Dolly Parton: Little Sparrow

Dolly Parton er inne i sin ubestridt beste periode som plateartist. "The Grass Is Blue" fra 1999 var ei helt fantastisk, fullstendig reinspikka bluegrass-skive. Årets utgave er musikalsk mer variert, men muligens enda bedre. Og ta det med ro; det er fortsatt coutry - og bare country.


Lengst unna bluegrass-tradisjonen - men likevel, på underlig vis, temmelig nær - ligger Dolly Partons versjon av Cole Porters "I Get A Kick Out Of You". Dette er stringswing, og sender sporenstreks tankene avgårde til Bryan Ferrys 1999-album "As Time Goes By". Tenk om vi en dag kunne få oppleve den duetten!

"Little Sparrow" er en helakustisk affære. Gitar, (masse) fiolin, banjo, ståbass - tidvis et trekkspill, tidvis en bouzouki. Aldri trommer, men (så å si) alltid to- eller trestemt vokal. Og hvilken støttevokal! Fra samarbeidet med Linda Ronstadt og Emmylou Harris veit vi jo fra før at Dolly Parton er utrolig flink til å synge sammen med andre. Denne gang overgår hun og hennes partnere alt hun tidligere har gjort i så måte.

Sangerne heter Alison Krauss, Dan Tyminski, Keith Little, Sonya Isaacs, Becky Isaacs Bowman, Rhonda Vincent, Darren Vincent, Rebecka Lynn Howard, Carl Jackson og Maua O´Connell. For å toppe det hele har hun invitert Mairéad NiMhaonaigh for å bistå i et irsk vers i den rørende vakre balladen "In The Sweet By And By".

En absolutt innertier av et album. Liker du ikke dette, så liker du ikke country-musikk. Så enkelt er det med den saken.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Dolly Parton (1946-2026)

(25.08.26) Jeg har aldri sett Dolly Parton live. Da jeg satt på toget hjemover i kveld, husket jeg bare to låter, og ved hjelp av strømmetjenester kom jeg på ytterligere tre jeg har hørt. Jeg så henne i tre filmer. Mitt forhold til henne som kunstner fyller knapt et avsnitt.


Rockstar, Mrs. Parton?

(22.11.23) Trenger verden en snart 80 år gammel Dolly Parton som vaskeekte rockestjerne? Kanskje ikke, men dette er forholdsvis vellykka. Kanskje hun rett og slett tar Cyndi Lauper på ordet – girls just wanna have fun?


Dolly Partons «Rockstar» kommer 17. november

(24.08.23) I desember i fjor ble hun innvotert i The Rock ‘n’ Roll Hall of Fame. Og Dolly Parton er ikke dama som liker å gjøre ting halvgjort. Derfor: Et rock’n’roll album.


Dolly Parton: Backwoods Barbie

(01.09.08) I enkelte stunder må jeg innrømme at Dolly Parton har en egen evne til å lage “country nam nam” ut av det meste hun setter signaturen på. Hennes siste Backwoods Barbie (2008) er ikke noe unntak i så måte. Som låtskriver er hun et unikum, og hun har og teft for låtene hun covrer enten det er Fine Young Cannibals eller Smokey Robinson. Dette er et helstøpt album, med få dødpunkt. Dolly Parton er en sterk merkevare innen den “heller lettbeinte countrygenren“, men jaggu finns det og substans opp i det hele.


Dolly Parton til Kristiansand

(28.11.07) Det blir ingen eliteseriefotball på Sør Arena neste år, men 17. juni kommer ei fra eliten innen country og pop på besøk. Dolly Parton gjester Kristiansand, som eneste norske by, 17. juni neste år.


Emmylou Harris/Linda Ronstadt/Dolly Parton: Trio II

(02.03.99) Jada. De er til å spise opp.


Dolly superstar????

(01.08.78) "Ikke spytt i glasset". Formaningen kom fra Dollys manager, idet han gir henne et glass med vann like før pressekonferansen skal begynne. Han hvisker det sã lavt at bare Dolly og Puls skal kunne høre det.


Det perfekte ritualet - Witch Club Satan

(18.11.26) Witch Club Satan er godt organisert, scenografien er flott og ritualet er godt regissert. Kaotisk kakofoni i en purgatorisk renselsesfest.


Grand Theft Auto: Verdens kanskje mektigste musikkplattform

(18.11.26) Det begynte med biltyverier, politijakter og et knippe radiokanaler. Nesten tre tiår senere har Grand Theft Auto blitt en av populærkulturens mest innflytelsesrike musikalske arenaer. Med GTA VI og den franske elektronikkduoen Justice i spissen er Rockstar Games i ferd med å viske ut grensene mellom spillindustrien og musikkbransjen.


Gudfaren Iommi leverer

(17.11.26) En nyskapende variant av klassisk heavy metal. Av og til trenger man ikke mer for å bli lykkelig.


Macy Gray fra blodfunk til julebord

(17.11.26) Det var utsolgt, forventningene var høye og publikum var mer enn klare for en dose skitten, svett soul og funk. Men Macy Gray hadde tydeligvis andre planer, fordi på Byscenen ble det mer julebord enn funkfest, og en konsert som aldri helt klarte å bestemme seg for om den skulle være en musikalsk opplevelse eller et hyggelig vorspiel til desember.


Det beste fra Skid Row

(16.11.26) Har slike «Best of-skiver» musikalsk verdi? Denne vil jeg absolutt si har livets rett, for remastringa har løftet låtene inn i dette tiåret.


Ane Brun i stilsikker elektronika

(15.11.26) Hun synger om tvil, om tillit, om angst. Om å være vergeløs. Å lytte til Ane Brun føles nærmest som en renselse. Pur nytelse.