Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner Foto: Siri Bjoner

Hackedepicciotto i ny innramming

Mange på Facebook fikk vel med seg “Toyah & Robert's Sunday Lunch” gjennom pandemien, der musikerparet Wilcox og Fripp opptrådte til stor glede og mye latter. Danielle de Picciotto og Alexander Hacke var stuck i et Berlin med store antivax/-maske/-pandemiopptøyer, snek seg mellom hjem og studio, og fant ut at de skulle spille coverlåter – sånn for moro skyld.


Hackedepicciotto / Galleri Schaeffers gate 5 / 23.10.22


Sist Danielle de Picciotto hadde utstilling i Oslo var det konsert både på vernissage og sluttdagen, og en akustisk konsert ble det jammen denne gangen også. Alexander med gitaren sin og Danielle med autoharpe, godt plassert midt i galleriet. At tilhørerne satt pris på lockdownhobbyen deres var helt tydelig. Lokalet var stappfullt og applausen ville ingen ende ta.

“Et par låter” ble en times konsert med et herlig assortement coverlåter og morsomme anekdoter innimellom. Det er en kjensgjerning at vi blir eldre - “One More Cup of Coffee” (av Bob Dylan) ble presentert som “dette er det vi drikker mest av nå”. Hvilken fantastisk sang! Jeg har aldri vært noen stor Dylan-fan og denne har gått meg hus forbi, men vakker, utrolig vakker er den!

Det var en flott avslutning av uken. Mens de grafiske trykkene av Mick Harvey og Anita Lane så på, fikk vi oppleve mye deilig søndagsmusikk fra et av de mest spennende musikerparene jeg vet om. Det sies at motsetninger tiltrekker hverandre, og det er Alexander og Danielle det beste beviset på. De hører på vidt forskjellig musikk, spiller instrumenter som ikke egentlig skal passe sammen, men kjemien dem i mellom er utrolig!

Når man ser et band i et stort, stappfullt konsertlokale blir stemningen en del av konsertopplevelsen. Små, intime scener gir en helt annen opplevelse. Både på Kafé Hærverk fredag og i galleriet søndag var det en hyggelig og nesten magisk stemning. Vi var ikke en haug med fremmede, vi hadde noe felles og skravla gikk etter konserten. Neste stopp for dem er København. Sorry dansker, jeg tror de fleste av trykkene til Danielle ble solgt og de aller fleste skivene også.

“With A Little Help From My Friends” (The Beatles) ble avslutningssangen. Det ble noen latterbrøl der, falsk sang for det hører med og et par stopp innimellom og unnskyldning fordi “vi spiller den alltid feil!!!”. Gjør ingenting. Vi var alle venner og latteren var ekte og hjertefølt.

Vi gleder oss allerede stort til neste gang de kommer - kanskje allerede neste år? - for dette har vært en storveis uke. Gode samtaler og herlig musikk, nye venner og inspirasjon, det er det livet handler om! With a little help from my friends!


Del på Facebook | Del på Bluesky

Hackedepicciotto - to musikere, og en haug med instrumenter

(23.10.22) Det er tre dager og tre år siden jeg først hørte om Hackedepicciotto. Det er to dager og tre år siden jeg først hørte dem (digitalt) og ble frelst. Det er en dag og tre år jeg har gledet meg til å se dem live - og de skuffet absolutt ikke!


Gothindustrialgrungegazemetalcore

(29.10.26) Algoritmene sendte meg forleden til Maria Brink. Det som skulle bli In This Moment ble dannet i 2005 av gitarist Chris Howorth og vokalist Brink, de ga ut debutskiva i 2007 og «Witch» er deres niende skive. De er tydelig inspirert av Nine Inch Nails - i så stor grad at de har gitt ut tre eller fire coverlåter.


Bildespesial: Høstsabbat 2026

(27.10.26) Høstsabbat er en eventyrlig reise i doom, hardcore og matall. Todagersfestivalen fortsetter å presentere underskogen av den mørke tunge rocken


Mørke linjer hos Fontaines D.C.

(27.10.26) I 1991 ga Massive Attack ut plata «Blue Lines» som på mange måter etablerte trip hop, og samtidig hadde en tittel som omfavnet melankolien og det mørke. Fontaines D.C. har også, særlig på de to siste platene «Romance» (2024) og nå «Dopamine Chamber», gått i en mørkere, mer industriell bakgate - selv om sola og håpet også viser seg en gang iblant i både musikken og tekstene.


Verdens beste Unni Wilhelmsen

(26.10.26) Unni Wilhelmsen er mye, det er jeg sikker på at alle som har vært i kontakt med henne vil være enig i. Derfor føles det helt naturlig å feire hennes første 30 år som scene- og plateartist på noe såpass offisiøst som en stor teaterscene.


Hip-hop forbrødring med .Paak og Cordae

(24.10.26) Det er ikke alltid livet blir enklere av å få penger på konto og suksess på CV-en. På «Heavy Is the Crown» tar Anderson .Paak og Cordae oss med inn i en verden der luksus, selvtillit og musikalsk overskudd møter familiekonflikter, dårlig samvittighet og voksenlivets mindre glamorøse sider.


Ei gitarplate for mørke høstkvelder

(23.10.26) For ei vakker plate! Et album å nyte – fra første til siste rille.