Foto: Per-Otto Oppi Christiansen Foto: Per-Otto Oppi Christiansen Foto: Per-Otto Oppi Christiansen Foto: Per-Otto Oppi Christiansen Foto: Per-Otto Oppi Christiansen Foto: Per-Otto Oppi Christiansen Foto: Per-Otto Oppi Christiansen Foto: Per-Otto Oppi Christiansen Foto: Per-Otto Oppi Christiansen Foto: Per-Otto Oppi Christiansen Foto: Per-Otto Oppi Christiansen Foto: Per-Otto Oppi Christiansen Foto: Per-Otto Oppi Christiansen Foto: Per-Otto Oppi Christiansen Foto: Per-Otto Oppi Christiansen Foto: Per-Otto Oppi Christiansen Foto: Per-Otto Oppi Christiansen Foto: Per-Otto Oppi Christiansen Foto: Per-Otto Oppi Christiansen Foto: Per-Otto Oppi Christiansen Foto: Per-Otto Oppi Christiansen Foto: Per-Otto Oppi Christiansen Foto: Per-Otto Oppi Christiansen Foto: Per-Otto Oppi Christiansen Foto: Per-Otto Oppi Christiansen Foto: Per-Otto Oppi Christiansen Foto: Per-Otto Oppi Christiansen

Viagra Boys satte Rockefeller på hodet

Noen ganger er musikk først og fremst - PARTY!


Viagra Boys / Rockefeller / 30.03.23


"Om du ikke liker jazz, kommer du til å like Viagra Boys, de spiller jazz for folk som deg!" var det noen som sa til meg i fjor en gang. Tror kanskje de bare hadde sett at forrige skiva het "Welfare Jazz" og at de har med saksofonist. Eller kanskje dette rett og slett er svensk frijazz? Uansett måtte jeg benytte meg av anledningen da de gjestet Rockefeller!

Vokalist Sebastian Murphy tusler ut på scenen, drar umiddelbart av seg t-skjorta og viser frem en rimelig tatovert overkropp med imponerende ølmage. "Sist vi spilte i Oslo var jeg en sylslank unggutt, ikke som nå" - sjølironi har han nok av, den godeste Seb!

Dog er jeg litt usikker på akkurat det, siden det var sjette konserten i Oslo på syv år. Jeg blir også stadig mer usikker på dette med jazzelementet, men så kommer heldigvis Oscar Carls ut med en saksofon. Og gitar. Og shorts. Smart trekk, for det er rimelig varmt på Rockefeller – det er helt utsolgt, svetten har begynt å renne fra barrikadene og de har ikke begynt å spelle enda.

Og ja, Viagra Boys speller. Dette er ikke spilling. "Progpostpønk" eller hva man nå kaller det, dette er råkk med stor Å og litervis med øl. Dette er slaskete og rølpa så det holder, og de deler garantert fanskaren med Turboneger. Ute på terrassen står det en kar og pisser ved siden av den åpne døra til urinalet. Det renner over av øl overalt. Folk brøler til hverandre. Promilla er høy og man kan nesten bli full av å puste inn svettedampen.

Greia er, jeg digger Turbo. Jeg har digga Turbo live siden første gangen jeg så dem, på slutten av 80-tallet på NOVA-festivalen, og dermed digger jeg Viagra Boys. Det svinger. Det danses i tre etasjer. Dette er knall underholdning. Carls drar frem saxen og der var det en saxsolo gitt, det låt faktisk rimelig jazzaktig! Så da hadde hvemdetnåvar som sa de spelte jazz litt rett. Postprogpønkjazz?

Dette er partymusikk, stemninga kræsjer i taket og det er litt samme vibbene som da Gogol Bordello gjestet Rockefeller i fjor sommer.

Viagra Boys er nesten et lite hakk bedre enn Turbo. Nesten. Det er jevnt over mer melodisk og litt mindre støyete, men for meg mangler de store hitsa. Dette kan selvfølgelig skyldes at jeg ikke har hørt noe særlig på dem tidligere, men selv med et jevnt høyt nivå på låtmaterialet bør det være ei låt eller to som stikker seg ut som FIFANDETTESKALJEGHØREMERPÅ!

Uten at det ødela konsertopplevelsen. Det er så greit med band der du vet hva du får. Helt upretensiøs råkk som gjør narr av teitinger.

Til deg som gikk glipp av konserten i går, lager de sjitkule musikkvideoer som står i bra stil til sjitkule låter. Og de kommer sikkert tilbake neste år, så da har du god tid til å finne ut at kanskje du også liker svensk frijazz?

Setliste: Ain't No Thief, Ain't Nice, Punk Rock Loser, Baby Criminal, Slow Learner, Big Boy, Cold Play, Liquids, Troglodyte, Sports, Shrimp Shack, Return to Monke, Worms


Del på Facebook | Del på Bluesky

Ujevnt denne gang, Viagra Boys

(14.12.25) Viagra Boys er fortsatt noe av det heteste du kan se på skandinaviske konsertscener. Søndag 7. desember gjorde de Sentrum Scene i Oslo til sin personlige lekegrind. Deres rene galskap, satire, fengende riff og lekne tilnærming gjør dem til et spektakulært skue som folk reiser langt for å se - og de innfrir alltid på et vis.


Bildespesial: Viagra Boys på Øyafestivalen

(12.08.23) Viagra Boys kommer fra Stockholm. Og er alt annet enn et boyband! Potent punk!


Viagra Boys er klar for store oppgaver

(26.01.21) Viagra Boys sender kanskje tankene i retning et potent Pet Shop Boys? Sannheten ligger uendelig langt unna. «Welfare Jazz»? Nei, dette er heller ikke jazz.


Hvilken triumf, Karin Krog!

(02.02.26) Har hun noen gang sunget bedre? Jeg tillater meg å tvile. Karin Krogs «Tomorrow’s Yesterday» er en sangskatt av de sjeldne.


Lucinda Williams hever røsten

(01.02.26) Snakk om å finne tidsånden, være i takt med sin samtid. Lucinda Williams blir ikke invitert til Det hvite hus så lenge Donald J. Trump holder hus i 1600 Pennsylvania Avenue NW.


Elvelangs, med pedal steel

(31.01.26) I det musikalske vokabularet fins et ord som heter programmusikk. Det betyr ofte at musikken framkaller bilder av naturen og alle dens fenomener for lytteren. Du skjønner at vi befinner oss i iskaldt farvann når du hører musikken til «Orions belte», eller hva? Til tonene av «Langeleik» strømmer elvene, sakte.


En konsert med Fights går fort unna!

(29.01.26) Kom deg på neste konsert. Du er herved advart: Jeg kan love deg en kveld proppfull av energi, gode låter og heidundrandes moro.


Knall kveld med "Tour de Force"

(29.01.26) Rock på trompet? Tanken er så absurd at jeg bare måtte forsøke, mener Ole Edvard Antonsen. Resultatet ble «Tour de Force», en eventyrlig platesuksess som i 1992 befant seg i godt over 100.000 norske hjem!


Støy med sarte melodier - Foetus

(27.01.26) Årets første skive er herved kjøpt. Lenge har det versert rykter om ny Foetus-skive og jeg har ventet i spenning. At den utelukkende skulle komme på Bandcamp hadde jeg ikke fått med meg, men etter å ha hørt førstelåta bare måtte jeg handle litt.