Foto: Christian Jarre Foto: Christian Jarre Foto: Christian Jarre Foto: Christian Jarre Foto: Christian Jarre Foto: Christian Jarre Foto: Christian Jarre

Hypnotisert av Hannah Rose Platt

Hannah Rose Platt ser så uskyldig ut der hun kommer ut på scenen. Langt blondt hår, sølvfargete boots, en enkel akvamarinfarget gitar og en kontrabassist som akkompagnør. Stemmen er brutalt klokkeklar og tekstene er rimelig heftige. Med albumtitler som «Hypnagogia» (2023) og «Deathbed Confessions» (2024) kan man knapt forvente seg annet!


Hannah Rose Platt / John Dee / 27.10.24


Hun formidler morbide historier fra virkeligheten. Om «Magdalene laundries» i Irland, der spebarn fra enslige mødre ble solgt til rike amerikanere. Om «Edinburgh 7» som var de første uteksaminerte, kvinnelige legene i verden. Tekstene er underfundige og rike, og Platt er vel så stor ordkunstner som Nick Cave med sine «Murder Ballads» (utgitt samme år som det siste Magdalene vaskeriet stengte, 1996).

Platt var et ukjent navn for meg, men hun har holdt på i mange år, med første utgivelsen allerede i 2013. «Jeg er blodfan av Ed Harcourt, og han har produsert den nye skiva mi, og jeg er så heldig å kunne åpne for han på denne turneen!» - få ting er så trivelige under en konsert som en artist som virkelig byr på seg selv.

Men stemmen hennes, jeg er trollbundet, hun spiller alt for kort men «dere finner meg ved merchbordet etter konserten!», sier hun med et smil. Vi vandrer opp dit og hun er så hyggelig og jordnær og skiva har så kult cover så da blir det litt shopping, selv om spillelista ligger klar på mobilen (53 låter, 3t 9m). I en verden der artister har stadig færre inntektsmuligheter, er det viktig å støtte opp om dem.

Jeg gleder meg til å bevege meg videre inn i den mørke underverdenen med Hannah som min guide. Til å høre om kvinnen som spontanaborterte og dømt til døden for mord, og som våknet fra de døde. Om spøkelsene i «kysserommet» på Grand Central Station og alle de andre bisarre, fryktelige hendelsene kvinner har vært utsatt for gjennom verdenshistorien.

Ikke minst gleder jeg meg til neste skiva, og neste gang hun kommer og underholder, for dette var fantastisk vakkert!


Del på Facebook | Del på Bluesky

Nydelig, Hannah Rose Platt

(11.05.25) Ei feministisk skive? Nei, ikke egentlig - ei skive om menneskerettigheter. Nydelig!


Endelig - Lonely Crowd!

(03.06.26) Dette er ei sånn skive der hver låt er bedre enn den forrige. Selv med repeat-funksjonen på blir de bare bedre og bedre.


Brutalt vakkert, Cabaret Voltaire

(02.06.26) «Sorry it took so long to get here, but we’re here now!» Vokalist Stephen Mallinder er i godt humør. Såvidt jeg har funnet er dette faktisk første (og siste) konserten til Cabaret Voltaire i Norge, så vi har venta drøyt 53 år siden oppstarten til Sheffield-bandet. Mye grom musikk fra Yorkshire!


Humor + musikk = Godkjent

(01.06.26) Det er ikke alltid kombinasjonen humor og musikk treffer blink. På Humor Over Trondheim gjorde den heldigvis det, gang på gang.


Uforlignelige Paul McCartney

(30.05.26) Dette skulle strengt tatt ikke være mulig. Har Paul McCartney lagd sitt beste album på godt og vel 50 år?


Variert og velspilt pønk

(29.05.26) Du trenger faktisk ikke like pønk for å like denne skiva. Den har så mange elementer og er så variert og velspilt at den nok vil glede mange flere enn pønkfolket.


Bleachers er bandet sitt!

(28.05.26) De er så sprell levende, de flotte og spretne melodiene ligger i kø. Bleachers gjør meg hoppende glad av begeistring.