Hvorfor opererer Louien nærmest i det skjulte?

Det begynner å bli trangt der nå, i landskapet midt mellom americana og pop.


Live Miranda Solberg – Louien - har til nå to EPer og ett album på samvittigheten. Debuten i langspillklassen, «None Of My Words», kom i 2019.

Det er vanskelig ikke å sammenligne henne med The Northern Belle, spesielt når de gir ut album samtidig. La meg si det sånn – Stine Andreassen kunne uten videre vært vokalist i komposisjonene til Louien, på samme måte som Live Miranda Solberg ville sklidd sømløst inn i The Northern Belle.

Noen vil mene Louien ofte serverer søtladen pop, som i «Hours». Enig – men det låter veldig fint! Og «Please» har hitpotensiale så det holder. Klassisk pop med akustisk piano og strykere.


«Quite Like This»? Som å sveve vektløs på skyer. Ekstremt velkomponert, på alle vis.

Hun skriver vakre sanger, og synger deilig uanstrengt. Dette koster henne liksom ingen ting.

Hvis noen likevel skulle komme til å tro at jeg mener dette er popmusikk av typen «inn av det ene øret, ut av det andre», så iler jeg til med et dementi. Louien representerer en stolt tradisjon innen popmusikken. Vel gjennomtenkt, vel strukturert, behagelig å lytte til.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Louien - gjerne enda mer intimt

(12.08.24) Dette funka på alle fronter. Louin fikk til og med frem sola!


Loaded: Laidback Louien

(13.06.23) Louien var sløyt og rolig og behagelig men det ble nesten litt for rolig og stille. Og var vokalen mikset litt lavt? Det låt litt spinklere enn på innspilling.


Med Louien er Loaded 2023 ferdig booka

(21.04.23) Festivalen som starta opp i fjor, følger i egne fotspor. Her er det musikalsk kvalitet fra ende til annen.


Den (nesten helt) akustiske bølgen

(30.06.21) Den kommer fra alle kanter av nasjonen denne våren og sommeren - den akustiske bølgen.


Finsk metalfest på Rockefeller

(10.11.25) «Herregud så rått og for ei stemme og solbrillene var jævlig kule, men faen som hu sang og stemninga i salen var helt elektrisk og jeg er så glad vi fikk sett dem live og neste gang bør de spille på ei større scene» - kompisgjengen som gikk bak meg var smått fornøyd med konserten.


Imponerende dansk (!) progmetall!

(09.11.25) Defecto er solid, klassisk progmetall. Ei skive som du vil høre igjen og igjen, for det dukker opp nye detaljer ved hver gjennomlytting.


Husker du Baba Nation? Red & Dali

(07.11.25) Erik Røe synger sjelfullt og eksperimentelt i hyperrom. Offbeat, sjelfull tolkning av R&B og funk.


Battle Beast - Finland og heavy metal, ass

(06.11.25) Heavy metal som det skal spelles. Dyktig band, fantastisk vokal, tøffe låter og musikk man blir glad av å høre på og som gir litt ekstra energi i støvlene.


Granlunds Blues - dødsbra

(05.11.25) Blues? Ja, her er mye blues – og det kan ikke sies for ofte hvor mye man kan få til med bare tre akkorder. Men rein blues er det ikke – og først og fremst: Her går det noe inn i helvete sakte for seg.


Endelig, Steffen Hissingby!

(04.11.25) Steffen Hissingby, 35 år fra Råde, gjør nå sitt etterlengtede debutalbum etter å ha vært en kjent sangstemme i det norske musikklivet i over 15 år. Nå har han endelig funnet sin egen lyd, som viser seg å være en kraftfull, ærlig og poetisk stemme som balanserer det personlige med det universelle.