Foto: Christian Jarre Foto: Christian Jarre Foto: Christian Jarre Foto: Christian Jarre Foto: Christian Jarre Foto: Christian Jarre Foto: Christian Jarre

Hypnotisert av Hannah Rose Platt

Hannah Rose Platt ser så uskyldig ut der hun kommer ut på scenen. Langt blondt hår, sølvfargete boots, en enkel akvamarinfarget gitar og en kontrabassist som akkompagnør. Stemmen er brutalt klokkeklar og tekstene er rimelig heftige. Med albumtitler som «Hypnagogia» (2023) og «Deathbed Confessions» (2024) kan man knapt forvente seg annet!


Hannah Rose Platt / John Dee / 27.10.24


Hun formidler morbide historier fra virkeligheten. Om «Magdalene laundries» i Irland, der spebarn fra enslige mødre ble solgt til rike amerikanere. Om «Edinburgh 7» som var de første uteksaminerte, kvinnelige legene i verden. Tekstene er underfundige og rike, og Platt er vel så stor ordkunstner som Nick Cave med sine «Murder Ballads» (utgitt samme år som det siste Magdalene vaskeriet stengte, 1996).

Platt var et ukjent navn for meg, men hun har holdt på i mange år, med første utgivelsen allerede i 2013. «Jeg er blodfan av Ed Harcourt, og han har produsert den nye skiva mi, og jeg er så heldig å kunne åpne for han på denne turneen!» - få ting er så trivelige under en konsert som en artist som virkelig byr på seg selv.

Men stemmen hennes, jeg er trollbundet, hun spiller alt for kort men «dere finner meg ved merchbordet etter konserten!», sier hun med et smil. Vi vandrer opp dit og hun er så hyggelig og jordnær og skiva har så kult cover så da blir det litt shopping, selv om spillelista ligger klar på mobilen (53 låter, 3t 9m). I en verden der artister har stadig færre inntektsmuligheter, er det viktig å støtte opp om dem.

Jeg gleder meg til å bevege meg videre inn i den mørke underverdenen med Hannah som min guide. Til å høre om kvinnen som spontanaborterte og dømt til døden for mord, og som våknet fra de døde. Om spøkelsene i «kysserommet» på Grand Central Station og alle de andre bisarre, fryktelige hendelsene kvinner har vært utsatt for gjennom verdenshistorien.

Ikke minst gleder jeg meg til neste skiva, og neste gang hun kommer og underholder, for dette var fantastisk vakkert!


Del på Facebook | Del på Bluesky

Nydelig, Hannah Rose Platt

(11.05.25) Ei feministisk skive? Nei, ikke egentlig - ei skive om menneskerettigheter. Nydelig!


Hokka sprer positivitet fra de finske skogene

(25.04.26) Ikke The Rasmus, ikke Blind Channel. Hokka har historiske røtter, men ser fremover.


Rålekkert, Robben Ford

(23.04.26) Bunnsolid fra Robben Ford, og som forventa. Musikalsk mangfoldig og ekstremt variert.


Colin Andrew - hvilken support!

(22.04.26) Alt-pop, kaller han det. Tradisjon og kreativitet blandet med en utrolig dyktig musiker og låtskriver, det kan bare bli bra.


Kanonkveld med Kiefer Sutherland

(21.04.26) Dønn ærlig, bunn solid rock med inspirasjon fra americana og køntri, men dette rocker.


Mye bra fra NIN - men kanskje i helt ...?

(18.04.26) Dette har blitt ei leken skive, som bekrefter tittelen jeg ga NIN i 1989 som «verdens beste industrial popband». De har greid å forbedre noen låter som jeg anså som middelmådige, og skiva er dansbar og sprek.


Hedvig Mollestad Weejuns i studio

(16.04.26) Det er ikke vanlig å lansere et band gjennom et live-album. Men så er da heller ikke Hedvig Mollestad noen helt vanlig artist, og hennes nye trio Weejuns er da heller ingen helt vanlig trio. Nå er de klar med sitt første studioalbum.