Foto: Gry Cecilie Spro Billy Ocean. Foto: Gry Cecilie Spro Billy Ocean. Foto: Gry Cecilie Spro Chaka Khan. Foto: Gry Cecilie Spro Chaka Khan. Foto: Gry Cecilie Spro Sondre Lerche. Foto: Gry Cecilie Spro Kaizers Orchestra. Foto: Gry Cecilie Spro Kaizers Orchestra. Foto: Gry Cecilie Spro Kaizers Orchestra. Foto: Gry Cecilie Spro

Avslutning av Over Oslo – litt opp, og litt ned

Hovedattraksjonene på årets festival var nok DumDum Boys, Åge & Sambandet og Kaizers Orchestra, men stjerner fra utlandet: Chaka Khan og Billy Ocean.


Billy Ocean, Chaka Khan, Sondre Lerche, Kaizers Orchestra / Over Oslo, Grefsenkollen / 22.06.24


Billy Ocean og Chaka Khan = nostalgi. Husker godt tiden på ungpikerommet der jeg satt med kassettspilleren og tok opp «10 i skuddet på kassett». Unge i dag vet vel knapt nok hva en kassett er for noe, men det er/var altså en forgjenger til CD uten forventninger om renhet og støyfri bakgrunn til musikken. I dag skal alt bare være så perfekt. Tror nok man mister litt av nostalgimusikksjelen da. Men den følelsen fikk man i bøtter og spann på årets festival.

Billy Ocean strålte om kapp med sola foran et rekordstort publikum, og for en publikumsfrier den gamle mannen (74) er. Han appellerte både til de unge og den litt eldre garde, for makan til tilbakemelding han fikk fra publikum. Han er ikke glemt, og det synes godt at Billy ble rørt av det.

Jeg fikk selv tårer i øynene og klump i halsen da han rullet ut sine hits. «Suddenly», «Get Out Of My Car» og «Caribian Queen» vakte følelser i meg som jeg hadde fortrengt. Mange minner fra en svunnen tid.

Chaka Khan innfridde derimot ikke. «I Am Every Woman» ble vist i et slags «se så stor jeg er»-film som introduksjon. Barack Obama og flere kjente stjerner roste dama, og forstå meg rett, hun har gjort mye flott, men dette ble faktisk en liten nedtur.

Til tross for at Sondre Lerche er min favorittartist og «Patience» er yndlingsplata mi ble ikke han helt som forventet heller. Konserten bar preg av tidsbegrensning på scenen, og You And I» hørtes litt speeda opp i forhold til plata. Uansett fint å høre på, men resten av konserten føltes litt sånn midt på treet i forhold til hva jeg hadde forventet.

Resten av de norske artistene innfridde og var i storform. Kaizers Orchestra avsluttet årets festival i kraftig regnvær med voldsomme trommeslag på metalltønner. De var nesten Tor med hammeren under det store regnskyllet. Velkjent gassmaske-pianist og rå solist og kontrabassist i gentlemanhatt gav publikum det de forventet, med voldsomme scene-effekter i tillegg.

Festivalen kunne ikke vært avsluttet bedre, eller kanskje burde Billy Ocean kommet helt til slutt?


Del på Facebook | Del på Bluesky

Storbandet Åge Aleksandersen & Sambandet

(22.06.24) Det er på nippet til å være FOR strøkent. Men bevare meg vel – for en konsert!


DumDum Boys – splitter pine for et band!

(21.06.24) Hva er det som gjør DumDum Boys til landets beste rockeband gjennom snart 40 år? Mye, men først og fremst – låtmaterialet. De strålte Over Oslo.


Lise Karlsnes – for ei popstjerne!

(21.06.24) Du trodde kanskje det var slutt for Briskeby, og det for ganske lenge siden? Så feil kan man ta.


Forunderlig? Nei, Bjørn Eidsvåg veit hva han driver med

(21.06.24) «En merkelig festival, som starter på toppen for deretter å dale dypere og dypere» … Bjørn Eidsvåg åpna Over Oslo torsdag ettermiddag, klokka 16.15.


Det perfekte ritualet - Witch Club Satan

(18.11.26) Witch Club Satan er godt organisert, scenografien er flott og ritualet er godt regissert. Kaotisk kakofoni i en purgatorisk renselsesfest.


Grand Theft Auto: Verdens kanskje mektigste musikkplattform

(18.11.26) Det begynte med biltyverier, politijakter og et knippe radiokanaler. Nesten tre tiår senere har Grand Theft Auto blitt en av populærkulturens mest innflytelsesrike musikalske arenaer. Med GTA VI og den franske elektronikkduoen Justice i spissen er Rockstar Games i ferd med å viske ut grensene mellom spillindustrien og musikkbransjen.


Gudfaren Iommi leverer

(17.11.26) En nyskapende variant av klassisk heavy metal. Av og til trenger man ikke mer for å bli lykkelig.


Macy Gray fra blodfunk til julebord

(17.11.26) Det var utsolgt, forventningene var høye og publikum var mer enn klare for en dose skitten, svett soul og funk. Men Macy Gray hadde tydeligvis andre planer, fordi på Byscenen ble det mer julebord enn funkfest, og en konsert som aldri helt klarte å bestemme seg for om den skulle være en musikalsk opplevelse eller et hyggelig vorspiel til desember.


Det beste fra Skid Row

(16.11.26) Har slike «Best of-skiver» musikalsk verdi? Denne vil jeg absolutt si har livets rett, for remastringa har løftet låtene inn i dette tiåret.


Ane Brun i stilsikker elektronika

(15.11.26) Hun synger om tvil, om tillit, om angst. Om å være vergeløs. Å lytte til Ane Brun føles nærmest som en renselse. Pur nytelse.