Foto: Per-Otto Oppi Christiansen Foto: Per-Otto Oppi Christiansen Foto: Per-Otto Oppi Christiansen Foto: Per-Otto Oppi Christiansen Foto: Per-Otto Oppi Christiansen Foto: Per-Otto Oppi Christiansen Foto: Per-Otto Oppi Christiansen Foto: Per-Otto Oppi Christiansen Foto: Per-Otto Oppi Christiansen Foto: Per-Otto Oppi Christiansen Foto: Per-Otto Oppi Christiansen Foto: Per-Otto Oppi Christiansen Foto: Per-Otto Oppi Christiansen Foto: Per-Otto Oppi Christiansen Foto: Per-Otto Oppi Christiansen Foto: Per-Otto Oppi Christiansen Foto: Per-Otto Oppi Christiansen Foto: Per-Otto Oppi Christiansen Foto: Per-Otto Oppi Christiansen Foto: Per-Otto Oppi Christiansen Foto: Per-Otto Oppi Christiansen Foto: Per-Otto Oppi Christiansen Foto: Per-Otto Oppi Christiansen Foto: Per-Otto Oppi Christiansen Foto: Per-Otto Oppi Christiansen Foto: Per-Otto Oppi Christiansen Foto: Per-Otto Oppi Christiansen

Viagra Boys satte Rockefeller på hodet

Noen ganger er musikk først og fremst - PARTY!


Viagra Boys / Rockefeller / 30.03.23


"Om du ikke liker jazz, kommer du til å like Viagra Boys, de spiller jazz for folk som deg!" var det noen som sa til meg i fjor en gang. Tror kanskje de bare hadde sett at forrige skiva het "Welfare Jazz" og at de har med saksofonist. Eller kanskje dette rett og slett er svensk frijazz? Uansett måtte jeg benytte meg av anledningen da de gjestet Rockefeller!

Vokalist Sebastian Murphy tusler ut på scenen, drar umiddelbart av seg t-skjorta og viser frem en rimelig tatovert overkropp med imponerende ølmage. "Sist vi spilte i Oslo var jeg en sylslank unggutt, ikke som nå" - sjølironi har han nok av, den godeste Seb!

Dog er jeg litt usikker på akkurat det, siden det var sjette konserten i Oslo på syv år. Jeg blir også stadig mer usikker på dette med jazzelementet, men så kommer heldigvis Oscar Carls ut med en saksofon. Og gitar. Og shorts. Smart trekk, for det er rimelig varmt på Rockefeller – det er helt utsolgt, svetten har begynt å renne fra barrikadene og de har ikke begynt å spelle enda.

Og ja, Viagra Boys speller. Dette er ikke spilling. "Progpostpønk" eller hva man nå kaller det, dette er råkk med stor Å og litervis med øl. Dette er slaskete og rølpa så det holder, og de deler garantert fanskaren med Turboneger. Ute på terrassen står det en kar og pisser ved siden av den åpne døra til urinalet. Det renner over av øl overalt. Folk brøler til hverandre. Promilla er høy og man kan nesten bli full av å puste inn svettedampen.

Greia er, jeg digger Turbo. Jeg har digga Turbo live siden første gangen jeg så dem, på slutten av 80-tallet på NOVA-festivalen, og dermed digger jeg Viagra Boys. Det svinger. Det danses i tre etasjer. Dette er knall underholdning. Carls drar frem saxen og der var det en saxsolo gitt, det låt faktisk rimelig jazzaktig! Så da hadde hvemdetnåvar som sa de spelte jazz litt rett. Postprogpønkjazz?

Dette er partymusikk, stemninga kræsjer i taket og det er litt samme vibbene som da Gogol Bordello gjestet Rockefeller i fjor sommer.

Viagra Boys er nesten et lite hakk bedre enn Turbo. Nesten. Det er jevnt over mer melodisk og litt mindre støyete, men for meg mangler de store hitsa. Dette kan selvfølgelig skyldes at jeg ikke har hørt noe særlig på dem tidligere, men selv med et jevnt høyt nivå på låtmaterialet bør det være ei låt eller to som stikker seg ut som FIFANDETTESKALJEGHØREMERPÅ!

Uten at det ødela konsertopplevelsen. Det er så greit med band der du vet hva du får. Helt upretensiøs råkk som gjør narr av teitinger.

Til deg som gikk glipp av konserten i går, lager de sjitkule musikkvideoer som står i bra stil til sjitkule låter. Og de kommer sikkert tilbake neste år, så da har du god tid til å finne ut at kanskje du også liker svensk frijazz?

Setliste: Ain't No Thief, Ain't Nice, Punk Rock Loser, Baby Criminal, Slow Learner, Big Boy, Cold Play, Liquids, Troglodyte, Sports, Shrimp Shack, Return to Monke, Worms


Del på Facebook | Del på Bluesky

Bildespesial: Viagra Boys på Øyafestivalen

(12.08.23) Viagra Boys kommer fra Stockholm. Og er alt annet enn et boyband! Potent punk!


Viagra Boys er klar for store oppgaver

(26.01.21) Viagra Boys sender kanskje tankene i retning et potent Pet Shop Boys? Sannheten ligger uendelig langt unna. «Welfare Jazz»? Nei, dette er heller ikke jazz.


Bånn pinne med Clutch

(01.12.25) Handlekraftig musikalitet karakteriserte den nesten halvannen time lange konserten med Germantown, Maryland-bandet Clutch. Rungende, voldsom energisk blues-derivert tung rock strømmet ut med overbevisende kraft mens den svært karismatiske vokalisten Neil Fallon dirigerte publikum med like kommanderende sikkerhet. Muskuløs, maskulin stoner-rock med et herlig groove.


Jonas Fjeld setter fra seg bagen

(01.12.25) Dammen-folket kan ikke få nok av sin trubadur. Nå blir det ekstrakonsert på Bragenes torg, dagen før den siste - og største - konserten han noen gang har gjort som turnerende musiker.


Funk til du dør!

(01.12.25) Om du ikke visste bedre, kunne du tro du var invitert på en jam i Prince-fabrikken. The Bump Squad er funk, og atter funk. Men The Bump Squad er et heilnorsk orkester!


GrowN - og Purple og Marillion

(29.11.25) Vi ønsker mer aktivitet framover, både på scene og i studio.


Finland har så mye mer enn bare tusen sjøer!

(26.11.25) Fra ren dødmetall til mer gothdeathdoom og videre i retning av synthproggothdeathdoom og forbi ...


Ren konsertmagi, Dirty Loops

(26.11.25) Noen konserter treffer deg i mellomgulvet. Andre treffer deg rett i hjernen og rister rundt på alt du trodde du visste om popmusikk. Dirty Loops på Byscenen gjorde begge deler, med et smil, et glimt i øyet og en musikalitet som får vanlig dødelige musikere til å vurdere ny karriereplan.