Resjemheia - ikke akkurat felegnikk

Jeg kommer garantert til å si til noen av de må lytte til Hesjemreia. Til både band og de det måtte gjelde, beklager jeg på forhånd. Dette går heller under «kjært barn har mange navn» enn at jeg ikke liker Resjemheia.


«Uhuru» betyr frihet på Swahili. Resjemheias holdning til folkemusikk inkluderer mye frihet. De følger sikkert noen grunnleggende regler, men gjør litt som det passer dem. Jeg skal verken be- eller avkrefte at ei Stephen Hawking-bok brukes som trommesett her. At Kenneth Kapstad kan spille trommer på de underligste ting bør ikke overraske noen, og sammen med Ottar Kåsa (hardangerfele) og Mattis Kleppen på bass skaper de noe rimelig unikt.

To år har gått siden jeg så (og hørte) Resjemheia på Galleri Schaeffersgate 5, og i dag kom det en liten melding fra fotograf-Arne. «Dere har ikke anmeldt Uhuru enda?» - Nei, svarer jeg, det har vi ikke for den har jeg ikke fått før nå - som jo er sant. Jeg får ikke med meg alle nye norske skiver, men denne er like viktig og kul som «Reinkalvria» - så da får jeg hive meg rundt.

Om du (som meg) ikke nødvendigvis liker folkemusikk fordi det blir for mye felegnikk, kan du likevel ganske trygt teste ut denne varianten. Jeg vil ikke kalle tonene Kåsa skaper for «gnikk», til det låter det alt for flott.

Låtliste: The Compound Tree // You Better Run/Hill Country // Rammeslatt // Gorrlaus Springar // Kanon // Rake Vegen Over Heia // Den 4. Gorrlausen // Skuldalsbrurae Pa Gamalt // Uhuru // Utgang


Del på Facebook | Del på Bluesky

Resjemheia - graut vi liker

(09.11.23) Kan boka til Stephen Hawking bli til et trommesett?


Gothindustrialgrungegazemetalcore

(29.10.26) Algoritmene sendte meg forleden til Maria Brink. Det som skulle bli In This Moment ble dannet i 2005 av gitarist Chris Howorth og vokalist Brink, de ga ut debutskiva i 2007 og «Witch» er deres niende skive. De er tydelig inspirert av Nine Inch Nails - i så stor grad at de har gitt ut tre eller fire coverlåter.


Bildespesial: Høstsabbat 2026

(27.10.26) Høstsabbat er en eventyrlig reise i doom, hardcore og matall. Todagersfestivalen fortsetter å presentere underskogen av den mørke tunge rocken


Mørke linjer hos Fontaines D.C.

(27.10.26) I 1991 ga Massive Attack ut plata «Blue Lines» som på mange måter etablerte trip hop, og samtidig hadde en tittel som omfavnet melankolien og det mørke. Fontaines D.C. har også, særlig på de to siste platene «Romance» (2024) og nå «Dopamine Chamber», gått i en mørkere, mer industriell bakgate - selv om sola og håpet også viser seg en gang iblant i både musikken og tekstene.


Verdens beste Unni Wilhelmsen

(26.10.26) Unni Wilhelmsen er mye, det er jeg sikker på at alle som har vært i kontakt med henne vil være enig i. Derfor føles det helt naturlig å feire hennes første 30 år som scene- og plateartist på noe såpass offisiøst som en stor teaterscene.


Hip-hop forbrødring med .Paak og Cordae

(24.10.26) Det er ikke alltid livet blir enklere av å få penger på konto og suksess på CV-en. På «Heavy Is the Crown» tar Anderson .Paak og Cordae oss med inn i en verden der luksus, selvtillit og musikalsk overskudd møter familiekonflikter, dårlig samvittighet og voksenlivets mindre glamorøse sider.


Ei gitarplate for mørke høstkvelder

(23.10.26) For ei vakker plate! Et album å nyte – fra første til siste rille.