Viagra Boys er klar for store oppgaver

Viagra Boys sender kanskje tankene i retning et potent Pet Shop Boys? Sannheten ligger uendelig langt unna. «Welfare Jazz»? Nei, dette er heller ikke jazz.


Stockholmsekstetten kom sammen i 2015, og debuterte med «Street Worms» i 2018. De spiller hva jeg velger å kalle progressiv rock. Passe slaskete og passe post-punk-aktig. Men hyppig bruk av synth og en tenorsax gjør lydbildet – progressivt.

De feier i gang med «Ain’t Nice»:

Du skjønner at vokalisten Sebastian Murphy har noe å gjøre med en mikrofon i hånda? Han synger aldri pent, men stemmen hans er effektfull. Intet nytt i rockens historie akkurat, men Murhpy er virkelig oppsiktsvekkende god. Han har mye til felles med Helge Gaarder.

De skriver så å si alt sitt materiale sjøl, men gir oss en kostelig cover av John Prines «In Spite of Ourselves». Prine hadde med seg Iris DeMent i denne sjølironiske country-teksten. Viagra Boys har fått med seg Amy Tyler (Amy & The Sniffers) i noe som ligner en karaoke-versjon. Ganske morsomt, syns jeg:

I «Feel Alive» går Sebastian Murhpy selveste Tom Waits i næringa, korrekt kompa av et elendig piano og fløyte som ikke akkurat er Ian Anderson. Men i "To the Country" bruker Viagra Boys sin saksofonist nøyaktig sånn som David Bowie brukte Donny McCaslin i sin avskjed.

Bra plate!

VIAGRA BOYS
Welfare Boys
Year0001


Del på Facebook | Del på Bluesky

Ujevnt denne gang, Viagra Boys

(14.12.25) Viagra Boys er fortsatt noe av det heteste du kan se på skandinaviske konsertscener. Søndag 7. desember gjorde de Sentrum Scene i Oslo til sin personlige lekegrind. Deres rene galskap, satire, fengende riff og lekne tilnærming gjør dem til et spektakulært skue som folk reiser langt for å se - og de innfrir alltid på et vis.


Bildespesial: Viagra Boys på Øyafestivalen

(12.08.23) Viagra Boys kommer fra Stockholm. Og er alt annet enn et boyband! Potent punk!


Viagra Boys satte Rockefeller på hodet

(31.03.23) Noen ganger er musikk først og fremst - PARTY!


Stones Throw låter fortsatt som framtiden

(06.10.26) I 2026 fyller verdens kanskje mest elskelige plateselskap 30 år. Har du ennå ikke oppdaget det, er tiden definitivt inne.


En forsmak - The Impossible Green

(05.10.26) The Impossible Green lager enkel, lytteverdig, "så komplisert at det høres enkelt ut"-musikk.


Meshell Ndegeocello strekker i fortiden

(04.10.26) Meshell Ndegeocello river klassikerne fra hverandre, og bygger dem opp på nytt.


Europe, as - for ei gladskive!

(03.10.26) Stemmen til Tempest er enorm og Norums fingre produserer de råeste, tøffeste og mest intense riffene. Her finnes ikke én kjedelig eller intetsigende låt.


GURO graver seg ned til røttene

(02.10.26) Ti år etter debutalbumet "Du har mæ" er GURO tilbake med sitt andre studioalbum. Roots er en tittel som sitter usedvanlig godt, for dette er en plate som både musikalsk og tematisk graver i røttene, både i familie, kjærlighet og tilhørighet.


brenn. - er de kanskje litt forsiktige?

(30.09.26) Pønk, pop og rock. Sjarmen er der fortsatt, og de skjønner åpenbart godt hva de holder på med.