Viagra Boys er klar for store oppgaver

Viagra Boys sender kanskje tankene i retning et potent Pet Shop Boys? Sannheten ligger uendelig langt unna. «Welfare Jazz»? Nei, dette er heller ikke jazz.


Stockholmsekstetten kom sammen i 2015, og debuterte med «Street Worms» i 2018. De spiller hva jeg velger å kalle progressiv rock. Passe slaskete og passe post-punk-aktig. Men hyppig bruk av synth og en tenorsax gjør lydbildet – progressivt.

De feier i gang med «Ain’t Nice»:

Du skjønner at vokalisten Sebastian Murphy har noe å gjøre med en mikrofon i hånda? Han synger aldri pent, men stemmen hans er effektfull. Intet nytt i rockens historie akkurat, men Murhpy er virkelig oppsiktsvekkende god. Han har mye til felles med Helge Gaarder.

De skriver så å si alt sitt materiale sjøl, men gir oss en kostelig cover av John Prines «In Spite of Ourselves». Prine hadde med seg Iris DeMent i denne sjølironiske country-teksten. Viagra Boys har fått med seg Amy Tyler (Amy & The Sniffers) i noe som ligner en karaoke-versjon. Ganske morsomt, syns jeg:

I «Feel Alive» går Sebastian Murhpy selveste Tom Waits i næringa, korrekt kompa av et elendig piano og fløyte som ikke akkurat er Ian Anderson. Men i "To the Country" bruker Viagra Boys sin saksofonist nøyaktig sånn som David Bowie brukte Donny McCaslin i sin avskjed.

Bra plate!

VIAGRA BOYS
Welfare Boys
Year0001


Del på Facebook | Del på Bluesky

Bildespesial: Viagra Boys på Øyafestivalen

(12.08.23) Viagra Boys kommer fra Stockholm. Og er alt annet enn et boyband! Potent punk!


Viagra Boys satte Rockefeller på hodet

(31.03.23) Noen ganger er musikk først og fremst - PARTY!


Ida Maria: FUCK YOUR SMOOTHIE!

(26.09.25) Genre er uansett overflødig når det gjelder Ida Maria. Musikken hennes er energisk, provoserende, behagelig, underholdende.


Elektronisk støy og skjønnhet fra Melt Motif

(25.09.25) Melt Motif, lokalisert i Bergen og São Paulo, Brasil, er ute med sitt tredje studioalbum, «Feeding the Error». Det leveres et mørkt og stemningsfullt album der minimalistiske melodier og industrielle element smelter sammen til en intens og hypnotisk lytteropplevelse.


Mimi Webb - vokser ved hver gjennomlytting

(24.09.25) Så kom den endelig - den vriene andreskiva til Mimi Webb, som har rukket å bli 25 år gammel siden sist. «Jeg hadde ei ferdig skive klar, men orket ikke tanken på å fremføre de låtene live i to år, så jeg begynte på nytt» - lettere parafrasert fra min side, men uttalelsen er god.


Hurra for Malin Pettersen!

(23.09.25) Malin Pettersen tar rennafart, og passerer portene mellom forskjellige popmusikalske uttrykk i super-G-tempo. Fenomenalt, Malin!


The Rasmus - genial poprockmetall

(22.09.25) The Rasmus vender alt i den store, varme jerngryta. Og når popen skinner gjennom litt tyngre metall, da blir jeg grådig glad!


Beste NIN-skive på atten år

(21.09.25) Tidvis så klassisk Nine Inch Nails at jeg må klype meg i armen. Jeg er allerede småforelsket igjen.