Slash er mye bedre enn Guns N’ Roses!

Plata blir promotert som et blues-album. Det er mye blues her, men først og fremst snakker vi om et gitar-album. Sånn må det nesten bli, så lenge Slash er initiativtaker og hovedaktør.


Jeg så ham for noen år siden som «Slash», ikke som medlem i Guns N’ Roses. Han var mottaker av en kulturutmerkelse i Stockholm. Han var god, både som gitarist og som posør. Men jeg medgir at jeg har vært smått vaksinert mot mannen, etter at han og bandet hans destruerte både Paul McCartneys «Live And Let Die» og Bob Dylans «Knocking On Heaven’s Door» (vokalisten i bandet skal riktig nok tilskrives hovedskylda).

Slash har fått med seg en haug dyktige vokalister, til og med Iggy Pop. Best ut kommer Beth Hart og Chris Robinson. Mrs. Hart i en laid back versjon av «Stormy Monday», Chris Robinson i åpneren «The Pusher» - og tro meg. Dette låter nesten like bra som The Black Crowes.

Billy Gibbons (ZZ Top) i «Hoochie Coochie Man» og Gary Clark Jr. i «Crossroads» gir oss også minneverdige øyeblikk. Det samme med Chris Stapleton i en forrykende utgave av «Oh Well» og Paul Rodgers (Free, Bad Company) i «Born Under A Bad Sign».

Her er vi kanskje ved noe av kjernen i dette albumet?

Demi Lovato i den ikke akkurat blues-orienterte «Papa Was A Rolling Stone»? Praktfullt.

Som du skjønner; her vrimler det av høydepunkt. I sentrum for det hele – Slash. Hvilken gitarist han er!


Del på Facebook | Del på Bluesky

Gitarreklame fra Gibson

(14.02.22) Slash featuring Myles Kennedy & The Conspirators, heretter Slash & co., har gitt ut en rockeplate på Gibson Records, og la det ikke være noen tvil: Det er gitaren som er midtpunktet her.


Slash - Apocalyptic Love

(31.05.12) Gitaristen Slash er selve symbolet på sex, drugs and rock n roll for noen, og for er par ti år siden var han en garantist for store rockehits. Hvordan låter Slash på egne ben?


NRF: "Quick cash-in" for Slash

(09.07.10) (Kvinesdal/PULS): "We've got one more song, and then we're gonna get out of here...this is Paradise City", sa Slash tørt. Visst låt det tøft av G'n R-legenden under Norway Rock Festival, men det var noe umotivert og rutinepreget av det hele. Er Slash lei av solotilværelsen allerede?


Slash: Slash

(08.04.10) Slash sin første soloutgivelse preges av mange gjester i studio og få gode låtideer. Resultatet er blitt lite å ta av seg flosshatten for.


Ida Maria: FUCK YOUR SMOOTHIE!

(26.09.25) Genre er uansett overflødig når det gjelder Ida Maria. Musikken hennes er energisk, provoserende, behagelig, underholdende.


Elektronisk støy og skjønnhet fra Melt Motif

(25.09.25) Melt Motif, lokalisert i Bergen og São Paulo, Brasil, er ute med sitt tredje studioalbum, «Feeding the Error». Det leveres et mørkt og stemningsfullt album der minimalistiske melodier og industrielle element smelter sammen til en intens og hypnotisk lytteropplevelse.


Mimi Webb - vokser ved hver gjennomlytting

(24.09.25) Så kom den endelig - den vriene andreskiva til Mimi Webb, som har rukket å bli 25 år gammel siden sist. «Jeg hadde ei ferdig skive klar, men orket ikke tanken på å fremføre de låtene live i to år, så jeg begynte på nytt» - lettere parafrasert fra min side, men uttalelsen er god.


Hurra for Malin Pettersen!

(23.09.25) Malin Pettersen tar rennafart, og passerer portene mellom forskjellige popmusikalske uttrykk i super-G-tempo. Fenomenalt, Malin!


The Rasmus - genial poprockmetall

(22.09.25) The Rasmus vender alt i den store, varme jerngryta. Og når popen skinner gjennom litt tyngre metall, da blir jeg grådig glad!


Beste NIN-skive på atten år

(21.09.25) Tidvis så klassisk Nine Inch Nails at jeg må klype meg i armen. Jeg er allerede småforelsket igjen.