En magisk aften med In Vain
Så rått. Så ekstremt kult. Så sjukt solid.
In Vain / Parkteatret / 29.08.24
Denne konserten har jeg ventet på og gledet meg til siden jeg først hørte «Solemn» i mars i år. Omtrent samtidig ble sleppefest med Fight the Fight samme helg annonsert. «Robbehelg» på Parkteatret (og et ørlite håp om gjensyn med Storm)! Så kom de grusomme nyhetene om at vokalist Sindre hadde fått tilbakefall, rett etter at andre vokalisten Andreas trakk seg.
Den jævligste bivirkningen av kreft er at man har en mangedoblet sannsynlighet for å få kreft igjen, enten tilbakefall eller noe nytt faenskap. Sjøl gikk jeg noen måneder i fjor sommer med en voksende lymfeknute og kjente på skrekken. En kraftig oppvåkning for egen del, kjenne på muligheten for å orke en ny runde med behandling, og jeg gikk for strutsetaktikken – late som den ikke fantes til jeg hadde koblet om hodet til dårlige nyheter. Det viste seg å «bare» være harepest, men det ble en spesiell sommer.
Sindre, kraft og styrke til deg. Jeg ønsker meg en dejt neste år med deg på scenen!
«Rise from the ashes // Reclaim your life // Search for tranquility // Be one with your soul and mind»
Heldigvis hadde bandet funnet en vikar – Kjetil Alver Lund, folkehøgskolelærer og folkemusikktrommis (ifølge fotokollega). Man skal ikke kimse av folkehøgskolelærere, for de kan være tøffere enn toget. Så da tropper man opp på Parkteatret og forventer – noe – altså; «Solemn» har blitt spilt mye i sommer, og så skal de spille med én vikarvokalist istedetfor de to som gjorde skiva så stor? Jeg kan strekke meg langt i å skrive en snill anmeldelse dersom det er behov for det, altså, men ...
Thefalls og Dvaal har gjort en bra jobb med å varme opp publikum. Kjetil kommer ut på scenen og gliser. Han vet hva han har å bidra med. Publikum er kanskje litt mer usikre. Jeg skal ærlig innrømme at jeg er det. Her kommer en lærer og skal erstatte to av de opprinnelige bandmedlemmene, og i et band som In Vain der vokalen er så sterk og viktig, er det lov å kanskje være litt skeptisk?
Så åpner han munnen og de drar i gang med førstesporet på «Solemn», og dette er alt jeg ønsket meg. Herregud for et band. Så får det være at strykerne og blåserne er på spor og ikke live, det får vi ta neste år.
Dette låt så rått og ekstremt kult. Så sjukt solid. Jeg har bare en liten klage: Det var en så altfor kort konsert. Jeg syntes forsåvidt at «Solemn» var for kort også. Jeg hadde nok syntes det om de så spilte hele diskografien forlengs og baklengs, altså, som visstnok er på ca. fem timer og fjorten minutter.
«Dance to the endless pulse of the universe // And surrender to the tide of destiny // In the oceans of infinity»
Jeg er rett og slett litt fjetret. Helt satt ut. Dette er så bra at jeg ikke helt vet hvordan beskrive det. Jeg svinser og flyr høyt nedover Løkka med «Solemn» på øret og tenker igjen hvor heldig jeg er som får sett band som In Vain live.
Proggothmetall fra Kristiansand. Jeg gjentar meg selv når jeg skriver at jeg synes In Vain er et av Norges beste band for tiden. Energien fra scenen er intens. Så hardt trøkk, så mye driv, med et band som digger det de driver med - og læreren får karakteren «særs godt» fra meg. Dette låt helt som det skulle. Det låt faktisk enda bedre enn jeg kunne forestilt meg.
En magisk aften, rett og slett. Det gledes stort til neste gang, forhåpentligvis med både Kjetil og Sindre på vokal. Drømmeaften kan det trygt kalles!
Låtliste: Shadows Flap Their Black Wings // Seekers of the Truth // Hymne Til Havet // Blood We Shed // Season of Unrest // At the Going Down of the Sun // Captivating Solitude // October's Monody // Image of Time // Against the Grain
Del på Facebook | Del på Bluesky
Vi vil ha mye mer, In Vain!
(17.11.25) En knapp time med Norges beste post-2000 band er absolutt ikke nok.