Resjemheia - graut vi liker
Kan boka til Stephen Hawking bli til et trommesett?
Resjemheia / Galleri Schaeffersgate 5 / 08.11.23
Når Mark inviterer til intimkonsert i galleriet sitt, da prioriterer jeg å komme. Der så jeg et fantastisk sett med Hackedepicciotto for litt over et år siden og Mark Steiner og Ingunn Holmen i januar i år (og har du ikke hørt Black Hole på lenge oppfordres du herved til å sette den på). Kvalitet og klasse!
Arne Svalastog skulle ha vernissage for “Skogens uro” (som er en fantastisk vakker utstilling som du bør få med deg) og da var det naturlig at han inviterte sitt favorittband. “Hvor mange artister er så heldige at de får ha favorittbandet sitt på utstillingen sin, lzm!”
Og jeg har full forståelse for at han digger Resjemheia. “Vi spiller slåttemusikk og egenkomponerte toner i ein skikkelig graut” - og slik graut liker vi. Det har blitt overraskende mye folkemusikkfusion på meg den siste tiden. Jeg sitter og lytter på soloskiva til Eir fra Ævestaden (anmeldelse kommer veldig straks, og du bør absolutt komme deg på sleppefesten på John Dee neste onsdag!) som er folkemusikkpopfusion.
Resjemheia er noe helt annet. Man tager ei hardingfele i de ytterst kompetente hendene til bøhering, spellmann og hardingfelemaker Ottar Kåsa, Kenneth Kapstad får sleppe løs på “trommer” og Mattis Kleppen trakterer bass.
Når jeg skriver “trommer” er det fordi trommesettet i dag var lettere improvisert. Underlig at jeg i går så snutten der Sheldon fylleringer Stephen Hawking, i dag ble han brukt som tromme og funka veldig bra til det. Eller, boka til Hawking funka bra som det.
Musikken til Resjemheia har blitt beskrevet som “en særegen blanding av folkemusikk fra Telemark, blues fra Mali og Mississippi. Ørkenblues” - og det er ikke helt feil. Tvert I mot er Resjemheia akkurat så kult som det høres ut som, så om du har muligheten til å se dem live – gjør det!!!
Del på Facebook | Del på Bluesky
Ei gitarplate for mørke høstkvelder
(23.10.26) For ei vakker plate! Et album å nyte – fra første til siste rille.