Foto: Gry Cecilie Spro Billy Ocean. Foto: Gry Cecilie Spro Billy Ocean. Foto: Gry Cecilie Spro Chaka Khan. Foto: Gry Cecilie Spro Chaka Khan. Foto: Gry Cecilie Spro Sondre Lerche. Foto: Gry Cecilie Spro Kaizers Orchestra. Foto: Gry Cecilie Spro Kaizers Orchestra. Foto: Gry Cecilie Spro Kaizers Orchestra. Foto: Gry Cecilie Spro

Avslutning av Over Oslo – litt opp, og litt ned

Hovedattraksjonene på årets festival var nok DumDum Boys, Åge & Sambandet og Kaizers Orchestra, men stjerner fra utlandet: Chaka Khan og Billy Ocean.


Billy Ocean, Chaka Khan, Sondre Lerche, Kaizers Orchestra / Over Oslo, Grefsenkollen / 22.06.24


Billy Ocean og Chaka Khan = nostalgi. Husker godt tiden på ungpikerommet der jeg satt med kassettspilleren og tok opp «10 i skuddet på kassett». Unge i dag vet vel knapt nok hva en kassett er for noe, men det er/var altså en forgjenger til CD uten forventninger om renhet og støyfri bakgrunn til musikken. I dag skal alt bare være så perfekt. Tror nok man mister litt av nostalgimusikksjelen da. Men den følelsen fikk man i bøtter og spann på årets festival.

Billy Ocean strålte om kapp med sola foran et rekordstort publikum, og for en publikumsfrier den gamle mannen (74) er. Han appellerte både til de unge og den litt eldre garde, for makan til tilbakemelding han fikk fra publikum. Han er ikke glemt, og det synes godt at Billy ble rørt av det.

Jeg fikk selv tårer i øynene og klump i halsen da han rullet ut sine hits. «Suddenly», «Get Out Of My Car» og «Caribian Queen» vakte følelser i meg som jeg hadde fortrengt. Mange minner fra en svunnen tid.

Chaka Khan innfridde derimot ikke. «I Am Every Woman» ble vist i et slags «se så stor jeg er»-film som introduksjon. Barack Obama og flere kjente stjerner roste dama, og forstå meg rett, hun har gjort mye flott, men dette ble faktisk en liten nedtur.

Til tross for at Sondre Lerche er min favorittartist og «Patience» er yndlingsplata mi ble ikke han helt som forventet heller. Konserten bar preg av tidsbegrensning på scenen, og You And I» hørtes litt speeda opp i forhold til plata. Uansett fint å høre på, men resten av konserten føltes litt sånn midt på treet i forhold til hva jeg hadde forventet.

Resten av de norske artistene innfridde og var i storform. Kaizers Orchestra avsluttet årets festival i kraftig regnvær med voldsomme trommeslag på metalltønner. De var nesten Tor med hammeren under det store regnskyllet. Velkjent gassmaske-pianist og rå solist og kontrabassist i gentlemanhatt gav publikum det de forventet, med voldsomme scene-effekter i tillegg.

Festivalen kunne ikke vært avsluttet bedre, eller kanskje burde Billy Ocean kommet helt til slutt?


Del på Facebook | Del på Bluesky

Storbandet Åge Aleksandersen & Sambandet

(22.06.24) Det er på nippet til å være FOR strøkent. Men bevare meg vel – for en konsert!


DumDum Boys – splitter pine for et band!

(21.06.24) Hva er det som gjør DumDum Boys til landets beste rockeband gjennom snart 40 år? Mye, men først og fremst – låtmaterialet. De strålte Over Oslo.


Lise Karlsnes – for ei popstjerne!

(21.06.24) Du trodde kanskje det var slutt for Briskeby, og det for ganske lenge siden? Så feil kan man ta.


Forunderlig? Nei, Bjørn Eidsvåg veit hva han driver med

(21.06.24) «En merkelig festival, som starter på toppen for deretter å dale dypere og dypere» … Bjørn Eidsvåg åpna Over Oslo torsdag ettermiddag, klokka 16.15.


Evan Dando i krigshumør

(04.09.25) The Lemonheads på John Dee var akkurat så løst og oppriktig man kunne forestille seg. Men konserten ble avsluttet med at bandleder Evan Dando æresskjelte både eieren av Rockefeller og publikum!


En lun Cooder-oppvisning av Frode Alnæs

(02.09.25) Har du det kanskje sånn som meg, at det er noen artister du rett og slett føler velbehag i lag med? Går det an å bli sinna på Frode Alnæs, liksom?


En höjdare fra My Morning Jacket

(01.09.25) Et album proppfullt av slitesterk pop/rock.


Sabrina Carpenter stirrer oss rett i fleisen

(30.08.25) Sabrina Carpenter provoserer, forfører og parodierer. Hun er i ferd med å skrive seg inn i pophistorien på egne, småfreidige premisser. Og for et cover hun leverer!


MonoNeon og hans bestemor i vellykket samarbeid

(28.08.25) MonoNeon er kjent som en kompromissløs bassist, funk-disippel og lydkunstner. Med Crusty Neon Missionary Baptist Church åpner han et mer personlig kapittel. Sammen med bestemoren, Grandma Liz, som lever med demens, har han laget et album som blander funk, gospel og familiehistorie på en sårbar og ærlig måte.


Gjennomtenkt spontanitet hos Lukka Lag

(27.08.25) Et dramatisk landskap, fullt av plutselige stopp og teatralske snuoperasjoner.