Rockstar, Mrs. Parton?

Trenger verden en snart 80 år gammel Dolly Parton som vaskeekte rockestjerne? Kanskje ikke, men dette er forholdsvis vellykka. Kanskje hun rett og slett tar Cyndi Lauper på ordet – girls just wanna have fun?


Dette omtales ofte som et «cover-album», hvilket bare er delvis korrekt. Dolly har faktisk ny-skrevet en tredel av sangene sjøl. Ikke overraskende; dama har jo hundrevis av låter på samvittigheten, riktig nok i country/pop-country-sjangeren.

Som låtskriver i rock-kategorien forsvinner hun i mengden av nesten-så-det-holder-komponister. Ikke dårlig, men svært forgjengelig.

Cover-materialet blir solid behandla. Men hvor god teft har hun? Altså – hvor god smak har Dolly Parton når det kommer til mer rocka stoff?

Dette kommer selvfølgelig an på øra som hører. Stort sett syns jeg hun har gjort gode valg, med unntak av 4 Non Blondes enerverende «»What’s Up?» - en sang som umiddelbart får meg til å løpe til radioen for å skifte kanal. Men dette er jo også snakk om smak og behag.

Det er slett ingen tilfeldighet at «Let It Be» ble valgt som første singel. Sammen med «I Want You Back», en duett med Steven Tyler, er Lennon/McCartney-komposisjonen et klart høydepunkt. Men jeg understreker: Jeg er veldig glad i både The Beatles og Aerosmith, og blir varm om hjertet av å høre stemmen til Steven Tyler igjen.

Vi får også hyggelige visitter av Peter Frampton, allestedsnærværende Elton John, Debbie Harry, Stevie Nicks, Melissa Etheridge, Simon Le Bon, Rob Halford, Emmylou Harris, Sheryl Crow, Chris Stapleton og Brandi Carlile.

Dolly Parton blir sjelden møtt med avslag om hun ber om en tjeneste. Denne gangen har hun for det meste fått en diger bamseklem av sine venner. Og hvis du lurer på Dolly Parton er kapabel til å synge rock, er det bare å finne fram "Rockstar".

(Ser du godt etter mot slutten, har hun funnet plass til Karsten Warholm!)


Del på Facebook | Del på Bluesky

Dolly Partons «Rockstar» kommer 17. november

(24.08.23) I desember i fjor ble hun innvotert i The Rock ‘n’ Roll Hall of Fame. Og Dolly Parton er ikke dama som liker å gjøre ting halvgjort. Derfor: Et rock’n’roll album.


Dolly Parton: Backwoods Barbie

(01.09.08) I enkelte stunder må jeg innrømme at Dolly Parton har en egen evne til å lage “country nam nam” ut av det meste hun setter signaturen på. Hennes siste Backwoods Barbie (2008) er ikke noe unntak i så måte. Som låtskriver er hun et unikum, og hun har og teft for låtene hun covrer enten det er Fine Young Cannibals eller Smokey Robinson. Dette er et helstøpt album, med få dødpunkt. Dolly Parton er en sterk merkevare innen den “heller lettbeinte countrygenren“, men jaggu finns det og substans opp i det hele.


Dolly Parton til Kristiansand

(28.11.07) Det blir ingen eliteseriefotball på Sør Arena neste år, men 17. juni kommer ei fra eliten innen country og pop på besøk. Dolly Parton gjester Kristiansand, som eneste norske by, 17. juni neste år.


Dolly Parton: Little Sparrow

(07.02.01) Dolly Parton er inne i sin ubestridt beste periode som plateartist. "The Grass Is Blue" fra 1999 var ei helt fantastisk, fullstendig reinspikka bluegrass-skive. Årets utgave er musikalsk mer variert, men muligens enda bedre. Og ta det med ro; det er fortsatt coutry - og bare country.


Emmylou Harris/Linda Ronstadt/Dolly Parton: Trio II

(02.03.99) Jada. De er til å spise opp.


Finsk metalfest på Rockefeller

(10.11.25) «Herregud så rått og for ei stemme og solbrillene var jævlig kule, men faen som hu sang og stemninga i salen var helt elektrisk og jeg er så glad vi fikk sett dem live og neste gang bør de spille på ei større scene» - kompisgjengen som gikk bak meg var smått fornøyd med konserten.


Imponerende dansk (!) progmetall!

(09.11.25) Defecto er solid, klassisk progmetall. Ei skive som du vil høre igjen og igjen, for det dukker opp nye detaljer ved hver gjennomlytting.


Husker du Baba Nation? Red & Dali

(07.11.25) Erik Røe synger sjelfullt og eksperimentelt i hyperrom. Offbeat, sjelfull tolkning av R&B og funk.


Battle Beast - Finland og heavy metal, ass

(06.11.25) Heavy metal som det skal spelles. Dyktig band, fantastisk vokal, tøffe låter og musikk man blir glad av å høre på og som gir litt ekstra energi i støvlene.


Granlunds Blues - dødsbra

(05.11.25) Blues? Ja, her er mye blues – og det kan ikke sies for ofte hvor mye man kan få til med bare tre akkorder. Men rein blues er det ikke – og først og fremst: Her går det noe inn i helvete sakte for seg.


Endelig, Steffen Hissingby!

(04.11.25) Steffen Hissingby, 35 år fra Råde, gjør nå sitt etterlengtede debutalbum etter å ha vært en kjent sangstemme i det norske musikklivet i over 15 år. Nå har han endelig funnet sin egen lyd, som viser seg å være en kraftfull, ærlig og poetisk stemme som balanserer det personlige med det universelle.