The Sound of Telemark

Sigmund Groven, Knut Buen og Anne Gravir Klykken har slått sine instrumenter og stemme sammen – og lagt sine tanker, ideer og spill ut til oss.


Det skal vi være svært glade for mens vi sitter og lytter til en del av Telemarks musikkultur, spilt og sunget av musikere som har et langt liv og erfaring bak seg.

Det er ikke første eller tolvte gangen jeg er i kontakt med Norges musikk; mine oldefedre og flere slektninger var nordtrønderske komponister og spelemenn.

Grovens løsslupne arrangement av «Bruremarsjen fra Seljord» bringer tiden tilbake til filmen «Trysil Knut». Jeg pleide å synge marsjen hver gang det gikk litt bratt i bakkene, den reddet meg og skiene mer enn en gang!

Det går mange tanker gjennom hode og kropp i tiden mellom spor 1 og 16 på platen, og like mange spørsmål dukker opp. Er det virkelig bare tre mennesker foran mikrofonene, eller har de lagt på litt ekstra som krydder? Hva med jenta som synger, hun er telemarking får vi vite, og hun har tydeligvis forstått både timing, stemmemodulasjon, rytmikk og litt spesielle skalaforekomster - og sangprestasjonene gjør platen fullverdig.

Jeg får vite at to små obligatstemmer er lagt til, ellers er alt nøyaktig som det ble spilt «live».

Knut Buen lar ikke fiolinene dominere, de kommer til syne med sine mørke og dype, men samtidig myke og litt hemmelige toner som gjør det lett for Grovens små improvisasjoner i blant. Og hvordan klarer han å få en regnbueklang av farger ut av det vesle hornet? Vel, han gjør nå det en gang - for fele og harmonika er ikke en kombinasjon hvem som helst ville satset på. Men her oppstår det en symbiose så sterk at jeg noen ganger spoler tilbake for å ha hørt riktig!

Jeg måtte lytte noen ganger på «Oskeladden» og gikk til slutt bort til pianoet for å prøve å spille den, men det ble fullstendig mislykket. Det fantes ikke spor av autentisitet i spillet mitt mens musikken på platen viser ektheten i telemarkmusikken. Den er uanstrengt, vakker og spennende.

Groven har selv tatt hånd om produksjonen. Han lar stemme og instrumenter klinge fullt, uten å skjønnmale noe som helst. Det gjør det lettere å oppfatte detaljer i et samspill hvor rusk og tilfeldigheter er borte, og som gir musikken Telemarkens luft under vingene.

De må ha vært gode venner de tre, venner til å tenke likt i spill - og også utførelse!

Ord på et ark kan ikke si så mye, det må lyttes, PULS legges vekk og la stillheten senke den roen som skal til for å nyte et lite praktverk av Telemarksmusikk.

Et lite råd: Ikke hør alt på en gang, da går dere vill i skogen, men treffer neppe Huldra …


Del på Facebook | Del på Bluesky

De er nærmest ubeskrivelig flinke, Knut Buen & Sigmund Groven

(07.04.23) Langfredag – den stilleste dagen i hele året. Da anbefaler jeg Knut Buen og Sigmund Groven.


Et tradisjonelt, likevel originalt julealbum

(20.12.21) Munnspill, sang og orgel? Tvilsomt, spør du meg, men for det første spør du ikke meg - og denne gruppen på tre gjør all tvil til skamme.


Gratulerer med dagen, Sigmund Groven!

(16.03.21) Sigmund Groven har en lang og fargerik karriere som kunstner, musiker, komponist og som munnspilltrollmann i Heddals urnorske omgivelser - og det som ikke er skrevet om ham er neppe verd å nevne. Men i dag fyller han 75 - og det er verdt en feiring!


Ihsahn - Pharos

(20.09.20) På EP´er hender det ofte at etablerte artister gir ut noe helt annet enn det som er forventet, og resultatet er ofte fantastisk kult og annerledes. Ihsahn er en av grunnleggerne av black metal, og har gjort nettopp det: laget noe absolutt helt annet enn det som var forventet, men en stor og interessant utgivelse er det dessverre ikke.


Vintermåne: Vintermåne

(21.03.02) Det er ikke noe spesielt nytt at norske musikanter fra ymse sjangre tar for seg store deler av toneskatten vår og setter sitt eget preg på den. Det ferske bandet Vintermåne har gått ned i deler av folketone- og salmeskatten og satt sitt bumerke på den - og har gjort det med bravur.


Evan Dando i krigshumør

(04.09.25) The Lemonheads på John Dee var akkurat så løst og oppriktig man kunne forestille seg. Men konserten ble avsluttet med at bandleder Evan Dando æresskjelte både eieren av Rockefeller og publikum!


En lun Cooder-oppvisning av Frode Alnæs

(02.09.25) Har du det kanskje sånn som meg, at det er noen artister du rett og slett føler velbehag i lag med? Går det an å bli sinna på Frode Alnæs, liksom?


En höjdare fra My Morning Jacket

(01.09.25) Et album proppfullt av slitesterk pop/rock.


Sabrina Carpenter stirrer oss rett i fleisen

(30.08.25) Sabrina Carpenter provoserer, forfører og parodierer. Hun er i ferd med å skrive seg inn i pophistorien på egne, småfreidige premisser. Og for et cover hun leverer!


MonoNeon og hans bestemor i vellykket samarbeid

(28.08.25) MonoNeon er kjent som en kompromissløs bassist, funk-disippel og lydkunstner. Med Crusty Neon Missionary Baptist Church åpner han et mer personlig kapittel. Sammen med bestemoren, Grandma Liz, som lever med demens, har han laget et album som blander funk, gospel og familiehistorie på en sårbar og ærlig måte.


Gjennomtenkt spontanitet hos Lukka Lag

(27.08.25) Et dramatisk landskap, fullt av plutselige stopp og teatralske snuoperasjoner.