Foto: Vidar Ruud Foto: Vidar Ruud Foto: Vidar Ruud

Forunderlig? Nei, Bjørn Eidsvåg veit hva han driver med

«En merkelig festival, som starter på toppen for deretter å dale dypere og dypere» … Bjørn Eidsvåg åpna Over Oslo torsdag ettermiddag, klokka 16.15.


Bjørn Eidsvåg / Over Oslo, Grefsenkollen / 20.06.24


Han ville nok ikke bli tatt bokstavelig; han sto først på plakaten i et meget stjernespekka program – og han kunne like gjerne ha hinta til sitt eget repertoar. Når du starter med «Floden» - ja, da kan vel alt egentlig gå bare én vei?

Bjørn Eidsvåg har beskrevet seg sjøl som en mann som kan opptre temmelig ufordragelig. Arrogant og sjølsentrert. Ærlig nok, men de fleste som kjenner ham vil ganske sikkert opponere. Tvert imot, vil de fleste si – Bjørn er på alle måter en omgjengelig og hyggelig fyr. Han her inne på noe her:

Eg er bare ein mann
Som gjør så godt han kan
Men eg får det ikkje te
Det er bare sånn det e

Det må likevel være lov å mene at det har gått bra med presten så langt i livet. Så bra, at han kan tillate seg en cover av Freddy Kalas’ «Jovial» - for noen dager siden udødeliggjort av finansminister Trygve Slagsvold Vedum i NRKs «Politisk kvarter».

Mens han kjører gjennom sin hitparade, forteller han om en ungdom som visesanger på bedehuset – det er lenge siden, det. (Men så kom Bob Dylan!) Det er også en stund siden han deltok i Melodi Grand Prix. Da låta hans, «Gammel drøm», suste oppover bettinglistene, ble han overnervøs. Ja, han måtte ta en liten bønnestund på bakrommet sammen med plateselskapsdirektør Erik Hillestad. «Vær så snill, vi må ikke vinne!»

- Og vi vant ikke! Gud fins!

Hvem vant? Bobbysocks – som kanskje også sendte noen takksigelser opp i de øvre luftlag?

Eidsvåg stiller med et svært kompetent, helt streit pop/rock-band i ryggen – men det er aldri tvil om hvem som inntar prekestolen. Bjørn har full kontroll, og avslutter med «Skyfri himmel». En låt om forholda i psykiatrien, dessverre mer aktuell enn noen gang.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Avslutning av Over Oslo – litt opp, og litt ned

(25.06.24) Hovedattraksjonene på årets festival var nok DumDum Boys, Åge & Sambandet og Kaizers Orchestra, men stjerner fra utlandet: Chaka Khan og Billy Ocean.


Storbandet Åge Aleksandersen & Sambandet

(22.06.24) Det er på nippet til å være FOR strøkent. Men bevare meg vel – for en konsert!


DumDum Boys – splitter pine for et band!

(21.06.24) Hva er det som gjør DumDum Boys til landets beste rockeband gjennom snart 40 år? Mye, men først og fremst – låtmaterialet. De strålte Over Oslo.


Lise Karlsnes – for ei popstjerne!

(21.06.24) Du trodde kanskje det var slutt for Briskeby, og det for ganske lenge siden? Så feil kan man ta.


Lyden av Bjørn Eidsvåg – og Tix?

(21.04.23) Har Tix og Bjørn Eidsvåg mer til felles anno 2023 enn at de gir ut ny singel på samme dag? Lyden, for eksempel?


Bjørn Eidsvåg – fomler han i forutsigbarhet?

(22.11.20) Er han nærmere Ten Sing-tradisjonen nå enn på lenge - med snakk om sult, begjær, uro og kjeruber? Føler han seg utdatert? «Dagane gjekk nærmest på repeat/Ekstaser hører ungdommen te.»


En forsiktig retusjert Bjørn Eidsvåg?

(13.10.19) Sjølbiografi er en utfordrende sjanger. Og man skal helst ha noe nytt å melde.


Bjørn Eidsvåg: Rundt Neste Sving

(12.11.10) Hva får man om man kombinerer en YouTube-duell, en rockeprest og en 25 år yngre produsentspire med unike musikkunnskaper? Jo, en spennende miks med Thomas Dybdahl som produsent for Bjørn Eidsvågs siste album ”Rundt Neste Sving”.


Bjørn Eidsvåg: Nåde

(01.11.06) Ei usigelig sorgtung plate. Men nå er Bjørn Eidsvåg tilbake der han skal være. Helt nede, ikke noe stress - bare fantastiske låter.


NW dag 4: Trassig glissent

(21.06.04) (Oslo/PULS): Det er tre ting som kommer til å gå inn i historiebøkene angående Norwegian Wood 2004. Dårlig booking, dårlig vær og en langtflyvende lollipop. På festivalens siste dag gjorde det første seg mest gjeldende, da kun 2.000 ble igjen for å oppleve festivalens "headliner" Bjørn Eidsvåg.


Bjørn Eidsvåg viste metaltegnet!

(08.12.03) (Oslo/PULS:) Anders Engen har allerede stjålet pusten fra et fullsatt Scene West med en minneforlivet-trommesolo før gitarist Børge Petersen Øverleir sjokktrykker på fuzzpedalen og Håkon Iversen legger kontrabassen i vater. Stemningen står i taket før siste refreng av "Du tok ikkje augane mine frå meg". Og da, folkens, da det skulle være umulig å klatre høyere, trer Bjørn Eidsvåg fram i frontlyset med fingrene stokket i god, gammel metalgrimase!


Bjørn Eidsvåg: Tålt

(08.01.03) Bjørn Eidsvåg suste ut av fjoråret som den suverene vinneren på platemarkedet. Over 200.000 husstander skal ifølge de offisielle tall være i besittelse av "Tålt". Etter ei lang rekke utmerkede album og en turneringsiver som i høy grad påkaller respekt, er suksessen så velfortjent at jeg med glede hever en siste juleøl. En liten bismak pipler likevel i munnviken, idet jeg konstaterer at "Tålt" er Eidsvågs svakeste album på aldri så lang tid.


Solid åpning for Eidsvåg

(30.10.99) Hvis vi noen gang kan snakke om at han kom til sine egne og at de tok ham vel i mot, så må det være i denne utgaven av Bjørn Eidsvåg. I går sjøsatte han turnéutgaven av sin siste cd ”Tapt Uskyld”, og man trenger ikke å ha sett lyset for å få seg ei stor stund sammen med den kanskje beste låtskriveren og tekstforfatteren i norsk populærmusikk.


Evan Dando i krigshumør

(04.09.25) The Lemonheads på John Dee var akkurat så løst og oppriktig man kunne forestille seg. Men konserten ble avsluttet med at bandleder Evan Dando æresskjelte både eieren av Rockefeller og publikum!


En lun Cooder-oppvisning av Frode Alnæs

(02.09.25) Har du det kanskje sånn som meg, at det er noen artister du rett og slett føler velbehag i lag med? Går det an å bli sinna på Frode Alnæs, liksom?


En höjdare fra My Morning Jacket

(01.09.25) Et album proppfullt av slitesterk pop/rock.


Sabrina Carpenter stirrer oss rett i fleisen

(30.08.25) Sabrina Carpenter provoserer, forfører og parodierer. Hun er i ferd med å skrive seg inn i pophistorien på egne, småfreidige premisser. Og for et cover hun leverer!


MonoNeon og hans bestemor i vellykket samarbeid

(28.08.25) MonoNeon er kjent som en kompromissløs bassist, funk-disippel og lydkunstner. Med Crusty Neon Missionary Baptist Church åpner han et mer personlig kapittel. Sammen med bestemoren, Grandma Liz, som lever med demens, har han laget et album som blander funk, gospel og familiehistorie på en sårbar og ærlig måte.


Gjennomtenkt spontanitet hos Lukka Lag

(27.08.25) Et dramatisk landskap, fullt av plutselige stopp og teatralske snuoperasjoner.