Rockstar, Mrs. Parton?

Trenger verden en snart 80 år gammel Dolly Parton som vaskeekte rockestjerne? Kanskje ikke, men dette er forholdsvis vellykka. Kanskje hun rett og slett tar Cyndi Lauper på ordet – girls just wanna have fun?


Dette omtales ofte som et «cover-album», hvilket bare er delvis korrekt. Dolly har faktisk ny-skrevet en tredel av sangene sjøl. Ikke overraskende; dama har jo hundrevis av låter på samvittigheten, riktig nok i country/pop-country-sjangeren.

Som låtskriver i rock-kategorien forsvinner hun i mengden av nesten-så-det-holder-komponister. Ikke dårlig, men svært forgjengelig.

Cover-materialet blir solid behandla. Men hvor god teft har hun? Altså – hvor god smak har Dolly Parton når det kommer til mer rocka stoff?

Dette kommer selvfølgelig an på øra som hører. Stort sett syns jeg hun har gjort gode valg, med unntak av 4 Non Blondes enerverende «»What’s Up?» - en sang som umiddelbart får meg til å løpe til radioen for å skifte kanal. Men dette er jo også snakk om smak og behag.

Det er slett ingen tilfeldighet at «Let It Be» ble valgt som første singel. Sammen med «I Want You Back», en duett med Steven Tyler, er Lennon/McCartney-komposisjonen et klart høydepunkt. Men jeg understreker: Jeg er veldig glad i både The Beatles og Aerosmith, og blir varm om hjertet av å høre stemmen til Steven Tyler igjen.

Vi får også hyggelige visitter av Peter Frampton, allestedsnærværende Elton John, Debbie Harry, Stevie Nicks, Melissa Etheridge, Simon Le Bon, Rob Halford, Emmylou Harris, Sheryl Crow, Chris Stapleton og Brandi Carlile.

Dolly Parton blir sjelden møtt med avslag om hun ber om en tjeneste. Denne gangen har hun for det meste fått en diger bamseklem av sine venner. Og hvis du lurer på Dolly Parton er kapabel til å synge rock, er det bare å finne fram "Rockstar".

(Ser du godt etter mot slutten, har hun funnet plass til Karsten Warholm!)


Del på Facebook | Del på Bluesky

Dolly Partons «Rockstar» kommer 17. november

(24.08.23) I desember i fjor ble hun innvotert i The Rock ‘n’ Roll Hall of Fame. Og Dolly Parton er ikke dama som liker å gjøre ting halvgjort. Derfor: Et rock’n’roll album.


Dolly Parton: Backwoods Barbie

(01.09.08) I enkelte stunder må jeg innrømme at Dolly Parton har en egen evne til å lage “country nam nam” ut av det meste hun setter signaturen på. Hennes siste Backwoods Barbie (2008) er ikke noe unntak i så måte. Som låtskriver er hun et unikum, og hun har og teft for låtene hun covrer enten det er Fine Young Cannibals eller Smokey Robinson. Dette er et helstøpt album, med få dødpunkt. Dolly Parton er en sterk merkevare innen den “heller lettbeinte countrygenren“, men jaggu finns det og substans opp i det hele.


Dolly Parton til Kristiansand

(28.11.07) Det blir ingen eliteseriefotball på Sør Arena neste år, men 17. juni kommer ei fra eliten innen country og pop på besøk. Dolly Parton gjester Kristiansand, som eneste norske by, 17. juni neste år.


Dolly Parton: Little Sparrow

(07.02.01) Dolly Parton er inne i sin ubestridt beste periode som plateartist. "The Grass Is Blue" fra 1999 var ei helt fantastisk, fullstendig reinspikka bluegrass-skive. Årets utgave er musikalsk mer variert, men muligens enda bedre. Og ta det med ro; det er fortsatt coutry - og bare country.


Emmylou Harris/Linda Ronstadt/Dolly Parton: Trio II

(02.03.99) Jada. De er til å spise opp.


Ida Maria: FUCK YOUR SMOOTHIE!

(26.09.25) Genre er uansett overflødig når det gjelder Ida Maria. Musikken hennes er energisk, provoserende, behagelig, underholdende.


Elektronisk støy og skjønnhet fra Melt Motif

(25.09.25) Melt Motif, lokalisert i Bergen og São Paulo, Brasil, er ute med sitt tredje studioalbum, «Feeding the Error». Det leveres et mørkt og stemningsfullt album der minimalistiske melodier og industrielle element smelter sammen til en intens og hypnotisk lytteropplevelse.


Mimi Webb - vokser ved hver gjennomlytting

(24.09.25) Så kom den endelig - den vriene andreskiva til Mimi Webb, som har rukket å bli 25 år gammel siden sist. «Jeg hadde ei ferdig skive klar, men orket ikke tanken på å fremføre de låtene live i to år, så jeg begynte på nytt» - lettere parafrasert fra min side, men uttalelsen er god.


Hurra for Malin Pettersen!

(23.09.25) Malin Pettersen tar rennafart, og passerer portene mellom forskjellige popmusikalske uttrykk i super-G-tempo. Fenomenalt, Malin!


The Rasmus - genial poprockmetall

(22.09.25) The Rasmus vender alt i den store, varme jerngryta. Og når popen skinner gjennom litt tyngre metall, da blir jeg grådig glad!


Beste NIN-skive på atten år

(21.09.25) Tidvis så klassisk Nine Inch Nails at jeg må klype meg i armen. Jeg er allerede småforelsket igjen.