Erlend Ropstad – bedre kan det ikke gjøres
Han åpner med feedback a la Hendrix. Så synger han. Frenetisk. Erlend Ropstad har en helt egen evne til å låte dramatisk. Som om han innstendig ber oss lytte. Og vi lytter:
Kyrie Eleison. Se i nåde. Duett med Lars Winnerbäck. De synger om flyktningkrisa. Om å se det som en siste utvei; å krysse havet mellom Afrika og Europa. Om stengte grenser.
Ropstad spør om noen kan holde vakt? Mens han roper og synger om hverandre, i to oktaver. Sånn som David Bowie gjør i «Heroes». Dette er så fint at det nesten ikke er til å tro. Og like fint er det, når han avslutter som resitatør i «Da kom hvalene».
Han (og bandet) er en mester i å bygge opp låtene. Fra gitar og trommer, til et band-klimaks. Hør på «Like evig som oss». Gunnar Sæter slår trommer som en annen John Bonham!
(PS. I strømmetjenestene, i hvert fall i Tidal, kan du lese hvem som gjør hva; alle musikerne og andre involverte er kreditert. Kanskje har vi gjort en god jobb i sakens anledning?)
Det er et stykke fra barndomshjemmet i Vennesla, Agder fylke, til Stockholm, Sverige. Men det er på en andre sida av grensa at vi finner Erlend Ropstads tvillingbrødre i musikken. Lars Winnerbäck, selvfølgelig – det var vel egentlig bare et tidsspørsmål før de fant sammen i studio.
Men også Håkan Hellström – hvilken allsang vi kan få live i «Alt som var bra»! Og i bunnen av alt dette ligger vel Ulf Lundell?
Rollen som plateanmelder gjør at du ofte må løpe fra den ene utgivelsen til den andre. Uten helt å få musikken du omtaler under huden. Med «Like evig som oss» føles det annerledes. Her og nå føles det helt feil å skifte spor.
Del på Facebook | Del på Bluesky