Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner

Hackedepicciotto i ny innramming

Mange på Facebook fikk vel med seg “Toyah & Robert's Sunday Lunch” gjennom pandemien, der musikerparet Wilcox og Fripp opptrådte til stor glede og mye latter. Danielle de Picciotto og Alexander Hacke var stuck i et Berlin med store antivax/-maske/-pandemiopptøyer, snek seg mellom hjem og studio, og fant ut at de skulle spille coverlåter – sånn for moro skyld.


Hackedepicciotto / Galleri Schaeffers gate 5 / 23.10.22


Sist Danielle de Picciotto hadde utstilling i Oslo var det konsert både på vernissage og sluttdagen, og en akustisk konsert ble det jammen denne gangen også. Alexander med gitaren sin og Danielle med autoharpe, godt plassert midt i galleriet. At tilhørerne satt pris på lockdownhobbyen deres var helt tydelig. Lokalet var stappfullt og applausen ville ingen ende ta.

“Et par låter” ble en times konsert med et herlig assortement coverlåter og morsomme anekdoter innimellom. Det er en kjensgjerning at vi blir eldre - “One More Cup of Coffee” (av Bob Dylan) ble presentert som “dette er det vi drikker mest av nå”. Hvilken fantastisk sang! Jeg har aldri vært noen stor Dylan-fan og denne har gått meg hus forbi, men vakker, utrolig vakker er den!

Det var en flott avslutning av uken. Mens de grafiske trykkene av Mick Harvey og Anita Lane så på, fikk vi oppleve mye deilig søndagsmusikk fra et av de mest spennende musikerparene jeg vet om. Det sies at motsetninger tiltrekker hverandre, og det er Alexander og Danielle det beste beviset på. De hører på vidt forskjellig musikk, spiller instrumenter som ikke egentlig skal passe sammen, men kjemien dem i mellom er utrolig!

Når man ser et band i et stort, stappfullt konsertlokale blir stemningen en del av konsertopplevelsen. Små, intime scener gir en helt annen opplevelse. Både på Kafé Hærverk fredag og i galleriet søndag var det en hyggelig og nesten magisk stemning. Vi var ikke en haug med fremmede, vi hadde noe felles og skravla gikk etter konserten. Neste stopp for dem er København. Sorry dansker, jeg tror de fleste av trykkene til Danielle ble solgt og de aller fleste skivene også.

“With A Little Help From My Friends” (The Beatles) ble avslutningssangen. Det ble noen latterbrøl der, falsk sang for det hører med og et par stopp innimellom og unnskyldning fordi “vi spiller den alltid feil!!!”. Gjør ingenting. Vi var alle venner og latteren var ekte og hjertefølt.

Vi gleder oss allerede stort til neste gang de kommer - kanskje allerede neste år? - for dette har vært en storveis uke. Gode samtaler og herlig musikk, nye venner og inspirasjon, det er det livet handler om! With a little help from my friends!


Del på Facebook | Del på Bluesky

Hackedepicciotto - to musikere, og en haug med instrumenter

(23.10.22) Det er tre dager og tre år siden jeg først hørte om Hackedepicciotto. Det er to dager og tre år siden jeg først hørte dem (digitalt) og ble frelst. Det er en dag og tre år jeg har gledet meg til å se dem live - og de skuffet absolutt ikke!


Det perfekte ritualet - Witch Club Satan

(18.11.26) Witch Club Satan er godt organisert, scenografien er flott og ritualet er godt regissert. Kaotisk kakofoni i en purgatorisk renselsesfest.


Grand Theft Auto: Verdens kanskje mektigste musikkplattform

(18.11.26) Det begynte med biltyverier, politijakter og et knippe radiokanaler. Nesten tre tiår senere har Grand Theft Auto blitt en av populærkulturens mest innflytelsesrike musikalske arenaer. Med GTA VI og den franske elektronikkduoen Justice i spissen er Rockstar Games i ferd med å viske ut grensene mellom spillindustrien og musikkbransjen.


Gudfaren Iommi leverer

(17.11.26) En nyskapende variant av klassisk heavy metal. Av og til trenger man ikke mer for å bli lykkelig.


Macy Gray fra blodfunk til julebord

(17.11.26) Det var utsolgt, forventningene var høye og publikum var mer enn klare for en dose skitten, svett soul og funk. Men Macy Gray hadde tydeligvis andre planer, fordi på Byscenen ble det mer julebord enn funkfest, og en konsert som aldri helt klarte å bestemme seg for om den skulle være en musikalsk opplevelse eller et hyggelig vorspiel til desember.


Det beste fra Skid Row

(16.11.26) Har slike «Best of-skiver» musikalsk verdi? Denne vil jeg absolutt si har livets rett, for remastringa har løftet låtene inn i dette tiåret.


Ane Brun i stilsikker elektronika

(15.11.26) Hun synger om tvil, om tillit, om angst. Om å være vergeløs. Å lytte til Ane Brun føles nærmest som en renselse. Pur nytelse.