for dette var fantastisk vakkert!


Del på Facebook | Del på Bluesky

Nydelig, Hannah Rose Platt

(11.05.25) Ei feministisk skive? Nei, ikke egentlig - ei skive om menneskerettigheter. Nydelig!


Granlunds Blues - dødsbra

(05.11.25) Blues? Ja, her er mye blues – og det kan ikke sies for ofte hvor mye man kan få til med bare tre akkorder. Men rein blues er det ikke – og først og fremst: Her går det noe inn i helvete sakte for seg.


Endelig, Steffen Hissingby!

(04.11.25) Steffen Hissingby, 35 år fra Råde, gjør nå sitt etterlengtede debutalbum etter å ha vært en kjent sangstemme i det norske musikklivet i over 15 år. Nå har han endelig funnet sin egen lyd, som viser seg å være en kraftfull, ærlig og poetisk stemme som balanserer det personlige med det universelle.


Gode Gud - Kristi Brud!

(03.11.25) Jeg hadde aldri trodd jeg skulle bruke «delikat» og «post pønk» i samme anmeldelse. «Et fall» er delikat, elegant og spenstig postpønk.


Fine vibrasjoner med The Congos

(02.11.25) Jamaicanske The Congos ble hentet ut av glemselen til Oslo World og et utsolgt Cosmopolite. De lyktes med å skape gode vibrasjoner, selv uten falsett-stemmen til Cedric Myton som ble syk kort tid i forveien. Smil og dans hvor enn du snudde deg. Rootsreggae som går rett til hjertet.


Avatar utfordrer deg

(30.10.25) Sirkusmetall funker faktisk også på skive. I hvert fall gjør Avatar det.


Ka-Spel og cEvin Key blir til The Tear Garden

(30.10.25) The Tear Garden er duoens lekerom for mer psykedelisk, eksperimentell elektronika. Hakket mindre EBM enn Cyberaktif.