Viagra Boys er klar for store oppgaver

Viagra Boys sender kanskje tankene i retning et potent Pet Shop Boys? Sannheten ligger uendelig langt unna. «Welfare Jazz»? Nei, dette er heller ikke jazz.


Stockholmsekstetten kom sammen i 2015, og debuterte med «Street Worms» i 2018. De spiller hva jeg velger å kalle progressiv rock. Passe slaskete og passe post-punk-aktig. Men hyppig bruk av synth og en tenorsax gjør lydbildet – progressivt.

De feier i gang med «Ain’t Nice»:

Du skjønner at vokalisten Sebastian Murphy har noe å gjøre med en mikrofon i hånda? Han synger aldri pent, men stemmen hans er effektfull. Intet nytt i rockens historie akkurat, men Murhpy er virkelig oppsiktsvekkende god. Han har mye til felles med Helge Gaarder.

De skriver så å si alt sitt materiale sjøl, men gir oss en kostelig cover av John Prines «In Spite of Ourselves». Prine hadde med seg Iris DeMent i denne sjølironiske country-teksten. Viagra Boys har fått med seg Amy Tyler (Amy & The Sniffers) i noe som ligner en karaoke-versjon. Ganske morsomt, syns jeg:

I «Feel Alive» går Sebastian Murhpy selveste Tom Waits i næringa, korrekt kompa av et elendig piano og fløyte som ikke akkurat er Ian Anderson. Men i "To the Country" bruker Viagra Boys sin saksofonist nøyaktig sånn som David Bowie brukte Donny McCaslin i sin avskjed.

Bra plate!

VIAGRA BOYS
Welfare Boys
Year0001


Del på Facebook | Del på Bluesky

Ujevnt denne gang, Viagra Boys

(14.12.25) Viagra Boys er fortsatt noe av det heteste du kan se på skandinaviske konsertscener. Søndag 7. desember gjorde de Sentrum Scene i Oslo til sin personlige lekegrind. Deres rene galskap, satire, fengende riff og lekne tilnærming gjør dem til et spektakulært skue som folk reiser langt for å se - og de innfrir alltid på et vis.


Bildespesial: Viagra Boys på Øyafestivalen

(12.08.23) Viagra Boys kommer fra Stockholm. Og er alt annet enn et boyband! Potent punk!


Viagra Boys satte Rockefeller på hodet

(31.03.23) Noen ganger er musikk først og fremst - PARTY!


Gothindustrialgrungegazemetalcore

(29.10.26) Algoritmene sendte meg forleden til Maria Brink. Det som skulle bli In This Moment ble dannet i 2005 av gitarist Chris Howorth og vokalist Brink, de ga ut debutskiva i 2007 og «Witch» er deres niende skive. De er tydelig inspirert av Nine Inch Nails - i så stor grad at de har gitt ut tre eller fire coverlåter.


Bildespesial: Høstsabbat 2026

(27.10.26) Høstsabbat er en eventyrlig reise i doom, hardcore og matall. Todagersfestivalen fortsetter å presentere underskogen av den mørke tunge rocken


Mørke linjer hos Fontaines D.C.

(27.10.26) I 1991 ga Massive Attack ut plata «Blue Lines» som på mange måter etablerte trip hop, og samtidig hadde en tittel som omfavnet melankolien og det mørke. Fontaines D.C. har også, særlig på de to siste platene «Romance» (2024) og nå «Dopamine Chamber», gått i en mørkere, mer industriell bakgate - selv om sola og håpet også viser seg en gang iblant i både musikken og tekstene.


Verdens beste Unni Wilhelmsen

(26.10.26) Unni Wilhelmsen er mye, det er jeg sikker på at alle som har vært i kontakt med henne vil være enig i. Derfor føles det helt naturlig å feire hennes første 30 år som scene- og plateartist på noe såpass offisiøst som en stor teaterscene.


Hip-hop forbrødring med .Paak og Cordae

(24.10.26) Det er ikke alltid livet blir enklere av å få penger på konto og suksess på CV-en. På «Heavy Is the Crown» tar Anderson .Paak og Cordae oss med inn i en verden der luksus, selvtillit og musikalsk overskudd møter familiekonflikter, dårlig samvittighet og voksenlivets mindre glamorøse sider.


Ei gitarplate for mørke høstkvelder

(23.10.26) For ei vakker plate! Et album å nyte – fra første til siste rille.