Rockstar, Mrs. Parton?

Trenger verden en snart 80 år gammel Dolly Parton som vaskeekte rockestjerne? Kanskje ikke, men dette er forholdsvis vellykka. Kanskje hun rett og slett tar Cyndi Lauper på ordet – girls just wanna have fun?


Dette omtales ofte som et «cover-album», hvilket bare er delvis korrekt. Dolly har faktisk ny-skrevet en tredel av sangene sjøl. Ikke overraskende; dama har jo hundrevis av låter på samvittigheten, riktig nok i country/pop-country-sjangeren.

Som låtskriver i rock-kategorien forsvinner hun i mengden av nesten-så-det-holder-komponister. Ikke dårlig, men svært forgjengelig.

Cover-materialet blir solid behandla. Men hvor god teft har hun? Altså – hvor god smak har Dolly Parton når det kommer til mer rocka stoff?

Dette kommer selvfølgelig an på øra som hører. Stort sett syns jeg hun har gjort gode valg, med unntak av 4 Non Blondes enerverende «»What’s Up?» - en sang som umiddelbart får meg til å løpe til radioen for å skifte kanal. Men dette er jo også snakk om smak og behag.

Det er slett ingen tilfeldighet at «Let It Be» ble valgt som første singel. Sammen med «I Want You Back», en duett med Steven Tyler, er Lennon/McCartney-komposisjonen et klart høydepunkt. Men jeg understreker: Jeg er veldig glad i både The Beatles og Aerosmith, og blir varm om hjertet av å høre stemmen til Steven Tyler igjen.

Vi får også hyggelige visitter av Peter Frampton, allestedsnærværende Elton John, Debbie Harry, Stevie Nicks, Melissa Etheridge, Simon Le Bon, Rob Halford, Emmylou Harris, Sheryl Crow, Chris Stapleton og Brandi Carlile.

Dolly Parton blir sjelden møtt med avslag om hun ber om en tjeneste. Denne gangen har hun for det meste fått en diger bamseklem av sine venner. Og hvis du lurer på Dolly Parton er kapabel til å synge rock, er det bare å finne fram "Rockstar".

(Ser du godt etter mot slutten, har hun funnet plass til Karsten Warholm!)


Del på Facebook | Del på Bluesky

Dolly Parton (1946-2026)

(25.08.26) Jeg har aldri sett Dolly Parton live. Da jeg satt på toget hjemover i kveld, husket jeg bare to låter, og ved hjelp av strømmetjenester kom jeg på ytterligere tre jeg har hørt. Jeg så henne i tre filmer. Mitt forhold til henne som kunstner fyller knapt et avsnitt.


Dolly Partons «Rockstar» kommer 17. november

(24.08.23) I desember i fjor ble hun innvotert i The Rock ‘n’ Roll Hall of Fame. Og Dolly Parton er ikke dama som liker å gjøre ting halvgjort. Derfor: Et rock’n’roll album.


Dolly Parton: Backwoods Barbie

(01.09.08) I enkelte stunder må jeg innrømme at Dolly Parton har en egen evne til å lage “country nam nam” ut av det meste hun setter signaturen på. Hennes siste Backwoods Barbie (2008) er ikke noe unntak i så måte. Som låtskriver er hun et unikum, og hun har og teft for låtene hun covrer enten det er Fine Young Cannibals eller Smokey Robinson. Dette er et helstøpt album, med få dødpunkt. Dolly Parton er en sterk merkevare innen den “heller lettbeinte countrygenren“, men jaggu finns det og substans opp i det hele.


Dolly Parton til Kristiansand

(28.11.07) Det blir ingen eliteseriefotball på Sør Arena neste år, men 17. juni kommer ei fra eliten innen country og pop på besøk. Dolly Parton gjester Kristiansand, som eneste norske by, 17. juni neste år.


Dolly Parton: Little Sparrow

(07.02.01) Dolly Parton er inne i sin ubestridt beste periode som plateartist. "The Grass Is Blue" fra 1999 var ei helt fantastisk, fullstendig reinspikka bluegrass-skive. Årets utgave er musikalsk mer variert, men muligens enda bedre. Og ta det med ro; det er fortsatt coutry - og bare country.


Emmylou Harris/Linda Ronstadt/Dolly Parton: Trio II

(02.03.99) Jada. De er til å spise opp.


Dolly superstar????

(01.08.78) "Ikke spytt i glasset". Formaningen kom fra Dollys manager, idet han gir henne et glass med vann like før pressekonferansen skal begynne. Han hvisker det sã lavt at bare Dolly og Puls skal kunne høre det.


Bildespesial: Høstsabbat 2026

(27.10.26) Høstsabbat er en eventyrlig reise i doom, hardcore og matall. Todagersfestivalen fortsetter å presentere underskogen av den mørke tunge rocken


Mørke linjer hos Fontaines D.C.

(27.10.26) I 1991 ga Massive Attack ut plata «Blue Lines» som på mange måter etablerte trip hop, og samtidig hadde en tittel som omfavnet melankolien og det mørke. Fontaines D.C. har også, særlig på de to siste platene «Romance» (2024) og nå «Dopamine Chamber», gått i en mørkere, mer industriell bakgate - selv om sola og håpet også viser seg en gang iblant i både musikken og tekstene.


Verdens beste Unni Wilhelmsen

(26.10.26) Unni Wilhelmsen er mye, det er jeg sikker på at alle som har vært i kontakt med henne vil være enig i. Derfor føles det helt naturlig å feire hennes første 30 år som scene- og plateartist på noe såpass offisiøst som en stor teaterscene.


Hip-hop forbrødring med .Paak og Cordae

(24.10.26) Det er ikke alltid livet blir enklere av å få penger på konto og suksess på CV-en. På «Heavy Is the Crown» tar Anderson .Paak og Cordae oss med inn i en verden der luksus, selvtillit og musikalsk overskudd møter familiekonflikter, dårlig samvittighet og voksenlivets mindre glamorøse sider.


Ei gitarplate for mørke høstkvelder

(23.10.26) For ei vakker plate! Et album å nyte – fra første til siste rille.


Haken mangler en gitar ...

(22.10.26) «Flinkisprog» kalte progdama det, og det er absolutt en passende betegnelse - for de er himla dyktige.