Halvveis, Susanne Sundfør

Susanne Sundfør har gifta seg og blitt mamma – og synger om sin nye tilværelse. Denne gangen når hun dessverre bare svært sjelden opp til sitt potensiale som popkomponist og –utøver.


På sitt beste er Sundfør kjent for sin unike evne til å skrive sanger – og ikke minst refreng – som nær sagt bokstavelig talt tar deg til himmels. Du har helt sikkert hørt «White Foxes». Da er hun like uimotståelig som Anne Grete Preus var da hun skreiv «Når himmelen faller ned».

«blómi»? Det er et norrønt ord som betyr å blomstre. Det har ganske sikkert med det å bli mor å gjøre. Tittelkuttet er fint, og André Rolighetens tenorsaksofon sender tankene til samarbeidet mellom saksofonisten Charles Lloyd og vokalisten.

På tale om musikere – Sundfør har selskap med et definitivt A-lag. Nikolai Hængsle (bass), Gard Nilssen (trommer), Jørgen Træen (synth/programmering) og Ståle Storløkken (tangenter) lar seg ikke invitere i studio uten at opphavskvinnen har noe å melde. Erlend Vikens gjestespill på hardingfele er også vellykka.

Men det er noe med helheten. Noe med det gamle og veldig gode slagordet «kill your darlings». Jeg kan selvfølgelig ikke garantere for menneskeheten som sådan, men jeg tror ikke det er veldig mange som forstår åpninga og slutten – der Eline Monrad Vistven resiterer tyske tekster til elektronisk akkompagnement.

I «Fare Thee Well» nærmer Sundfør seg gospel, hvilket kler henne godt. Nå nærmer hun seg himmelen igjen. Og singelen «Alyosha» er Susanne Sundfør på sitt aller, aller beste. Hun mer enn hinter til Joni Mitchell – «dog eat dog» - men kunne (hvis hun ville) gjort denne sangen enda mer lett tilgjengelig.

Jeg forventer på ingen måte at Susanne Sundfør skal lytte til mine innvendinger, men her kunne hun hatt godt av å holde seg til tradisjonell pop-oppskrift – to vers og refreng og bridge etc. Et kommers-kurs hos Elton John? Men for all del. Denne sangen har strengt tatt det aller meste. Fenomenalt fint, låter det.

Burde hun kanskje heller gitt ut en EP? Ja, etter min mening. Men Susanne Sundfør er helt sikkert glad for at hun ikke befinner seg i mitt hode. Og i live-sammenheng vil dette temmelig sikkert fungere ypperlig, hvis hun våger å framføre «blómi» i sin helhet. Så kan hun jo spille sine tidligere hits som ekstranumre.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Bortimot komplett? OK

(26.03.12) Hun er ambisiøs. Noen vil si overambisiøs. Jeg er i så fall uenig. Susanne Sundfør er på vei i retning noe stort.


Spellemannsprisen 2010: Sundfør trekker seg

(20.01.11) Etter å ha vunnet Spellemannsprisen i 2007 for debutplaten sin takket hun med å si "Jeg er først og fremst artist — og ikke først og fremst kvinne". Nå ønsker hun å trekke seg fra årets nominasjon som "Beste kvinnelige artist" for "The Brothel".


Susanne Sundfør: Mørkets Prinsesse

(17.09.10) (Kolbotn/PULS): En nesten fullsatt Kolben tok i mot Susanne Sundfør onsdag, som kvitterte med en forestilling med elektronikken i høysetet.


Susanne Sundfør: The Brothel

(19.03.10) En samlet norsk musikkpresse ble snudd på hodet av snaue minuttet med "The Brothel" som ble sluppet tidligere i vinter. Nå er hele albumet her, og vi er godt plantet i "annerledes-land".


Vinnerne av Spellemannprisen 2007

(03.02.08) Hellbillies og Madcon stakk av med to priser hver under prisutdelingen lørdag kveld. En velfortjent pris gikk også til Robert Burås sitt My Midnight Creeps i kategorien "Rock".


Susanne Sundfør: Susanne Sundfør

(23.03.07) Hun avslutter med en cabaret-sang som ville sklidd like fint inn i "Tolvskillingsoperaen" (Kurt Weill, 1929) som "Chess" (Ulvaeus/Andersson, 1984). Susanne Sundfør er med andre ord ikke på noe vis moderne. Men flink, det er hun!


Magisk kveld med Alessandro Cortini

(18.09.26) Seks ganger har jeg hatt gleden av å se Alessandro Cortini live. Fem runder med Nine Inch Nails (første gang jeg så dem var uten han) og nå på Rockefeller som solo artist. Hele «NATI INFINITI» (2024) skulle vi få servert denne kvelden.


Westside Cowboy – herlig tradisjonelt

(17.09.26) De pløyer ikke ny mark, men forvalter den enkle tradisjonsrocken på elegant vis.


Macklemore og Ed Sheeran - hva nå?

(16.09.26) Macklemore er ute av Ed Sheerans amerikanske stadionturné etter sine uttalelser om Palestina. Nå har flere andre artister forlatt turneen i solidaritet. Det som skulle være en av årets største popturneer har utviklet seg til en konflikt om kunstnerisk frihet, politiske ytringer, og hvem som egentlig bestemmer hva som kan sies fra en konsertscene.


The Jayhawks garanterer for kvalitet

(15.09.26) Det er ikke veldig mange som utøver voksen-pop på så elegant vis som The Jayhawks.


Hiromi - pianist av en annen verden

(13.09.26) Hun kan få deg hekta på selve pianospillet. Det er noe nesten utenomjordisk over måten hun angriper instrumentet på.


The Meffs til topps på Pstereo!

(11.09.26) Pstereo ser ut til å være i ferd med å "finne seg sjæl". Unge og ukjente band og navn dominerer.