De er nærmest ubeskrivelig flinke, Knut Buen & Sigmund Groven

Langfredag – den stilleste dagen i hele året. Da anbefaler jeg Knut Buen og Sigmund Groven.


For tre år siden anmeldte vi «The Sound Of Telemark i mildt sagt rosende vendinger. Her kommer oppfølgeren, og det er bare å bøye seg i støvet, nok en gang.

«Kjenslevev» er en samling nyskrevne dikt, musikalsk presentert som en blanding av stev og salmer. Alle tekstene er signert Knut Buen, mens de fleste melodiene er skrevet av Sigmund Groven. To hedersmenn i norsk musikkliv; begge er slått til ridder av 1. klasse av den kongelige norske St. Olavs orden. De er begge fremragende utøvere på henholdsvis munnspill (Groven) og fele (Buen).

På «Kjenslevev» har de fått tonefølge av keyboardisten Kjeil Bjerkestrand og vokalistene Aasmund Nordstoga og Anne Gravir Klykken. Resultatet er at dette bandet – ja, jeg kaller dem et band - framstår som tradisjonalister og pionérer, i én og samme mix.

Knut Buen viser seg også som en glimrende oppleser av egne dikt, som oftest med tonefølge. Og se så, om vi ikke oppe i all stillheten får en slags marsj. «Vanvetvisa» er en sang Lars Klevstrand burde ta en titt på om han vil utvide sitt repertoar.

Liksom vi her i landet tar imot keltisk folkemusikk med åpne armer, er jeg sikker på at dette bandet ville få mang en møtelyd på andre sida av Nordsjøen til å folde sine hender. Og bare nyte øyeblikket.

Dette albumet er vakkert som en påskegudstjeneste i Nidarosdomen. Helsing ein ateist.


Del på Facebook | Del på Bluesky

Et tradisjonelt, likevel originalt julealbum

(20.12.21) Munnspill, sang og orgel? Tvilsomt, spør du meg, men for det første spør du ikke meg - og denne gruppen på tre gjør all tvil til skamme.


Gratulerer med dagen, Sigmund Groven!

(16.03.21) Sigmund Groven har en lang og fargerik karriere som kunstner, musiker, komponist og som munnspilltrollmann i Heddals urnorske omgivelser - og det som ikke er skrevet om ham er neppe verd å nevne. Men i dag fyller han 75 - og det er verdt en feiring!


The Sound of Telemark

(19.10.20) Sigmund Groven, Knut Buen og Anne Gravir Klykken har slått sine instrumenter og stemme sammen – og lagt sine tanker, ideer og spill ut til oss.


Ihsahn - Pharos

(20.09.20) På EP´er hender det ofte at etablerte artister gir ut noe helt annet enn det som er forventet, og resultatet er ofte fantastisk kult og annerledes. Ihsahn er en av grunnleggerne av black metal, og har gjort nettopp det: laget noe absolutt helt annet enn det som var forventet, men en stor og interessant utgivelse er det dessverre ikke.


Ida Maria: FUCK YOUR SMOOTHIE!

(26.09.25) Genre er uansett overflødig når det gjelder Ida Maria. Musikken hennes er energisk, provoserende, behagelig, underholdende.


Elektronisk støy og skjønnhet fra Melt Motif

(25.09.25) Melt Motif, lokalisert i Bergen og São Paulo, Brasil, er ute med sitt tredje studioalbum, «Feeding the Error». Det leveres et mørkt og stemningsfullt album der minimalistiske melodier og industrielle element smelter sammen til en intens og hypnotisk lytteropplevelse.


Mimi Webb - vokser ved hver gjennomlytting

(24.09.25) Så kom den endelig - den vriene andreskiva til Mimi Webb, som har rukket å bli 25 år gammel siden sist. «Jeg hadde ei ferdig skive klar, men orket ikke tanken på å fremføre de låtene live i to år, så jeg begynte på nytt» - lettere parafrasert fra min side, men uttalelsen er god.


Hurra for Malin Pettersen!

(23.09.25) Malin Pettersen tar rennafart, og passerer portene mellom forskjellige popmusikalske uttrykk i super-G-tempo. Fenomenalt, Malin!


The Rasmus - genial poprockmetall

(22.09.25) The Rasmus vender alt i den store, varme jerngryta. Og når popen skinner gjennom litt tyngre metall, da blir jeg grådig glad!


Beste NIN-skive på atten år

(21.09.25) Tidvis så klassisk Nine Inch Nails at jeg må klype meg i armen. Jeg er allerede småforelsket igjen.